Forenklingspakke VIII: Miljøomnibus
Den 10. desember la Kommisjonen frem forenklingspakken omnibus VIII. Lovpakken består av seks rettsakter, hvorav fire er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Lovpakken har som mål å fjerne unødvendige administrative forpliktelser tilknyttet miljørapportering, herunder forenklede industriutslippsstandarder, digitale løsninger for farlig innhold i produkter, forenkling av såkalt «utvidet produsentansvar» og forenklet tilgang til geodata. Kommisjonen påpeker at forslagene «aims to reduce administrative burden while maintaining existing environmental objectives and standards.» Også kommende forenklingstiltak annonseres. Et av forslagene omhandler miljøvurderinger i konsesjonsprosesser tilknyttet strategiske sektorer. Omnibuspakken har møtt en del kritikk, blant annet fra Det europeiske miljøbyrået (EEB) som skriver at initiativet «(…) is part of a broader and troubling political trend: a coordinated attack on the laws that safeguard Europe’s health, climate and nature, in a deregulatory push that trades long-term public interest for short-term political convenience. Once opened to the co-legislators, these crucial laws risk being seriously weakened.»
«This simplification package (…) aims to ensure that the environmental goals of the European Union are achieved in more efficient, less costly and smarter ways.» (Fra meddelelsen)
Som del av Europakommisjonens generelle forenklingsagenda, la Kommisjonen frem forenklingspakken «Environmental simplification package» den 10. desember. Initiativet inkluderer en rekke rettsakter og ledsages av meddelelsen «Simplifying for sustainable competitiveness». Initiativet følger opp Draghi-rapporten og EUs konkurranseevnekompass (jf. omtale i EU/EØS-nytt 31. januar 2025), og bygger på mottatte merknader fra en innspillsrunde i sommer. «The Draghi report highlighted the importance of transitioning to a low-carbon, resource-efficient, and circular economy to ensure the EU's long-term prosperity and competitiveness. Simplifying regulations and reducing administrative burdens are essential to meet these environmental objectives and to strengthen competitiveness», påpeker Kommisjonen.
Kommisjonen skriver at omnibus VIII ikke skal endre EUs miljømål, men gjøre det mulig for europeiske virksomheter å oppfylle disse på en enklere måte, ved å fjerne dobbeltarbeid og komplekse krav. Arbeidsdokumentet som ledsager forslagene, gir et nærmere anslag over hvilke besparelser forslagene antas å kunne medføre. Hovedelementer i forslaget omhandler (i) mer strømlinformede miljøvurderinger i konsesjonsprosesser og andre godkjenningsprosesser i strategiske sektorer, (ii) forenklede industriutslippsstandarder, (iii) digitale løsninger for farlig innhold i produkter, (iv) forenkling av utvidet produsentansvar og (v) forenklet tilgang til geodata. I fakta-arket gis en overordnet oversikt over anslåtte effekter av de ulike forslagene.
Lovpakken inkluderer tre direktivforslag og tre forordningsforslag (jf. henvisning til Europalov):
- Forenkling av miljølovgivningen: midlertidig suspensjon av regler om autorisert representant (EPR) for batterier mv. (Omnibus VIII) (markert EØS-relevant)
- Forenkling av miljølovgivningen: Batteriforordningen 2023 og forordning om rapportering av miljødata fra industrianlegg (Omnibus VIII) (markert EØS-relevant)
- Forenkling av miljølovgivningen: midlertidig suspensjon av regler om autorisert representant (EPR) for avfall, elektrisk og elektronisk avfall og engangsplastavfall (Omnibus VIII) (markert EØS-relevant)
- Forenkling av miljølovgivningen: akselerering av miljøvurderinger (Omnibus VIII) (ikke markert EØS-relevant)
- Forenkling av miljølovgivningen: Inspiredirektivet (Omnibus VIII) (markert EØS-relevant)
- Forenkling av miljølovgivningen: rammedirektiv for avfall (2008) og IED m.fl. (Omnibus VIII) (ikke markert EØS-relevant)
Kun fire av forslagene er markert EØS-relevant av Kommisjonen. I Kommisjonens spørsmål- og svardokument redegjøres det for hvilke endringer forslagene innebærer. Her følger en oppsummering:
Når det gjelder forslaget om mer strømlinjeformede miljøvurderinger i konsesjonsprosesser og andre godkjenningsprosesser («regulation on speeding-up environmental assessments», som for øvrig ikke er markert EØS-relevant), er forslaget ifølge Kommisjonen i samsvar med det eksisterende miljørettslig rammeverk, blant annet miljøvirkningsdirektivet, plandirektivet og vanndirektivet. Forslaget inneholder målrettede bestemmelser om anvendelsen av berørte direktiv med hensyn til miljøvurderinger og konsesjonsprosedyrer som er nødvendige for å oppnå forslagets mål, påpeker Kommisjonen (s. 2). Forslaget er også i samsvar med rettsakter som fornybarenergidirektivet (RED III), NZIA og CRMA og Ren industriplan.
