Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Nytt veikart for å styrke europeisk forsvarsberedskap lagt frem

Kommisjonen la 16. oktober frem et nytt veikart for å styrke europeisk forsvarsberedskap frem mot 2030. Initiativet er en oppfølging av Hvitboken om forsvarsberedskap fra mars 2025, og omsetter Hvitbokens visjoner til klare mål og milepæler. Sentralt er fire flaggskipsinitiativ (Eastern Flank Watch, et europeisk droneforsvar, luftskjold og romskjold), samt en styrking av Den europeiske forsvarsteknologiske og industrielle basen (EDTIB). Norge har et tett forsvarssamarbeid med EU, og veikartet antas relevant for Norge.

«Today's Defence Roadmap presents a clear plan with shared goals and concrete milestones on our path to 2030.» (Ursula von der Leyen)

Den 16. oktober la Kommisjonen frem et nytt veikart (i form av en meddelelse) for å styrke europeisk forsvarsberedskap – «Preserving Peace - Defence Readiness Roadmap 2030» (Europalov.no) (jf. pressemelding). Veikartet omsetter Hvitboken om europeisk forsvarsberedskap 2030 fra 19. mars 2025 til klare mål og milepæler frem mot 2030. Veikartet er utarbeidet etter anmodning fra Det europeiske råd, som ønsket en fremdriftsplan og diskusjon om neste skritt i gjennomføringen. Hvitboken redegjør blant annet for ReArm Europa-planen som søker å mobilisere 800 mrd. euro til forsvarsformål.

Å oppnå full forsvarsberedskap innen 2030 betyr at medlemslandenes væpnede styrker kan forutse, forberede seg på og være i stand til å reagere på enhver forsvarsrelatert krise, inkludert høyintensitetskrigføring. Kjernen i forsvarsberedskapsmålet for 2030 er å sikre at Europa har hele spekteret av kapasiteter som trengs for å avskrekke enhver aggresjon og for å forsvare sine grenser til lands, i luften og til sjøs, innen cyber og i verdensrommet. Medlemsstatene har identifisert ni prioriterte områder (se illustrasjon på s. 3) for økt kapasitet innen luft- og missilforsvar, cyber, KI- og elektronisk krigføring, droner og motdroner, militær mobilitet, missiler og ammunisjon, martitim, bakkekamp, artillerisystem og såkalte «strategic enablers», og veikartet oppfordrer medlemsstatene til å etablere kapasitetskoalisjoner innen disse områdene. Her nevnes blant annet en rask mobilisering av SAFE-instrumentet og fellesinnkjøp. Målet er å opprette kapasitetskoalisjoner i alle prioriterte områder innen 1. kv. 2026 (Omtale av øvrige «milepæler» fremgår på s. 5).  

I veikartet foreslår også Kommisjonen fire europeiske flaggskip:

  • Eastern Flank Watch (omtales på s. 6, sentrale milepæler på s. 7)
  • European Drone Defence initiativ (omtales på s. 6, sentrale milepæler på s. 7)
  • European Air Shield (omtales på s. 7-8)
  • European Space Shield (omtales på s. 8)

Når det gjelder de to førstnevnte er målet at Det europeiske råd skal gi sin støtte til initiativene innen utgangen av 2025, med påfølgende lansering i 1. kvartal 2026. Antidrone-kapasiteter vil utgjøre en kjernekomponent i flaggskipet Eastern Flank Watch. Om sistnevnte står det at initiativet «should be fully aligned with the EU’s Black Sea Maritime Security Hub and NATO’s integrated command and control structure, and complementary to Operation Eastern Sentry, Baltic Air Policing, and the Forward Presence forces Målet er at det europeiske droneforsvarsinitiativet skal være fullt funksjonelt innen utgangen av 2027, og at Eastern Flank Watch skal være funksjonell innen utgangen av 2028. Kommisjonen skriver videre at selv om Eastern Flank Watch og European Drone Defense er de mest presserende, bør arbeidet med å utvikle et europeisk luftskjold (European Air Shield) også akselereres for å oppnå en integrert luft- og missilforsvarsbeskyttelse for medlemsstatene, som er fullt interoperabel med NATOs kommando- og kontrollsystem. Målet er lansering i 2. kvartal 2026. Når det gjelder det europeiske romskjoldet (European Space Shield) er målet å lansere initiativet i 2. kvartal 2026. Kommisjonen skriver her at de ønsker å: «Prioritise related actions in Space, IRIS2, EDF and EDIP work programmes in a coordinated approach and work with Member States to support coordination of their procurement plans (SAFE) – as of 2026.»

