«The Danish EU Presidency will work for a strong and resolute EU that takes responsibility for its own security and for strengthening its competitiveness. This calls for the EU to match words with action and deliver on the challenges it faces. The green transition is essential to building a more secure and competitive Europe.» (Formannskapsprogrammet)

Danmark har valgt mottoet «A strong Europe in a changing world» for sitt formannskap, og angir to overordnede prioriteringer for arbeidet: (i) Et sikkert Europa og (ii) et konkurransedyktig og grønt Europa. Når det gjelde (i) «Et sikkert Europa», fremheves ansvar for egen og euro-atlantisk sikkerhet, innovative løsninger for å kontrollere irregulær migrasjon, demokratisk motstandskraft, styrking av EUs geopolitiske innflytelse og forbindelser og likeverdige partnerskap med tredjeland, samt EU-utvidelse. EU må også styrke sin økonomiske sikkerhet knyttet til kritisk infrastruktur, forsyningskjeder og teknologisikkerhet, og arbeide for å redusere risiko knyttet til dette. (ii) «Et konkurransedyktig og grønt EU» vil kreve et nytt blikk på EUs flerårige budsjett. Her vil formannskapet arbeide for et ansvarlig EU-budsjett som gir en effektiv respons på EUs strategiske utfordringer. EUs forenklingsagenda fremheves særskilt. For å styrke den langsiktige konkurranseevnen må byrdene for bedrifter, innbyggere og myndigheter reduseres. EUs handelspolitikk må forbli åpen, og bidra til ytterligere markedsadgang og diversifisering av forsyningskjeder. Danmark vil arbeide for å utvide EUs nettverk av handelsavtaler med strategiske partnere og beskytte det regelbaserte handelssystemet. Grønn omstilling må videreføres på en måte som opprettholder ambisjonsnivået, samtidig som omstillingen støtter EUs konkurranseevne, forsyningssikkerhet og sikrer uavhengighet fra russisk energi. EU skal gjennomføre overgang til klimanøytralitet innen 2050. Dette krever et klima- og energirammeverk som støtter europeisk produksjon av ren energi. Formannskapet vil arbeide for enighet om en avtale om klimamålet for 2040. Kommisjonsforslaget om klimamålet for 2040 (som ble lagt frem 2. juli 2025) skal nå behandles etter ordinær lovgivningsprosedyre, og vil være en viktig sak for formannskapet.

Orienteringer i Europaparlamentet

Statsminister Mette Frederiksen redegjorde for formannskapets prioriteringer i Europaparlamentet den 8. juli 2025. Redegjørelsen ble etterfulgt av innlegg fra enkelte MEPs (opptak). Her ga mange representanter blant annet uttrykk for støtte til Danmarks fokus på forsvar og konkurranseevne. En rekke danske statsråder orienterte også ansvarlig komite i Europaparlamentet om viktige saker under sitt ansvarsområde, jf. pressemelding. I programmet (må lastes ned) gis en oversikt over prioriterte saker som Rådet skal arbeide med i de like rådskonstellasjonene.

Nærmere informasjon om høstens rådsmøter (utkast til datoer og agenda), finnes her. Vi minner også om Kommisjonens arbeidsprogram for 2025 med vedlegg (omtalt i EU/EØS-nytt 14. februar 2025), der det fremgår hvilke saker Kommisjonen planlegger å legge frem i høst.

Nærmere om prioriteringene

NHO redegjør i en artikkel fra 1. juli 2025 for det danske formannskapsprogrammet og omtaler her langtidsbudsjettet, forenklingsagendaen, forsvar og sikkerhet, handelspolitikk, økonomi, arbeidsliv, konkurranseevne, energi og klima og miljø. Vi ser her nærmere på formannskapsprogrammet og den noe mer detaljerte omtalen knyttet til rådsmøtene.

