Europaparlamentets komite for miljø, klimaendringer og mattrygghet (ENVI) ga 14. mai sin tilslutning til forlaget om å forenkle EUs karbonjusteringsmekanisme (CBAM).  Komiteen vedtok sin tilslutning med 85 stemmer for, 1 mot og 1 avholdende. Den 22. mai 2025 skal EP i plenum vedta sitt mandat for forhandlinger med Rådet om endelig utforming av rettsakten. Det er ventet at Rådet vil vedta sin posisjon 27. mai.

CBAM ble vedtatt i 2023 og er trådt i kraft. Formålet med karbonjusteringsmekanismen er å hindre karbonlekkasje, det vil si at vareproduksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har. Mekanismen skal også bidra til at verden når målene i Paris-avtalen ved å stimulere andre land til å redusere utslipp. Mekanismen er en avgift på import av jern, stål, aluminium, kunstgjødsel, sement, elektrisitet og hydrogen fra tredjeland. Regjeringen har et mål om å innføre CBAM i Norge fra 2027.

Som del av Kommisjonens forenklingsagenda (jf. omtale i informasjonspakken til Europautvalget 6. mars og 6. mai) la Kommisjonen frem et forslag om en forenkling av CBAM (Europalov). Forslaget har som overordnet formål å redusere næringslivets byrder uten å undergrave EUs grønne omstilling og klimamål. Forslaget introduserer en ny terskel på 50 tonn (på årlig import per importør) som vil frita 90 % av importørene fra CBAM-regelverket, samtidig som miljømålet bevares, ettersom 99 % av CO2-utslippene fra import av jern, stål, aluminium og sement fortsatt vil være dekket. Energi og Klima skriver at endringen «betyr at bare 350 norske bedrifter omfattes av ordningen, mens det opprinnelig ville være omkring 8000».

Det foreligger ikke EØS-notat om forslaget så vidt vi kan se. Danmark har utarbeidet et notat til Europaudvalget, der det fremgår at Danmark støtter forslaget.

I Ren industriplan («Clean Industrial Deal») varsler Kommisjonen samtidig en gjennomgang av CBAM andre halvår 2025. Gjennomgangen vil vurdere om ordningen skal utvides til andre sektorer med risiko for karbonlekkasje og til nedstrømprodukter. Kommisjonen skal også gjennomgå hvordan man kan løse problemet med karbonlekkasje av varer eksportert til tredjeland (tette smutthull). Kommisjonen har annonsert et kommende lovforslag i første kvartal 2026 (se s. 18 og s. 19 i Ren industriplan).

Videre lesing: Omtale av Kommisjonens øvrige forenklingsforslag:

EU har kastet seg ut i et korstog mot regulering: Her er de neste reglene som kan stå for fall – artikkel i Altinget.no, 14. mai 2025 
EU Commission opens door for ‘targeted changes’ to AI Act" – artikkel i Policito, 13. mai 2025