EØS EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har nettopp avgitt en felles EØS EFTA-kommentar der de minner EU om at «“Buy European” criteria in public procurement should include all 30 EEA States». Bakgrunnen er at EU-kommisjonen har igangsatt en revisjon av EUs anskaffelsesdirektiver, og har indikert at det kan bli aktuelt å innføre såkalte «Buy European»-klausuler for visse anskaffelser. Dette innebærer at varer og tjenester fra tredjeland utelukkes, eller at europeiske varer og tjenester gis preferanse i anskaffelsesprosessen. At dette kan være aktuell politikk, er nevnt både i Ursula von der Leyens politiske retningslinjer for den nye Kommisjonen, der det varsles en revisjon av anskaffelsesregelverket som «will enable preference to be given to European products in public procurement for certain strategic sectors. It will help ensure EU added value for our citizens, along with security of supply for vital technologies, products and services. It will also modernise and simplify our public procurement rules, in particular with EU start-ups and innovators in mind». Slike klausuler er også nevnt i oppdragsbrevet til kommissæren for det indre marked, Stéphane Séjourné, i EUs konkurransedyktighetskompass og i Clean Industrial Deal: A joint roadmap for competitiveness and decarbonisation. I desember igangsatte Kommisjonen en kartlegging (Call for Evidence) av anskaffelsesdirektivene, med sikte på evaluering av disse. Her vises det tilbake til uttalelsene om «europeisk preferanse» i de politiske retningslinjene.

EUs anskaffelsesdirektiver er en viktig del av lovgivningen om det indre marked, og har blant annet til formål å «åpne» det offentlige markedet i EØS-landene. Direktivene (og deres forgjengere) har vært del av EØS-avtalen helt siden 1994. De fleste av de någjeldende direktivene er fra 2014. Generelt sett står likebehandlingsprinsippet sterkt i anskaffelsesregelverket, selv om det er adgang til å begrense deltakelse for leverandører fra tredjeland man ikke har en handelsavtale som dekker anskaffelser med (se for eksempel direktiv 2014/24/EU artikkel 25, samt den norske anskaffelsesloven § 3).

I begrunnelsen for ønsket om innføring av krav om «europeiske preferanse» for visse produkter og tjenester, viser von der Leyen blant annet til forsyningssikkerhet og merverdi for EU, såkalte «strategic objectives».  EFTA-landene vil kunne falle utenfor preferansekriteriene dersom EU knytter ivaretakelsen av disse formålene til EU som organisasjon, istedenfor det indre markedet. I kommentaren minner de tre EØS EFTA-landene om at de anerkjenner «more than 30 years of deeply integrated cooperation with the European Union through the Agreement on the European Economic Area (EEA Agreement)», og at det indre markedet omfatter alle de 30 EØS-landene, ikke bare de 27 EU-landene. De viser videre til at anskaffelser «is a key pillar for the well-functioning of the Internal Market» og et område hvor EØS EFTA-statene har innført EU-lovgivningen så lenge de har vært del av det indre marked. Mot denne bakgrunnen uttaler de at «Where “European preference criteria”, “EU content requirements” or “Buy European” are introduced in public procurement legislation, it should be clarified that these terms encompass all 30 EEA States. Such clarification is essential to avoid unintended distortion of competition in favour of certain economic operators within the Internal Market». EØS EFTA-statenes bekymring kan muligens ses i lys av kriteriene om «motstandsdyktighet», dvs. kriterier for å unngå overdreven avhengighet av enkelte tredjeland, i Net Zero Industry Act (se artikkel 25), uten at det er inntatt noen særlig henvisning til EØS EFTA-landene. NZIA ligger for tiden til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

De tre EØS EFTA-statene viser avslutningsvis til at de «appreciate the European Commission’s continued commitment to a close dialogue on the ongoing legislative process».

De tre EØS EFTA-statene sier i kommentaren ikke noe om hvordan endrede anskaffelsesdirektiver med krav om europeisk preferanse eventuelt skal tas inn i EØS-avtalen. Bestemmelser i anskaffelsesregelverket som gjelder forholdet til tredjeland, kan skape særlige utfordringer for EØS EFTA-statene, fordi disse ikke deltar i EUs felles handelspolitikk og har sine egne handelsavtaler med tredjeland. Anskaffelsesdirektivenes bestemmelser om tredjelandsaktørers tilgang til anskaffelsesprosesser (direktiv 2014/24/EU artikkel 25, direktiv 2014/25/EU artikkel 43), gjelder ikke EØS, jf. EØS-avtalen Vedlegg XVI punkt 2e og 4b). Selv om EU imøtekommer de ønskene de tre EØS EFTA-statene gir uttrykk for i kommentaren, vil det dermed trolig gjenstå enkelte spørsmål på EFTA-siden før eventuell innlemmelse av nye bestemmelser om europeisk preferanse i EØS-avtalen.