Rådet for generelle anliggender (General Affairs)

Sentrale tema er:

• EU-utvidelse: forhandlinger med Ukraina, Moldova og landene på Vest-Balkan
• Årlig rettsstatsdialog basert på Kommisjonens årlige rapport
• Unionens verdier i Ungarn (jf. artikkel 7(1) i TEU) – høring
• Policydebatt om et European Democracy Shield (legges frem Q3 2025)
• Forenklingsagendaen: Bedre og enklere EU-lovgivning  
• EUs langtidsbudsjett – inneværende budsjett utløper i 2027
• Forhandlinger om en mer moderne samhørighetspolitikk etter 2027
• Styrket europeisk motstandskraft til å håndtere nåværende og fremtidige kriser: Gjennomføring av EUs beredskapsstrategi (jf. Niinistö-rapporten)
• Forholdet til Storbritannia (med utgangspunkt i toppmøtet 19. mai 2025)
• Forholdet til EØS EFTA-statene og utvikling av samarbeidet
• Integrert maritim politikk – videre arbeid med «European Oceans Pact»
• Kommisjonens arbeidsprogram for 2026 (synspunkt på forslag når de foreligger)

Rådet for utenrikssaker (Foreign Affairs)

I et geopolitisk landskap preget av krig, usikkerhet, strategisk konkurranse, teknologikappløp og økt konflikt, vil formannskapet arbeide for et mer motstandsdyktig EU som tar større ansvar for egen sikkerhet. Målet er at Europa skal kunne forsvare seg selv innen 2030. Den europeiske forsvarsindustrien må styrkes. Ferdigstilling av forhandlinger om EDIP og gjennomføring av initiativene under ReArm Europe Plan og hvitboken om europeisk forsvarsberedskap 2030 (inklusiv SAFE) fremheves særskilt. Formannskapet fremhever videre at politisk, militær, økonomisk og sivil støtte til Ukraina må fortsette. EU bør også styrke sin geopolitiske innflytelse ved gjensidig fordelaktige globale partnerskap (handelspolitiske avtaler og økonomisk samarbeid). EU må ivareta den internasjonale regelbaserte ordenen og styrke sin økonomiske sikkerhet, herunder å kunne forsvare sine økonomiske interesser mot urimelig handelspraksis ved å bruke defensive handelsinstrumenter for å sikre like konkurransevilkår. Når det gjelder Midtøsten vil formannskapet fortsette innsatsen for en deeskalering i regionen, inkludert støtte til en tostatsløsning mellom Israel og Palestina. Øvrige saker (jf. agenda for rådsmøtet på s. 4 er):

• Handelsforbindelser EU-USA
• Handelsforbindelser EU-Kina
• Forholdet mellom EU-ASEAN
• Forholdet mellom EU og India og Stillehavet
• Status for pågående bilaterale frihandelsforhandlinger
• Middelhavet 2025: Diskusjon om Den nye middelhavspakten

Rådet for økonomi og finans (ECOFIN)

Formannskapet vil arbeide for å styrke europeisk konkurranseevne og fremme en motstandsdyktig økonomi. Innsatsen vil fokusere på nasjonale strukturreformer, gjennomføring av EUs finansregler, byrdereduksjon og forenkling, forbedring av rammevilkårene for europeiske bedrifter og mobilisering av private investeringer, inkludert arbeidet med EUs spare- og investeringsunion, «including the upcoming proposal to revise the  securitisation framework to strengthen the  lending capacity of banks and address expected  recommendations for European savings and  investment accounts» og tilknyttede lovforslag (se evt. rådsagenda s. 27 for detaljer). Andre saker som nevnes særskilt, er arbeidet med revisjon av rammeverket for krisehåndtering av sviktende kredittinstitusjoner og nasjonale innskuddsgarantiordninger (CMDI), der en foreløpig enighet er nådd mellom Rådet og Europaparlamentet. Formannskapet vil også starte forhandlinger om revisjonen av forordningen om bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren (Sustainable Finance Disclosure Regulation).  Øvrige andre saker (et utvalg, jf. agenda fra s. 19) er:

• Single Currency Package (debatt om rettsaktene i lovpakken)
• Økonomiske og finansielle konsekvenser av Russlands krig mot Ukraina
• Økonomisk gjenopphenting (rådsvedtak iht. Recovery and Resilience Facility)
• Skatteforenkling og konkurranseevne i EU
• Stabilitets- og vekstpakten
• Bulgarias innføring av euroen 1. januar 2026 (rådsvedtak)
• EUs budsjett for 2026
• Revisjon av energiskattdirektivet (markert EØS-relevant) (Europalov)
• CBAM: gjennomgang og strategi for å motvirke omgåelse
• Reform av EUs tollunion (vedtak av ulike rettsakter i pakken)
• Rådsdirektiv om merverdiavgiftsregler og om avskaffelse av tollgrensen på 150 euro
• Forenkling: Årlig fremdriftsrapport om håndheving og implementering