Den forsvarsindustrielle dimensjonen omtales også særskilt (s. 8): En sterk, robust og teknologisk innovativ industribase, med røtter i EU, er en nøkkelkomponent i Europas forsvarsberedskap. Kommisjonen vil fremme Den europeisk forsvarsteknologisk og industriell base (EDTIB) og hvert år fokusere på utvalgte prioriteringer. Dette vil starte med luft- og missilforsvar, droner/motdronesystemer og romfartssystemer. Det foreslås å sikre at EDTIB innen 2030 kan levere de kapasitetene som medlemsstatene trenger i nødvendig skala og hastighet. Produksjonslinjene bør økes betydelig, og leveringstiden for kritisk forsvarsmateriell bør reduseres. Kommisjonen skal også legge frem en «European Defence Transformation Roadmap» i november. (Nærmere omtale av øvrige milepæler fremgår på s. 11).

Når det gjelder innovasjon fremhever veikartet at «The future EU Competitiveness Fund will focus on novel technologies and disruptive solutions from new tech actors, including scale-ups, SMEs and Mid-Caps. The future Horizon Europe Framework Programme and notably its European Innovation Council, will support deep tech and disruptive innovation from research to scale-up, including on defence applications.»

Ukraina gis særskilt omtale, og medlemsstatene og EU vil her bidra til et rammeverk for langsiktige sikkerhetsgarantier for Ukraina. Sentrale milepæler fremgår på s. 12. Blant disse er vedtakelse av et «Ukraine Support Instrument» innenfor programmet for forsvarsindustri (EDIP). Rådet og Parlamentet oppnådde en foreløpig enighet om EDIP-forordningen 16. oktober.

Veikartet omtaler også såkalte «Horizontal enablers» (s.12). Nødvendigheten av et velfungerende og forenklet EU-marked for forsvarsutstyr er en forutsetning for å oppnå storskalaproduksjon, skape stordriftsfordeler og innovasjon. Dette krever ensartede regler for forsvarsanskaffelser, et pålitelig overføringssystem internt, et robust forsyningssikkerhetssystem og utbredt bruk av anerkjente standarder og gjensidig anerkjennelse av sertifisering. Veikartet omtaler to milepæler: (i) å ferdigstille vedtakelse av Defence Readiness Omnibus og forenklingsforslag på forsvarsområdet innen utgangen av 2025 og (ii) å ferdigstille ytterligere lovgivningstiltak for det indre marked, særlig knyttet til evaluering av direktivene om offentlige innkjøp og direktivet om forenkling av regler for salg av forsvarsutstyr innen EU (se forslag) innen utgangen av 2026.

Et annet sentralt område veikartet legger vekt på er militær mobilitet, der en omfattende lovpakke («Military Mobility package») er planlagt fremlagt i november. Sikring av tilstrekkelige forsvarsinvesteringer fremheves også særskilt. I neste flerårige finansielle ramme har Kommisjonen foreslått en betydelig økning i forsvarsutgiftene blant annet tilknyttet Horisont Europa. Veikartet omtaler også ASAP (innlemmet i EØS), EDIRPA (innlemmet i EØS), EDIP og SAFE (vurderes for innlemmelse i EØS) som sentrale instrument for økt forsvarsberedskap.

Se også nærmere omtale av Norges samarbeid med EU på forsvarsområdet i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 23. oktober 2025.

Neste skritt

Veikartet skal diskuteres i Det europeisk råd og deretter mellom ministre i ulike koalisjoner 1. desember.

Ytterligere informasjon

Commission and High Representative present new Defence Roadmap to strengthen European defence capabilities | Meddelelsen Preserving Peace - Defence Readiness Roadmap 2030 | Fakta-arkRemarks

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 22.10.2025 11:28
: