«The vision for the European Research Area remains as relevant today as it was in 2000. I am proud of what we have achieved. We now have a strong foundation to build on, as we progress with making Europe the place to be for researchers and innovators. Now is the time to address the remaining challenges and unlock Europe’s full potential to prosper and compete on the global stage», uttaler forskningskommissær Iliana Ivanova i Kommisjonens pressemelding 22. oktober.

I Kommisjonens meddelelse gis det en oversikt over status for fremskritt som er oppnådd under de fire strategiske målene som er avtalt med medlemslandene, og det fremheves hvor det er behov for ytterligere innsats:

• Prioritising investment and reforms: Kommisjonen har jobbet med medlemslandene for å samordne forsknings- og innovasjonsinnsats, samt gi støtte til reformer og investeringer. Europa er likevel langt unna målet om 3 prosent av BNP til forskning og utvikling (FoU). Hovedgrunnen er en lav andel private investeringer og utilstrekkelig spesialisering i høyteknologiske sektorer. Ifølge Kommisjonen lå investeringene på EU-nivå på 2.3 prosent av BNP i 2022, mens internasjonale konkurrenter som Sør-Korea lå på 5.2 prosent, USA på 3.6 prosent og Kina på 2.6 prosent. Politico skriver at det kun er fem medlemsland som har klart å nå 3-prosentmålet (Belgia, Sverige, Østerrike, Tyskland og Finland).
  
  
• Improving access to excellence: Støtte under Horisont Europa til samarbeidsprosjekter og mobilitetsordninger har bidratt til å styrke vitenskapelige samarbeidsnettverk. Det er også investert over 1 milliard euro for å støtte utviklingen av sterkere forsknings- og innovasjonskapasiteter i medlemsland med svakere resultater. Det er imidlertid behov for en økt innsats for å minske byråkrati og gi bedre informasjon til forskere om de mulighetene som er til rådighet.
  
  
• Translating R&I results into the economy: Blant fremskrittene nevnes Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), som gjennom sitt fond har blitt den største investoren innen dypteknologi (deep tech) i Europa. ERA-rammeverket har også støttet utviklingen av retningslinjer for økonomisk utnyttelse av forskningsresultater og teknologihandlingsplaner. Europa trenger imidlertid fortsatt mer risikokapital for å oppskalere banebrytende innovasjoner. Kommisjonen vedtok 29. oktober arbeidsprogrammet for EIC 2025, som blant annet inkluderer en ny oppskaleringsordning for selskaper som arbeider med strategisk teknologi med et budsjett på 900 millioner euro over de neste tre årene.
  
  
• Deepening the ERA: ERA-rammeverket har ført til betydelig forbedring av arbeidsforhold og karriereutvikling for forskere, blant annet gjennom vedtaket av rådsanbefalingen for å tiltrekke og beholde forskertalenter i Europa. Det er imidlertid behov for mer innsats for å møte de resterende ulikhetene i karriereutviklingsmuligheter, og for å sikre langsiktig bærekraft og tilgjengelighet for europeisk forsknings- og teknologiinfrastruktur.

ERA-rammeverket ble lansert i 2000 med mål om å skape et indre marked for forskning og innovasjon som fremmer fri bevegelse av forskere, vitenskapelig kunnskap og innovasjon, og en konkurransedyktig europeisk industri. En prosess for å fornye ERA og etablere et mer effektivt rammeverk ble initiert i 2018, og Rådet vedtok i 2021 en pakt for forskning og innovasjon i Europa, samt ERAs første politiske agenda for årene 2022-2024 med 20 ERA-tiltak. En agenda for den neste perioden (2025-2027) er under utarbeidelse.

Norge har sluttet seg til de fleste tiltakene i det europeiske forskningsområdet, og regjeringen la i 2023 frem en nasjonal handlingsplan for oppfølging av disse. Handlingsplanen omfatter norske tiltak for de 17 ERA-tiltak som Norge sluttet seg til i juni 2022. Planen ble revidert i februar 2024, og omfatter etter dette ytterligere ett ERA-tiltak og to deltiltak som Norge sluttet seg til i 2023. I ERAs landrapport for Norge 2023 trekkes det frem at Norge har hatt fremgang i implementeringen av tiltakene, blant annet innenfor åpen forskning (tiltakspunkt 1.1), forskningsinfrastruktur (1.2) og sosial innovasjon (2.3), samtidig påpekes norske  utfordringer: «Some of the challenges for Norway in relation to the ERA, are the number of new doctorates (1.5), the total investment on R&D (3.1) and the coordination investments (4.1)».

En ekspertgruppe nedsatt av Kommisjonen la 16. oktober frem en midtveisevaluering av Horisont Europa. I rapporten, Align, Act, Accelerate: Research, Technology and Innovation to boost European Competitiveness, presenteres tolv anbefalinger til Kommisjonen for å styrke forskningsprogrammet og dets etterfølgere. Ekspertgruppen har tatt stilling til mer enn hundre posisjonsnotater i arbeidet med evalueringen, skriver Khrono i en omtale av rapporten.