Rådet for justis- og innenrikssaker (Justice and Home Affairs)

Under det danske formannskapet vil bekjemping av irregulær migrasjon og kontroll av EUs ytre grenser prioriteres. Her vil man støtte Rådets arbeid med å identifisere nye tilnærminger for å håndtere irregulær migrasjon. Å støtte medlemsstatenes gjennomføring av asyl- og migrasjonspakten fra 2024 står sentralt, i tråd med Kommisjonens implementeringsplan for migrasjons- og asylpakten. Arbeidet omfatter også blant annet fremgang i forhandlingene om forordningsforslaget om begrepet «trygt tredjeland» i behandling av asylsøknader og gi medlemsstatene verktøy for å returnere tredjelandsborgere uten lovlig opphold i EU. Andre rettsakter som nevnes særskilt her, er videre forhandlinger om forslaget til direktiv om fastsettelse av minimumsregler for å forebygge og bekjempe menneskesmugling (Schengen). Gjennomføring av inn- og utreisesystemet (EES) og andre viktige IT-systemer, samt strategisk bruk av EUs visumpolitikk (jf. pressemeldinger fra Kommisjonen og Rådet) skal også prioriteres. Videre vil formannskapet fortsette arbeidet med å bekjempe alvorlig og transnasjonal organisert kriminalitet, med vekt på kamp mot narkotikarelatert kriminalitet, herunder gjennom oppfølging av «Roadmap to Fight Drug Trafficking and Organised Crime». Når det gjelder IT-teknologi som en plattform for kriminalitet vil formannskapet også arbeide videre med å styrke politimyndighetenes evne til å bekjempe kriminelle aktiviteter på nettet. Nettleverandører må også i større grad holdes ansvarlige for innhold på sine plattformer. Et harmonisert juridisk rammeverk er nødvendig for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep og utnyttelse av barn og materiale med seksuelle overgrep mot barn, og formannskapet vil fremme videre arbeid med forslaget om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nettet (jf. omtale i EU/EØS-nytt 22. november 2024). En annen sak som nevnes, er gjennomføring av EUs indre sikkerhetsstrategi. Her er noen øvrige agendapunkt for rådsmøtene (se fra s. 30 for ytterligere detaljer):

• Utviklingen av rettsstatsprinsippene i EU
• Årlig fremdriftsrapport om håndheving  (presentasjon av Kommisjonen)
• Russland: kamp mot straffefrihet
• Tilgang til data for effektiv etterforskning av kriminalitet (jf. veikartet fra 24. juni 2025)
• Rådsbeslutning om fullmakt til medlemsstatene å undertegne FN-konvensjonen mot nettkriminalitet
• Revisjon av EUs sivilbeskyttelsesmekanisme (Union Civil Protection Mechanism)
• Forslaget til direktiv om harmonisering av visse aspekter av insolvensretten
• Schengen: Schengen-områdets generelle tilstand, gjennomføring av Schengen-rådets prioriteringer, Schengen-barometeret og Frontex’ fremtid og forordningsforslaget om etablering av et felles system for retur av tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig i EU (omtale i EU/EØS-nytt 18. mars 2025)

Rådet for sysselsetting, sosialpolitikk, helse og forbrukersaker

Formannskapet vil arbeide for å sikre arbeidsmarkeder som er konkurransedyktige og tilbyr anstendige arbeidsforhold, og sikre ferdigheter som er nødvendig i fremtidens arbeidsmarked. I en tid preget av global usikkerhet og komplekse helseutfordringer vil Danmark videre fokusere på livsvitenskap og beredskap med sikte på å styrke forsyningssikkerheten og innovasjonskapasiteten i EU, tilgang til legemidler og et styrket helsevesen. Forhandlingene om legemiddelpakken og  forordningsforslaget om tilgang til kritiske legemidler fremheves særskilt. Andre prioriterte områder er handlingsplanen for Den europeiske søylen for sosiale rettigheter, EUs veikart for bedre arbeidskvalitet og pilotprosjektet European Social Security Pass. Å fortsette gjennomføringen av EUs likestillingsstrategi 2020–2025 og EUs LGBTIQ-likestillingsstrategi 2020–2025 er også prioritert. Her er enkelte øvrige agendapunkt for rådsmøtene (se fra s. 37 for ytterligere detaljer):

• EUs politikk mot diskriminering – veien videre
• Vedtak av rådskonklusjoner om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
• Forslag til endringer i kreftdirektivet
• Traineeship-direktivet (forslag 2024)
• Rådskonklusjoner om «Affordable Housing Plan» og sosial inkludering av personer med funksjonsnedsettelser

Rådet for konkurranseevne (indre marked, industri, forskning og rommet)

Med utgangspunkt i konkurranseevnekompasset vil Rådet iverksette tiltak som styrker EUs langsiktige konkurranseevne. Meddelelsen bygger på anbefalingene i Draghi- og Letta-rapportene. Grønn omstilling, med fokus på avkarbonisering av industrien, tilgang til viktige råvarer og rimelig energi er sentralt. For å lykkes i den grønne omstillingen må europeiske virksomheter dra nytte av enklere regelverk. Å lukke Europas innovasjonsgap innen kritisk teknologi (som KI, kvante,- bio og romteknologi) er også avgjørende. Forskning og innovasjon, og samarbeid mellom offentlig og privat sektor, fremheves særskilt. Formannskapet vil også fremme forhandlingene om en frivillig digital erklæring for utsending av arbeidstakere, med sikte på å redusere administrative byrder for europeiske virksomheter. Videre diskusjoner om Clean Industrial Deal (Europalov) og arbeid med forordningen om raskere industriell avkarbonisering («Industrial Decarbonisation Accelerator Act») er også sentrale agendapunkt.

Danmark vil starte diskusjoner om den kommende forbrukeragendaen 2025–2030, med spesielt fokus på å beskytte mindreårige som er sårbare på nettet. Arbeidet med endringsforslaget til pakkereisedirektivet (passasjerpakken 2023) vil fortsette. Rådet vil også følge opp arbeidet med en rekke EU-strategier som EUs kvanteteknologistrategi , EUs strategi for oppstart- og utviklingsbedrifter, og forhandlinger om EUs første «Space Act» (forordningsforslag), som ble lagt frem av Kommisjonen 25. juni 2025. Her er noen øvrige agendapunkt for rådsmøtene (se fra s. 42 for ytterligere detaljer):

• Forenklingspakkene (omnibus) – utveksling av synspunkt
• Indre markedsstrategi – utveksling av synspunkt
• Horisont Europa i neste langtidsbudsjett (2028-2034)
• European Competitiveness Fund

Rådet for samferdsel, telekommunikasjon og energi

Her vil formannskapet arbeide for å fremtidssikre Europas transportsektor, digitale infrastruktur, telekommunikasjon og indre energimarked. Innen transport vil formannskapet fremme grønn omstilling og arbeide for en rådsposisjon til vekt- og dimensjonsdirektivet for motorvogn (revisjon) (jf. briefing fra EPRS), samt lande enighet med Europaparlamentet om forslaget til rammeverk for beregning og rapportering av transportrelaterte klimautslipp. Videre søker formannskapet å arbeide for en bærekraftig, innovativ og konkurransedyktig maritim transportsektor og -industri, og viser her til arbeidet med den kommende maritime industristrategien. Agendaen for rådsmøtene i høst (se fra s. 48) inkluderer blant annet også diskusjon om forslaget fra 2025 om endringsbestemmelser til kjøretøyskontroll og vognkortdirektivet (forslag 2025) (omtalt i EU/EØS-nytt 6. mai 2025), samt rettsaktene i passasjerpakken 2023 og behandling av «Digital Networks Act» (under forberedelse) og forordningen om utvikling av skytjenester og kunstig intelligens (under forberedelse). Beskyttelse av barn og unge mot skadelig nettinnhold, avhengighetsskapende algoritmer, skjermbruk og uetiske forretningsmodeller står også høyt på agendaen.