Prosjektutviklere vil i henhold til forslaget kunne dra nytte av forenklede, digitaliserte og raskere prosedyrer med definerte tidsfrister, og forholde seg til ett enkelt kontaktpunkt. Tiltaket skal effektivisere konsesjonsprosesser, særlig i strategiske sektorer (her nevner Kommisjonen blant annet «Renewable energy, electricity grids, storage projects and recharging stations, data centres and AI factories or gigafactories, circular economy-related projects, decarbonisation of energy intensive industries, or port infrastructure», men påpeker at listen ikke er uttømmende). Kommisjonen skriver videre at forslagene «aims at ensuring that simplification and speed go hand in hand with environmental protection.» Kommisjonen foreslår også (i vedlegget til forordningen) en ekstra «verktøykasse» for strategiske prosjekter. «This toolbox would apply where existing or future EU legislation defines strategic sectors or categories of projects and aims to speed up permitting. This is provided that these projects contribute to the EU's resilience as well as decarbonisation or resource efficiency». Elementene i verktøykassen inkluderer bestemmelser for stilltiende godkjenning av mellomtrinn i beslutningsprosessen, og også «a provision on how to balance for overriding public interest, helping the projects but not overruling environmental safeguards.» Forslaget omtales nærmere blant annet på s. 5 i meddelelsen.
Når det gjelder forenklede industrielle utslippsstandarder, vil blant annet bedrifter få mer fleksibilitet i henhold til industriutslippsdirektivet (2010-direktivet er innlemmet i EØS, mens 2024-revisjonen ligger til vurdering for innlemmelse) når det gjelder å gjennomføre miljøstyringssystemer (EMS). Direktivet bli forenklet slik at miljøstyringssystemer kan utarbeides på bedriftsnivå i stedet for per installasjon, skriver Kommisjonen.
Bønder og akvakulturoperatører vil også bli unntatt fra visse rapporteringsforpliktelser, iht. dette forslaget som blant annet omhandler forordningen om rapportering av miljødata fra industrianlegg og opprettelse av industriutslippsportalen. Her fremgår det at «The Commission proposes exempting livestock and aquaculture operators from reporting on water, energy and materials use.»
Kommisjonen omtaler øvrige endringsforslag nærmere i meddelelsen som ledsager omnibusforslagene på s. 2-4. Det ene forslaget er imidlertid ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, til tross for at det medfører endringer i fire rettsakter, hvorav tre er innlemmet i EØS, og hvor den fjerde rettsakten som endres ligger til vurdering for innlemmelse.
Hvilke øvrige endringer foreslås for å lette på administrative forpliktelser? Plikten til å rapportere SCIP-relaterte data om farlige stoffer i produkter vil bli opphevet i henhold til dette kommisjonsforslaget. Kommisjonen forklarer her at «The cost of the SCIP database on hazardous substances in products was disproportionately high». EUs kjemikalielovgivning, særlig «One Substance One Assessment», og det digitale produktpasset vil gradvis oppfylle den planlagte rollen til databasen og duplisering unngås. Kommisjonen foreslår derfor å endre rammedirektivet for avfall for å oppheve SCIP-databasen.
Når det gjelder forenklingsforslaget tilknyttet inspiredirektivet om europeisk infrastruktur for geodata skriver Kommisjonen at systemet er mindre effektivt og mer kostbart enn tiltenkt, ettersom de tekniske kravene for harmonisering av datasett har vist seg komplekse og dyre. De tekniske datakravene i inspiredirektivet vil derfor bli samkjørt med åpne-data-direktivet. Forenklingen vil redusere samsvarskostnadene og legge til rette for tilgang til datasett av høy verdi for alle brukere. Forslaget inkluderer fjerning av foreldede tekniske krav og datatilgang gjennom én portal. Dette forslaget er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side.
