7. mai avsa EFTA-domstolen dom i sak E-9/23, et traktatbruddssøksmål ESA hadde anlagt mot Norge for brudd på trygdeforordningens regler om rett til sykehusbehandling i utlandet. Saken gjelder nasjonale regler om gjennomføringen av disse reglene, og ESA mener de nasjonale reglene ikke godt nok sikrer pasientenes rettigheter etter trygdeforordningen. EU/EØS-nytt har omtalt saken tidligere, blant annet da ESA besluttet å bringe saken inn for domstolen (EU/EØS-nytt 29. august 2023), og saken er også omtalt i bakgrunnsinformasjonen til europautvalgets møte 15. september 2023.

I stedet for å ta stilling til selve spørsmålet i saken, avviste EFTA-domstolen søksmålet, fordi den mente at ESA hadde gått utenfor rammene av saken slik denne var definert i ESAs forutgående korrespondanse i saken.

Et traktatbruddssøksmål er siste steg i ESAs prosedyre for å sikre at medlemsstatene etterlever sine forpliktelser etter EØS-avtalen (se omtale av prosedyren i NOU 2024:7 kap. 5.3.5). Et traktatbruddssøksmål kan ende med at EFTA-domstolen slår fast at landet har brutt EØS-avtalen. Før ESA kan ta ut søksmål, har det gjerne pågått administrativ brevveksling over lengre tid: I tillegg til uformelle undersøkelser, må ESA ta to formelle steg, kalt «åpningsbrev» (Letter of Formal Notice) og «grunngitt uttalelse» (Reasoned Opinion). I den grunngitte uttalelsen gis medlemsstaten en frist til å rette bruddet. Først dersom bruddet ikke er rettet innen utløpet av fristen, kan ESA ta ut søksmål. Formålet med den forutgående prosedyren er både at EFTA-staten skal få mulighet til å rette forholdet, og at EFTA-staten skal ha mulighet til å tilbakevise ESAs argumenter. Derfor følger det også av rettspraksis at søksmålet må være basert på det samme grunnlaget som den grunngitte uttalelsen.

Søksmålet inneholdt til sammen fire klagepunkter mot de norske reglene. I denne saken hadde ESA avgitt to tidligere grunngitte uttalelser. For alle fire klagepunktene mente EFTA-domstolen at ESAs søksmål gikk utover, eller ikke samsvarte med, klagepunktene som var fremsatt i de grunngitte uttalelsene. Dermed var ikke vilkåret for å gå til søksmål i Overvåknings- og domstolsavtalen artikkel 31 oppfylt, og ESA avviste saken. For en mer omfattende gjennomgang av saken, se omtale på Rett24 av 8. mai.

Dette er andre gang på under et halvt år at EFTA-domstolen avviser et traktatbruddssøksmål fra ESA fordi de prosessuelle vilkårene for å anlegge slike søksmål ikke var oppfylt: Rett før jul 2024 avviste nemlig domstolen det meste av saken om norske meldepliktskrav for finansforetak, se omtale i EU/EØS-nytt 9. januar 2025.