Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Styrking av CBAM

Den 17. desember la Europakommisjonen frem to forordningsforslag om henholdsvis utvidelse av CBAM til nedstrømsprodukter og tiltak mot omgåelse, samt forslag om etablering av et midlertidig avkarboniseringsfond («Temporary Decarbonisation Fund»). Rettsaktene er markert som EØS-relevante fra Kommisjonens side. I tillegg har Kommisjonen vedtatt en rekke gjennomføringsrettsakter til CBAM som skal tydeliggjøre hvordan regelverket skal anvendes fra 1. januar 2026. Også disse rettsaktene er markert EØS-relevante fra Kommisjonens side. Regjeringen har uttrykt et mål om å innføre CBAM i Norge fra 2027.

EUs karbonjusteringsmekanisme (CBAM) ble vedtatt i 2023 som en del av klimapakken «Klar for 55». Formålet med rettsakten er å unngå karbonlekkasje, det vil si at virksomheter i EU flytter produksjonen til et tredjeland med mindre strenge krav til utslipp, eller importerer varer fra et slikt land med henblikk på å erstatte tilsvarende varer med lavere klimagassavtrykk. CBAM er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Regjeringen har lagt til grunn at det er i Norges interesse å delta i CBAM, selv om ordningen gjelder forholdet til tredjeland, og dermed i utgangspunktet faller utenfor «EØS-avtalens forpliktende samarbeid» – se regjeringens EØS-notat. I pressemelding 7. mars uttrykte regjeringen at målet er å innføre CBAM i Norge fra 2027. Fra EUs side har det derimot vært lagt til grunn at rettsakten er EØS-relevant.

Vi har omtalt CBAM ved en rekke anledninger, sist i EU/EØS-nytt 23. september 2025 i artikkelen «Europaparlamentet har vedtatt forenklinger i EUs karbonjusteringsmekanisme». Den 17. desember la Kommisjonen frem ytterligere forslag tilknyttet CBAM, denne gangen med hensikt å tette smutthull og forhindre omgåelse. Fra 1. januar 2028 vil CBAMs virkeområde utvides til å omfatte spesifikke stål- og aluminiumsintensive nedstrømsprodukter. Som svar på sektorens oppfordring innføres det også en midlertidig støtteordning for å beskytte EU-produsenter som er sårbare for karbonlekkasje.

Kommisjonen presenterer hovedinnholdet i forslagene sine slik (jf. pressemelding):

  • Utvidelse til nedstrømsprodukter (jf. dette forordningsforslaget med vedlegg): CBAM gjelder for tiden for flere basismaterialer som aluminium, sement, elektrisitet, gjødsel, hydrogen og jern og stål. Den setter en pris på de innebygde utslippene fra importerte produkter. Dette sikrer lik behandling av basismaterialer produsert i EU, hvor en tilsvarende karbonpris betales under EUs kvotehandelssystem (ETS). Fra 2028 vil importører måtte betale en karbonpris for utslipp knyttet til disse varene. For å bekjempe at produksjon flyttes til land med svakere klimapolitikk (eller at EU-varer erstattes med karbontung import) vil Kommisjonen utvide omfanget av CBAM til å omfatte 180 stål- og aluminiumsintensive produkter. Inkluderingen av nedstrømsvarer i virkeområdet til CBAM sikrer at det for disse produktene betales samme pris for utslipp innebygd i importerte produkter som for utslipp knyttet til produkter produsert i EU. I Q and A gis en nærmere omtale av hvilke produkter som omfattes og begrunnelsen for valg av disse.
  • Ytterligere tiltak mot omgåelse: Kommisjonen innlemmer nå såkalt «pre-consumer» skrap av aluminium og stål i CBAM-beregninger. Dette skal sikre rettferdig karbonprising for både EU-produserte og importerte varer. Viktige forslag inkluderer forbedrede rapporteringskrav for bedre sporbarhet av CBAM-varer og håndtering av feilaktige deklarasjoner av utslippsintensitet. Kommisjonen kan kreve ytterligere bevis når verdier fremstår som upålitelige. «The risk of misdeclaration of emission intensity will be tackled by introducing additional reporting requirements in specific cases.»
  • Midlertidig avkarboniseringsfond (jf. dette forordningsforslaget med vedlegg): Kommisjonen har lansert et fond for midlertidig å kunne støtte EU-produsenter av CBAM-varer og redusere risikoen for karbonlekkasje. Dette retter seg mot tapet av konkurranseevne i tredjelandsmarkeder der EU-varer kan bli erstattet av billigere, mer utslippsintensive alternativer, noe som potensielt kan øke de globale utslippene. «The fund will reimburse a portion of the EU-ETS carbon costs for goods still facing carbon leakage risks, with support contingent upon demonstrated decarbonisation efforts. Financing will come from member state contributions, constituting 25% of revenues from CBAM certificate sales in 2026 and 2027, while the remaining 75% will be an EU Own Resource», skriver Kommisjonen. (Nærmere informasjon om fondet fremgår i Q and A).

Samtidig med forslagene om å styrke CBAM, publiserte Kommisjonen også en rapport som gjennomgår erfaringene med gjennomføringen av CBAM fra oktober 2023 til slutten av 2025. Den evaluerer CBAMs bidrag til å håndtere karbonlekkasje og fremme global karbonprising, og undersøker styring, administrasjon og håndheving, samt CBAMs internasjonale dimensjon. Rapporten fremhever CBAM som en sentral driver i å fremme avkarbonisering i land utenfor EU. Rapporten beskriver også gjennomføringplanen og tilhørende tiltak som kreves for å sikre et effektivt regime etter 2026.

Gjennomføringsrettsakter

Kommisjonen har også vedtatt en rekke gjennomføringsrettsakter tilknyttet CBAM: (i) om beregningsmetodikk (med vedlegg), (ii) om beregning av gratis tildeling (med vedlegg), (iii) opplysninger som formidles av tollmyndighetene, (iv) fastsettelse av standardverdier (med vedlegg), (v) beregning og offentliggjøring av prisen på CBAM-sertifikater, (vi) prinsippene for verifisering av deklarerte innebygde utslipp i henhold til forordningen (med vedlegg), (vii) endring og korrigering av gjennomføringsforordning (EU) 2024/3210 med hensyn til CBAM-registeret og (viii) utfylling av forordning (EU) 2023/956 ved å spesifisere vilkårene for å gi akkreditering til verifikatorer (med vedlegg). I Q and A gis en overordnet oversikt over disse.

Disse rettsaktene tydeliggjør hvordan CBAM-regelverket skal anvendes fra 1. januar 2026. Rettsaktene er markert som EØS-relevante fra Kommisjonens side. Endringene tar hensyn til forenklingene som ble vedtatt tidligere i år. Reglene skal sikre ensartet anvendelse av CBAM i hele EU. Ytterligere gjennomføringsrettsakter forventes tidlig i 2026.

Ytterligere informasjon

Commission strengthens the Carbon Border Adjustment Mechanism | Q and AImplementing Acts and Delegated Acts | Remarks by Executive Vice-President Séjourné and Commissioners Hoekstra at the press conference on the Clean Industrial Deal Package (including CBAM)

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 18.12.2025 12:12
: