Kommisjonen har publisert utkast til nytt gruppeunntak for statsstøtte til såkalte «tjenester av allmenn økonomisk betydning» (ofte omtalt under den engelske forkortelsen «SGEI»), som særlig skal gjøre det lettere å gi støtte til boligtiltak. Utkastet er på høring frem til 4. november. Statsstøttereglene er del av EØS-avtalen og forslaget er dermed EØS-relevant.

Et gruppeunntak gjør det mulig å tildele statsstøtte uten forutgående melding til og godkjenning fra Kommisjonen (for Norges del – ESA). Dagens gruppeunntak for støtte til SGEI, fra 2012, dekker i prinsippet også støtte i boligsektoren, men inneholder beløpsgrenser som i praksis gjør det uaktuelt for annet enn sosiale boliger, dvs. boliger for «disadvantaged citizens or socially less advantaged groups, who due to solvency constraints are unable to obtain housing at market conditions». Det har vært en erkjennelse i EU, blant annet i Ursula von der Leyens politiske retningslinjer for den nye Kommisjonen, at gjeldende gruppeunntak ikke er tilpasset medlemsstatenes utfordringsbilde i boligsektoren. I juni og juli avholdt Kommisjonen en innspillsrunde (Call for evidence), se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 13. juni 2025.

Hovedgrepet Kommisjonen foreslår i de nye reglene, er å innføre støtte til «rimelige boliger» som en ny kategori i regelverket, ved siden av støtte til sosiale boligtiltak. Støtte til «rimelige boliger» er definert som boliger «for households, who are not able, due to market outcomes and notably market failures, to access housing at affordable conditions». I fortalen i utkastet til nytt gruppeunntak understreker Kommisjonen at «rimelige boliger» skal kunne tilbys boligsøkere som ikke egentlig tilhører en sosialt utsatt eller lavinntektsgruppe, men der det først og fremst er boligmarkedet som svikter.

Det nye utkastet innebærer at medlemsstatene også kan gi støtte uten beløpsbegrensning for slike «rimelige boliger», men det stilles noe strengere vilkår enn for sosiale boliger: Det må gjøres en vurdering av den tilgodesette gruppens muligheter til å skaffe seg bolig på det private markedet, med utgangspunkt i «the housing cost overburden rate, a rent-to-income ratio, a mortgage payment to income ratio, a price to income ratio, or years of income to buy a home», og hvor energikostnader hensyntas. Medlemsstatene må sjekke jevnlig at husholdningene trenger tilgang til rimelig bolig, og at de faktisk bor i boligen. Prisene skal ligge under markedspriser, men ikke under det som er nødvendig for å kunne tilby målgruppen egnet bolig. Alle typer tjenestetilbydere, både offentlige og private, må få mulighet til å tilby tjenesten «at the lowest price for the same quality of service». I fortalen til det nye regelverket understreker Kommisjonen at støtte til rimelige boliger «should in principle focus on investment costs for the construction of new buildings, including land acquisition, transformation or the renovation of existing buildings (or individual building elements thereof), compliance with accessibility standards for older persons or persons with disabilities and adaptation for climate resilience». Dette er likevel ikke noe krav – det åpnes også for støtte til driften der det er nødvendig.

I tillegg til de særlige vilkårene for rimelige boliger, presiserer Kommisjonen noen felles vilkår for sosiale og rimelige boliger: Boliger må stilles til rådighet som rimelige eller boliger for minst 20 år for å unngå spekulasjon, og medlemsstatenes minimumsstandarder for kvalitet må overholdes. Det skal kunne legges til rette for blandende boligområder, for eksempel områder med både sosiale og rimelige boliger.

Andre endringer

I tillegg til at de nye reglene tilrettelegger for støtte til rimelige boliger, gjøres enkelte andre endringer. Blant annet presiseres det at SGEI-støtte også kan benyttes for å sikre tilgang på kritiske legemidler: «When a market failure regarding the security of supply of a specific critical medicine is identified at Union level or at the level of one or several Member States by means of a vulnerability assessment, all or some of the Member States concerned should be able to choose to entrust specific public service obligations to operators to enhance the security of supply for such critical medicines.» Dette følger opp Kommisjonens Guidance on the application of State aid rules in the context of the Critical Medicines Act, publisert samtidig som forslaget til en forordning om kritiske legemidler, se omtale i EU/EØS-nytt 18. mars 2025.

Ellers foreslås visse endringer for tildeling av SGEI-støtte til sjø- og flytransport, oppdaterte regler om tilbydernes overskudd, samt enkelte administrative forenklinger.