Forenkling av utvidet produsentansvar (Extended Producer Responsibility (EPR)): Dagens lovgivning for batterier, emballasje, elektronisk utstyr, engangsplast og avfall krever at EU-baserte selskaper utnevner en autorisert representant for å oppfylle forpliktelser som følger av selskapenes utvidede produsentansvar. Selskaper må etablere dette systemet i alle medlemsstater der de ikke er etablert, men likevel selger produkter. Det ene forenklingsforslaget (Europalov) skal gi mer fleksibilitet ved praktiseringen av EPR og suspenderer visse bestemmelser i henholdsvis batteriforordningen og emballasjeforordningen. Det andre forslaget (Europalov) omhandler tilsvarende endringsforslag for tre direktiv (rammedirektivet for avfall, WEEE-direktivet om elektrisk og elektronisk avfall og direktiv (EU) 2019/904 om reduksjon av plast i miljøet). Produsenter som selger produkter i andre medlemsstater enn de der de er basert, vil ikke lenger være pålagt å utnevne en autorisert representant i den aktuelle medlemsstaten i forbindelse med utvidet produsentansvar for avfallshåndteringskrav. De selskapene som allerede har utnevnt slike representanter, kan fortsette å gjøre det. Dette vil redusere kostnadene ved å drive virksomhet i EU, påpeker Kommisjonen.
Samme dag som Omnibus VIII ble lagt frem, la Kommisjonen også frem en studie av kostnadene ved det utvidede produsentansvarssystemet under det reviderte avløpsdirektivet, og i Q and A forklarer Kommisjonen hvorfor revidert avløpsdirektiv ikke er del av Omnibus VIII.
Videre vei
Kommisjonen vil også fortsette arbeidet med å forenkle eksisterende lovgivning utover forslagene som nå er lagt frem. Her vil man blant annet bygge på forslagene mottatt i innspillsrunden. Blant kommende initiativ som omtales er vanndirektivet, som vil bli revidert i 2026 (jf. ReSourceEU-planen), med særlig vekt på forenkling og behovet for å håndtere potensielle flaskehalser for å fremme sirkularitet i EU. I tillegg skal «Circular Economy Act» som er planlagt fremlagt i 2026, gi enklere, harmoniserte regler og lavere kostnader for grensekryssende aktiviteter. Forenkling vil også være et sentralt element i den kommende revideringen av REACH. Kommisjonen utforsker også muligheten for grønnlisting av visse typer ikke-farlig avfall ved å vedta delegerte rettsakter i henhold til avfallstransportforordningen for transport mellom medlemsstater, for å forenkle det indre markedet for avfall. Øvrige planlagte initiativ omtales på s. 7-9 i meddelelsen.
Lovpakken vil nå bli sendt til Europaparlamentet og Rådet for videre behandling etter ordinær lovgivningsprosedyre.
Kommentarer
Omnibus VIII ble offentliggjort uten forutgående konsekvensutredning. Politico påpeker at dette skjer rett etter at EUs ombudskvinne «found the Commission at fault for “maladministration” for the first omnibus». WWF mener forenklingspakken kompromitterer EUs ambisjon om en sirkulær økonomi, og at «the Von der Leyen Commission is dismantling decades of hard-won nature protections, putting air, water, and public health at risk in the name of competitiveness. These proposals are not isolated or technical adjustments: they are part of a broader pattern of attacks.»
Det europeiske miljøbyrået (EEB) stiller seg også kritisk til Kommisjonens forenklingspakke, og mener den undergraver viktige EU-lover som beskytter folks helse, natur og velstand. EEB henviser til foreslåtte endringer i industriutslippsdirektivet og forordningen om rapportering av miljødata fra industrianlegg og opprettelse av industriutslippsportalen og fremhever at «It also excludes organic poultry farms from the scope of the IED, and exempts large poultry and pig farms from reporting basic resource use. Besides, it introduces exemptions from compliance with emissions limits for hydrogen combustion (…). This will give industrial laggards a free pass to continue bad-business-as-usual.»
European Public Service Union (EPSU), som representerer over 8 millioner offentlige ansatte, advarte for øvrig i tilknytning til Kommisjonens innspillsrunde at avskaffelse av SCIP-databasen vil kunne utsette arbeidsmiljøet innen avfallssektoren for farlige kjemikalier. De frykter økt eksponering for blant annet kreftfremkallende stoffer, uten nødvendig informasjon for avfallshåndtering, noe som innebærer alvorlige helse- og sikkerhetsrisikoer.
Copa og Cogeca (europeisk sammenslutning av bønder og landbrukskooperativer) ønsker på sin side forenklinger velkommen, men uttrykker samtidig skuffelse (pressemelding må lastes ned) over forslaget som nå er lagt frem: «While the Commission has taken better account of practical farm realities for the livestock sectors it falls short on guarantees of improvement in future simplification actions as for key legislative pieces such as the Nitrates Directive or the NRL. Farmers, forest owners, and agri-cooperatives are left waiting yet again for better regulation, legal certainty and the practical simplification they urgently need to operate and invest with confidence. (…) The expectations of the farming community are the highest, the Omnibus process needs to continue further.»
Ytterligere informasjon
Promoting sustainable growth with simpler and smarter environmental legislation
Questions and answers on the environmental simplification package
Factsheet: Simpler and smarter environmental legislation
Environmental simplification package
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg