Den 19. mars la Kommisjonen frem en strategi for en spare- og investeringsunion (SIU), jf. omtale i EU/EØS-nytt 25. mars 2025. Initiativet følger opp identifiserte behov i Draghi-rapporten, som anslår et behov for 750 – 800 mrd. EUR i året frem mot 2030 for å kunne finansiere sentrale omstillingsmål. Formålet er å gi EUs innbyggere bredere tilgang til kapitalmarkeder og alternative sparemåter, noe som vil kunne frigjøre kapital og bedre finansieringsmulighetene for europeiske virksomheter. Initiativene som presenteres omhandler ulike dimensjoner av EUs finansielle system, blant annet behov for økt integrasjon i EUs kapitalmarkeder og behov for mer enhetlig og effektivt tilsyn. Se fakta-arket og oversikt s. 18-19 i strategien for mer informasjon om annonserte tiltak.

Kommisjonen ber nå om innspill til to rettsakter som er under forberedelse:

• Notat  (Call for evidence) om en planlagt forordning (Rettsakten på Europalov)
• Notat (Call for evidence) om et planlagt forslag til et direktiv (Rettsakten på Europalov)

Rettsaktene omhandler økt markedsintegrasjon og finanstilsyn. Høringsdokumentet viser til behovet for å fjerne regulatoriske, tilsynsmessige og operasjonelle barrierer, og å modernisere og forenkle regler og redusere administrative byrder. I høringsnotatet står det: «Differences in supervisory practices and lack of uniform enforcement increase the cost of doing cross-border business in the EU, in particular for companies that are active in several EU countries. This fragments the market along national borders, resulting in the duplication of reporting and outdated, inefficient processes.»  

Når et mer enhetlig tilsyn med kapitalmarkedene skal vurderes vil det kunne inkludere styrking av eksisterende tilsynsmyndigheter og overføring av visse oppgaver til EU-nivå. «This is particularly relevant where market participants have a significant cross-border dimension, such as in the case of certain large trading and post-trading infrastructures and large cross-border asset managers, or in the case of new or emerging sectors. The European Supervisory Authorities should have the right tools and incentives to apply their powers effectively and carry out their tasks», fremgår det i høringsdokumentet.

Norge knyttet seg til EUs finanstilsynssystem i 2016 (jf. pressemelding). Systemet består av de nasjonale finanstilsynene sammen med nye institusjoner: Den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA), Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA), Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESBR) og Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB).

I høringsdokumentet fremgår det: «To address barriers to more integrated trading and post-trading infrastructures, the Commission will assess the rules on central securities depositories, financial collateral and settlement, and on the trading market structure.» Kommisjonen ber nå om innspill fra berørte interessenter for å identifisere slike barrierer, samt om hvorvidt dagens regulerings- og tilsynsregime er egnet (særlig for markedsaktører med stor grensekryssende aktivitet) og hvordan tilsynsmyndighetenes verktøykasse kan styrkes og forbedres. Høringsfristen er 5. juni 2025.