De overordnede politiske ambisjonene til Europakommisjonen ledet av Ursula von der Leyen ble lagt frem i 2019. Hvert år vedtar også Kommisjonen et årlig arbeidsprogram med oversikt over de viktigste tiltakene den vil iverksette. Arbeidsprogrammet for 2024 ble omtalt i EU/EØS-nytt 23. oktober 2023. For nærmere informasjon om gjeldende program, se Kommisjonens hjemmeside. Når ny Kommisjon tiltrer etter valget til Europaparlamentet vil et nytt politikkprogram legges frem. Forarbeidet til dette har pågått lenge, jf. EU strategic agenda 2024–2029 og omtale i EU/EØS-nytt 10. januar 2024. Den danske regjeringen informerer i en note til Europaudvalget 3. mai om sine innspill. Her er hovedpunktene:

Europeiske interesser, klimamål, strategisk handelspolitikk og redusert avhengighet
Dokumentet innledes med sikkerhetssituasjonen i Europa: «The EU is facing the greatest geopolitical challenges in the history of the Union, not least in light of Russia's war of aggression against Ukraine. In an uncertain world, we need a strong and resolute EU standing increasingly in its own right.» EU må være mer robust, konkurransedyktig og bedre i stand til å forsvare og fremme europeiske interesser, fremhever den danske regjeringen. Ambisiøse klimamål, mer fornybar energi og en sirkulær økonomi skal bidra til å sikre grønne omstilling, øke energiuavhengigheten og EUs konkurranseevne. En mer strategisk handels- og industripolitikk er nødvendig for å styrke forsyningssikkerheten. I den forbindelse må EU redusere sin strategiske avhengighet og utvikle sin økonomiske, industrielle og teknologiske base. Felles, globale regler for fremvoksende teknologi (KI) må etableres, og Europa må styrke den demokratiske kontrollen av teknologiindustrien. Fri bevegelse av arbeidskraft må baseres på anstendige arbeidsforhold, samt respekt for velfungerende arbeidsmarkedsmodeller.

EU-utvidelse, langsiktige partnerskap og Ukraina
EU trenger sterke ytre grenser og må jobbe for et nytt asylsystem. EU må videre bygge pålitelige og langsiktige partnerskap, spesielt med det globale sør, for å fremme sine interesser. Utvidelsen må gjøre EU sterkere: «We should not lower the bar for accession but ensure the necessary support in order for countries to become ready for membership.» EU må fortsette sin politiske, økonomiske, humanitære og militære støtte til Ukraina. Danmark vil arbeide for å styrke EU eksternt og internt. Sentrale prioriteringer er som følger:

Eksternt
EU må ta mer ansvar for egen sikkerhet og utdype samarbeidet innen sikkerhet og forsvarspolitikk:

• Motstandskraften til EUs forsvarsindustri bør styrkes ved å øke produksjonskapasiteten gjennom langsiktige og strategiske investeringer. Danmark støtter derfor også forslaget om å utnevne en forsvarskommissær.
• Samarbeidet med den ukrainske forsvarsindustrien må styrkes, med særlig fokus på integrering av Ukraina i EUs forsvarsindustrielle programmer som EDF, EDIRPA og EDIP.

Geopolitisk må EU styrkes gjennom likeverdige partnerskap, strategisk handelspolitikk og koordinering:

• Kommisjonens Global Gateway-prosjekt om grønne korridorer for sjøtransport bør gjennomføres med bredt eierskap (Kommisjonen, medlemslandene, privat sektor og partnerland).
• Kommisjonen bør støtte koordineringen av intern og ekstern politikk, inkludert utnevne en kommissær med ansvar for Global Gateway.

EUs ytre grenser må styrkes. EU må sikre langsiktige løsninger i naboregionene og jobbe for et nytt asylsystem som sikrer EU-kontroll med ankomster og fjerner insentiv til irregulær migrasjon:

• EU må styrke samarbeidet med opprinnelses- og transittland, samt utvikle nye partnerskap med tredjeland i samsvar med EUs internasjonale forpliktelser. Inspirasjon kan hentes fra EU-Tyrkia-avtalen samt EUs omfattende partnerskap med Tunisia.
• «Sikkerhetsordninger» der migranter reddet til sjøs kan bringes i sikkerhet i tredjeland bør bli etablert.

Internt
For å styrke langsiktig konkurranseevne må EU redusere byrder og barrierer for europeiske bedrifter og øke tilgangen til grønn energi. EUs beslutningstaking bør baseres på solide analyser, inkludert mer åpenhet om konsekvenser og kostnader ved EUs lovgivning:

• EUs industripolitikk må hvile på langsiktige og storskala finansieringsverktøy for å utløse private investeringer. Kapitalmarkedsunionen må utdypes, og et garantiinstrument gjennom EIB bør øke finansiering av grønn og innovativ teknologi, i samarbeid med nasjonale finansieringsinstrumenter.
• EU bør fremme automatisk virksomhetsrapportering og gjøre ny EU-lovgivning digital som standard (default). European Digital Identity Wallet kan utvides som en felles løsning for digital identitet på tvers av landegrenser og sektorlovgivning.
• Det er behov for økt oppmerksomhet rundt bedre regulering, konsekvensutredninger og implementering: En dedikert kommissær er nødvendig for å sikre at Kommisjonens konsekvensanalyser blir grundige, mer konsekvente og vurderer konsekvenser av EU-lovgivning for nasjonale budsjett og næringsliv, i tillegg til samfunnsøkonomiske konsekvenser. EU bør utvikle et verktøy («green calculator») for å sikre at kostnader og konsekvenser av den grønne omstillingen gjenspeiles bedre.

En ambisiøs grønn omstilling vil gjøre EU bedre posisjonert, med økt energisikkerhet og bedre vekstmuligheter for EUs industri:

• Et EU 2040-klimamål på minst 90 prosent bør nås ved å modernisere klimapolitisk rammeverk: Det bør innføres et EU-kvotehandelssystem for landbruket, sammen med et regulatorisk rammeverk «that promotes cost-effective reduction efforts as well as technology development, such as CCS and green hydrogen.»
• EU må engasjere seg massivt i utviklingen av fornybar energi til havs og styrke europeisk energiinfrastruktur, slik at Nordsjøen kan bli Europas grønne kraftverk. Dette vil kreve blant annet felles EU-investeringer i infrastruktur.
• EU må vedta en lov om sirkulær økonomi basert på en omfattende revisjon av avfallsrammedirektivet.

En vellykket utvidelse av EU med fortsatt støtte til ambisiøse og felles europeiske løsninger krever bedre verktøy for å ivareta samhold, felles verdier, demokrati og respekt for rettsstaten. «Big Tech» bør forpliktes til større ansvar:

• Koblingen mellom EUs grunnleggende verdier og prinsipper og EU-budsjettet bør styrkes og gjelde for bruk av EU-midler mer bredt gjennom bruk av kondisjonalitetsverktøy innebygd i NextGenerationEU.
• Big Tech må gjøres mer ansvarlig for å beskytte mindreårige mot eksponering for skadelig og ulovlig innhold på nettet. Dette krever sterkere håndhevelse og implementering av EU-lovgivningen i tillegg til nye initiativer, inkludert aldersverifisering.

Ungarn skal som kjent overta formannskapet i EU i andre halvdel av 2024. Her er trioprogrammet som skisserer trioens (Spania, Belgia og Ungarns) felles prioriteringer for sine respektive EU-formannskapsperioder.