Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vilkår for utslipp fra industri og gårdsbruk skjerpes

Industriutslippsdirektivet setter rammer for industriens utslipp til luft, jord og vann. Med utgangspunkt i direktivet utarbeides det såkalte beste tilgjengelige teknikker (BAT) for hver enkelt sektor eller bransje. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse BAT-konklusjonene når det settes vilkår for utslipp. Kommisjonen foreslo denne uken å revidere direktivet og stille strengere krav til tillatelser og unntak. Direktivet utvides til å omfatte nye bransjer, som gruvedrift, batterifabrikker og store gårdsbruk (storfe). Det blir lagt vekt på å støtte banebrytende teknologier og innovative løsninger, for å skape langsiktig sikkerhet for investeringer. Det åpnes for økt offentlig deltakelse i tillatelsesprosesser, og for at det kan søkes om erstatning hvis helsen blir påvirket av brudd på vilkår som er satt i henhold til direktivet.

Kommisjonens forslag til revisjon av industriutslippsdirektivet (IED) ble lagt fram 5. april, som en del av en «pakke», som også inneholder forslag til en ny fluorgassforordning og forslag til en ny ozonforordning.

Forslaget til revisjon av direktivet har som mål å støtte opp om en endring av industrien i retning av null-forurensning gjennom bruk av banebrytende teknologier. Det skal bidra til å nå EUs mål om karbonnøytralitet, økt energieffektivitet, et giftfritt miljø og en sirkulær økonomi. «Ved at modernisere EU's regler for industrielle emissioner nu skabes der sikkerhed om fremtidige regler, som kan være retningsgivende for langsigtede investeringer, øge Europas energi- og ressourceuafhængighed og tilskynde til innovation», uttalte Kommisjonens nestleder Frans Timmermans i pressemeldingen.

Ifølge Kommisjonens Q&A er dette de viktigste endringene:

  • Nasjonale myndigheter blir pålagt å bruke strengere grenseverdier for utslipp når de reviderer tillatelser eller fastsetter nye vilkår. For tiden holder omtrent 80 prosent av tillatelsene seg til de laveste lovlig tillatte verdiene. Unntak skal også strammes inn gjennom en felles metodikk for å tillate unntak, og det vil bli en maksimal tidsperiode på fire år for eventuelle tillatte unntak.
  • Direktivets rammer for forebygging og kontroll av utslipp skal ha et lengere perspektiv og være mer innovativt, blant annet gjennom etableringen av et nytt innovasjonssenter (Innovation Centre for Industrial Transformation and Emissions). For å sikre at de mest avanserte teknologiene brukes og kommer alle i bransjen til gode, vil pionerer som tester nye teknikker dra nytte av et fleksibelt (ikke-BAT-basert) tillatelsessystem. Alle virksomheter som er omfattet av direktivet skal innen 2030 (2034 for gårdsbruk) utarbeide installasjonsspesifikke omstillingsplaner for hvordan de skal nå EUs 2050-mål om nullforurensning, sirkulær økonomi og dekarbonisering.
  • Direktivet skal utvides til å omfatte ny sektorer og flere virksomheter. Nye sektorer er: gruvedrift (metaller, sjeldne jordmetaller og industrimineraler) og store batterifabrikker. I tillegg skal også store gårdsbruk som driver med storfe inngå i direktivet (gris og fjørfe inngår i dagens direktiv). Det foreslås at alle storfe-, svine- og fjørfegårder med over 150 husdyrenheter (LSU) skal omfattes av direktivet. For første gang vil deponering av avfall omfattes av BAT. Også terskelverdien for hvilke virksomheter som omfattes senkes.
  • Det blir økt fokus på energi-, vann- og materialressurseffektivitet og gjenbruk. Kommisjonen vil gjennom forslaget fremme bruk av sikrere og mindre giftige, eller ikke-giftige kjemikalier i industrielle prosesser.
  • Teknikker som skal minske forurensning, skal fungere sammen med teknikker for dekarbonisering. Energieffektivitet vil bli en integrert del av godkjenningen.

Innbyggere og frivillige organisasjoner skal få bedre mulighet til å komme med innspill i nasjonale beslutningsprosesser, hvor det gis tillatelser og vilkår for utslipp. Dette vil gjøre at direktivet er i samsvar med Århus-konvensjonen. EU-portalen European Industrial Emissions Portal skal gi borgere informasjon om hvilke godkjenninger som er gitt og innsikt i hvilke forurensende aktiviteter som finnes i deres nærområder. Ifølge Agence Europe sa EU-kommissær Viriginijus Sinkevičius på pressekonferansen at portalen gir innbyggerne mulighet til å sammenligne, og også i tilfelle en overtredelse, få erstatning.

Muligheten for å kreve og få erstatning kommer fram i en ny artikkel 79a: «Member States shall ensure that, where damage to human health has occurred as a result of a violation of national measures that were adopted pursuant to this Directive, the individuals affected have the right to claim and obtain compensation for that damage from the relevant natural or legal persons and, where appropriate, from the relevant competent authorities responsible for the violation».

Industriutslipp er forurensende stoffer (som svovel- og nitrogenoksider, partikler, metan og tungmetaller) som slippes ut til luft, vann og jord. Dagens industriutslippsdirektiv omfatter ca. 30 000 store industrianlegg og 20 000 store gårdsbruk (svin og fjærfe). De står for over halvparten av Europas utslipp til luft forårsaket av menneskelige aktiviteter. Kommisjonen påpeker at helsekostnadene knyttet til industriutslipp måles i milliarder av euro og hundretusenvis av for tidlige dødsfall hvert år, og at forslaget vil resultere i helsegevinster verdt 7,3 milliarder euro i året.

Forslaget går nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene). Etter at direktivet er vedtatt, har EU-landene 18 måneder på å gjennomføre det i nasjonal lovgivning. Deretter skal de best tilgjengelige teknikkene (BAT) utvikles for bransjer og sektorer – og vedtas av Kommisjonen. Industrien vil ha fire år og landbruket tre år på å etterleve de nye BAT-reglene.

Norsk industri skriver i en pressemelding at de ikke forventer store endringer i norsk forvaltningspraksis dersom Kommisjonens forslag skulle bli vedtatt: «Norske myndigheter har allerede tradisjon for å ta utgangspunkt i de strengeste utslippsgrensene fra EU og krever også som regel at bedriftene har et miljøstyringssystem».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 08.04.2022 10:03
: