Europakommisjonen ber nå om innspill til en kommende mandatgjennomgang av Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå (ELA-forordningen),  jf. Have your say. Høringen er åpen frem til 2. januar 2026.

Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå (ELA) ble opprettet i 2019 for å hjelpe medlemsstatene med å bruke og håndheve EU-retten mer effektivt på områdene arbeidsmobilitet og trygdekoordinering. ELA-forordningen ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen i 2023, og trådte etter Stortingets samtykke i kraft i EØS 1. juni 2025.

Kommisjonen presenterte 26. mai 2025 en evaluering av ELA (jf. omtale i EU/EØS-nytt 6. juni 2025), som viste at ELA har spilt en avgjørende rolle for å styrke samarbeidet mellom nasjonale myndigheter. Samtidig ble det påpekt begrensninger som påvirker byråets effektivitet, behov for et revidert mandat og for økte ressurser. Det ble annonsert at Kommisjonen vil legge frem et forslag for å styrke ELA i 2026, som del av en større arbeidsmobilitetspakke. Kommisjonen skriver at initiativet bygger på evalueringen fra mai, og at initiativet «aims to strengthen the Authority by proposing a revision of its founding regulation.» Initiativet er også et svar på Europaparlamentets resolusjon fra 2024 som oppfordret til en målrettet revisjon av forordningen.

Nærmere om høringen

I høringsnotatet (må lastes ned) omtaler Kommisjonen problemområdene som skal adresseres. EUs arbeidsmarked er i stadig utvikling, og en rekke utfordringer knyttet til ensartet anvendelse av EU-lovgivning påpekes. Inkonsekvent håndheving og fragmentert gjennomføring på tvers av medlemsstatene skaper juridisk kompleksitet, byrder for bedrifter og usikkerhet om arbeidstakerrettigheter. Økningen av plattformarbeid har også skapt nye utfordringer. I tillegg er det en økende etterspørsel etter arbeidstakere fra land utenfor EU. Disse arbeidstakerne kan være mer utsatt for dårlige arbeidsforhold og utnyttelse, påpeker Kommisjonen.

Å håndtere disse utfordringene krever en styrking av ELAs rolle og tiltak som søker å:

(i) øke effektiviteten av koordinerte og felles inspeksjoner, blant annet ved å tydeliggjøre ELAs mandat til å behandle personopplysninger, samle inn og lagre data under inspeksjoner og bedre koordinerte og felles inspeksjoner

(ii) fremme samarbeid mellom nasjonale arbeidstilsyn gjennom forbedret tilgang til informasjon

(iii) sikre større åpenhet og enklere tilgang til mobilitetsrelaterte rettigheter og plikter for bedrifter og arbeidstakere

(iv) sikre en mer effektiv håndtering av situasjonen til arbeidstakere fra ikke-EU-land

(v) utnytte digital teknologi og gjøre støtten til grensekryssende mobilitet mer effektiv

Kommisjonen skriver at revisjonen av forordningen vil bevare dens kjernemål, som ikke kan oppnås i tilstrekkelig grad uten samordning, gitt aktivitetenes grensekryssende karakter. Målene kan bedre oppnås på unionsnivå fordi:

(i) Tilveiebringelsen av oppdatert informasjon og tjenester av høy kvalitet til bedrifter og arbeidstakere om deres rettigheter og plikter bør koordineres på unionsnivå for å sikre et felles budskap.

(ii) Anvendelsen av unionsretten på området grensekryssende arbeidsmobilitet og koordineringen av trygdesystemer avhenger av samarbeid mellom medlemsstatene.

(iii) Det er nødvendig å utvikle en koordinert og felles tilnærming på EU-nivå for å støtte samarbeidet mellom medlemsstatene, sikre rettssikkerhet for offentlige forvaltninger, bedrifter og borgere og for å oppnå felles forståelse av håndhevingsbehov.

Det overordnede målet med initiativet er å styrke ELA, og følgende alternativer vurderes:

• Basisscenario: I dette scenarioet planlegges det ikke for en revisjon av selve ELA-forordningen, men en kommende meddelelse tilknyttet «Fair Labour Mobility Package» som vil forklare nærmere hvordan utfordringer som er identifisert skal adresseres. «It will also clarify ELA’s role as regards non-EU workers, including on tackling labour exploitation of thirdcountry nationals, provide guidance on better use of its mediation function (…)».
• En målrettet revisjon av forordning (EU) 2019/1149: I tillegg til tiltakene som er planlagt i basisscenarioet, vil dette alternativet omfatte en målrettet revisjon av forordningen. I tråd med evalueringen fra mai 2025 inkluderer dette alternativet endringer i ELAs mandat og potensielt også virkeområde. Den typen endringer som er planlagt, gjelder for eksempel endring av myndighetens ansvar for EURES, styrking av myndighetens støttefunksjon overfor arbeidsgivere og arbeidstakere, muligheten til å behandle personopplysninger, dra nytte av eksempelvis Ditt Europa, det felles tekniske systemet eller tilgang til informasjonssystemet for det indre marked og foretaksregistre. For å øke effektiviteten av samordnede og felles inspeksjoner, kan revisjonen også omfatte innsamling og lagring av data innhentet under inspeksjoner, tiltak for å legge til rette for igangsetting av samordnede og felles inspeksjoner og tilgang til statistiske data om arbeidskraftmobilitet. Justeringer i ELAs ledelse kan vurderes, slik at medlemsstatene og Kommisjonen kan gi ELA større operativt handlingsrom. ELAs mandat til å støtte arbeidstakere fra ikke-EU-land vil bli ytterligere avklart, mens artikkel 46 og 48 i TEUV vil bli opprettholdt som rettslig grunnlag, skriver Kommisjonen.
• En omfattende revisjon av forordning (EU) 2019/1149 (lovgivningsløsning): Denne revideringen inkluderer en evaluering av muligheten for å utvide virkeområdet til andre områder enn arbeidskraftmobilitet. Revideringen tar også for seg implikasjonene av en slik utvidelse for ELAs aktiviteter på andre områder utover fri bevegelighet for arbeidstakere og koordinering av trygdesystemer. En slik omfattende gjennomgang av forordningen inkluderer også en vurdering av muligheten for å utvide mandatet til å støtte arbeidstakere fra utenfor EU utover grensekryssende situasjoner og avdekking av tilfeller av menneskehandel. Revisjonen kan innebære en utvidelse av myndighetens rettsgrunnlag (eks. er myndigheten ikke lenger utelukkende basert på artikkel 46 og 48 i TEUF) eller endring av ytterligere rettsakter, påpeker Kommisjonen.

Kommisjonen skriver at initiativet forventes å generere positive virkninger ved å forbedre håndhevingen av EUs regler for arbeidskraftmobilitet, bidra til å beskytte arbeidstakere (inkludert tredjelandsborgere), og støtte informasjon om og overholdelse av eksisterende regler blant arbeidsgivere. Nasjonale arbeidstilsyn, offentlige arbeidsformidlinger og arbeidslivets parter vil dra nytte av mer koordinerte inspeksjoner, strømlinjeformet informasjonsutveksling og bedre analyseverktøy. Forenklet administrasjon av EURES-portalen og forbedret brukervennlighet på plattformen kan legge til rette for rekruttering på tvers av landegrenser, også i sektorer med mangel på arbeidskraft.

Betydning for Norge

Fordi ELA-forordningen er innlemmet i EØS og Norge deltar i ELA, vil også revisjonen være av interesse for Norge. Nødvendige lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett er også vedtatt. «Dermed er full norsk deltakelse i ELAs aktiviteter sikret. Dette vil igjen understøtte regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet», skriver regjeringen i arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2025. Norge har til nå deltatt i ELAs styre som observatør, sammen med Liechtenstein og Island, samt programmer og samarbeidsfora som ligger under ELA, som det europeiske arbeidsformidlingsbyrået EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid.

En revisjon av ELAs mandat kan antas å være av interesse for norske forhold: Ved behandlingen av forslaget til lovendringer og samtykke til innlemmelse av forordningen, understreket et flertall i arbeids- og sosialkomiteen (se Innst. 182 S (2024 – 2025, Komiteens merknader) at «ELA med gjeldande mandat etter Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitt syn ikkje har noko sjølvstendig mynde til å gjera vedtak med verknad for medlemsstatar». Et annet flertall viste til at «ELA, som er lokalisert i Bratislava, hovudstaden i Slovakia, arbeider innanfor sitt gjeldande mandat», mens et tredje flertall viste til at gjeldende ELA-forordning «ikkje inneber avståing av nasjonal styresmakt frå Noreg til EU-kommisjonen sitt underliggjande organ European Labour Authority.»

Ytterligere informasjon

Strengthening the European Labour Authority through a mandate review