Motstandskraft mot cyberangrep og en styrking av EUs teknologiske suverenitet krever kapasitet innen digital teknologi, innovasjon og investeringer i KI, skytjenester og data. Her vil formannskapet følge opp EUs KI-strategi og datastrategi med forslag til rådskonklusjoner om en styrking av digital konkurranseevne. Andre saker på den digitale agendaen som nevnes særskilt, er videre arbeid med en europeisk bedriftslommebok (under forberedelse), en kommende «Digital Network Act» og revisjonen av cybersikkerhetsfordningen (Europalov), samt styrket sivilt-militært samarbeid knyttet til neste fase av etableringen av senteret «European Cyber Defence Coordination Centre». Gjennomføring av Cyber Resilience Act, cybersolidaritetsforordningen og NIS2-direktivet fremheves særskilt.

Sikring av ren og rimelig energi og utfasing av europeisk uavhengighet av russisk energi, står også sentralt. Formannskapet sikter her mot å fullføre forhandlinger om Kommisjonens forslag fra 17. juni 2025. Oppfølging av handlingsplanen for rimeligere energi er også på agendaen, inkludert oppstart av diskusjoner om et oppdatert rammeverk for EUs energiinfrastruktur. På agenda for rådsmøter (fra s. 47) i høst står også energisituasjonen i Ukraina og Moldova, vinterberedskap og oppfølging av nasjonale klima- og energiplaner på agendaen (Europaportalen.se), samt en mulig kommende hvitbok om dypere integrering av elektrisitetsmarkedet (oppført som «initiativ pending»,s. 51).

Landbruks- og fiskerirådet

Rådet vil arbeide for å gjøre hverdagen enklere for bønder, og formannskapet vil fokusere på forenkling og bedre regulering i EUs landbruks-, mat- og fiskeripolitikk, herunder å få avsluttet forhandlingene om forenklingspakken for landbruket. Formannskapet er også forberedt på å starte forhandlinger om EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og sette rammene for utvikling av sektoren etter 2027. For å fremme grønn omstilling er det avgjørende med et politisk rammeverk som driver innovasjon og utvikling. Nye genomiske teknikker kan spille en viktig rolle i utviklingen av robuste avlinger og bidra til mer bærekraftig matproduksjon. Formannskapet vil her fremme forhandlingene om forslaget fra 2023 om planter fremstilt ved genomiske teknikker (NGT) og forslagene om skogformeringsmateriale og planteformeringsmateriale. Bioøkonomi har også et betydelig potensial knyttet til bærekraftig landbruks- og matproduksjon. Her vil Danmark fokusere på den kommende bioteknologiforordningen.

Europeisk dyrevelferdslovgivning trenger modernisering i tråd med vitenskapelige råd og forbrukernes forventninger. I formannskapsprogrammet settes også dyrevelferd høyt på dagsordenen. Dette inkluderer å fremme forhandlingene om forslaget om beskyttelse av dyr under transport og å ferdigforhandle forslaget om velferd og sporbarhet for hunder og katter med Europaparlamentet.

Når det gjelder fiskeri, står det at «The EU’s negotiations with the UK and Norway have become especially important following the UK’s exit from the EU. The Presidency will emphasise full respect for the provisions of the Trade and Cooperation Agreement on access to UK waters.» Arbeidet med å evaluere den felles fiskeripolitikken (CFP), med fokus på forenklet lovgivning, er også på agendaen. Sentralt i arbeidet er å fremme en grønn omstilling av den europeiske fiskeflåten og en bærekraftig fiskeri- og akvakultur. I tillegg står markedssituasjonen etter invasjonen av Ukraina på agendaen for et av høstens rådsmøter (s. 56).

Miljørådet

Formannskapet vil arbeide for at den grønne omstillingen bidrar til et mer robust og konkurransedyktig Europa som reduserer miljøavtrykket fra forbruk, beskytter naturressursene bedre, og sikrer en reduksjon av klimagasser på tvers av alle sektorer. Med utgangspunkt i EUs Green Deal, Clean Industrial Deal (Europalov), og det åttende miljøhandlingsprogrammet vil formannskapet fremme løsninger på utfordringer knyttet til klima, ressurser, forurensning, natur og biologisk mangfold. Det vil bli lagt særlig vekt på forhandlinger om et EU-klimamål for 2040, som støtter EU i å oppnå klimanøytralitet innen 2050. I 2025 må alle parter i Parisavtalen levere inn nye nasjonalt bestemte bidrag for perioden frem til 2035. Formannskapet vil arbeide for at EU leverer inn dette i god tid før COP30 i Brasil 10.–21. november 2025.

Formannskapet vil videre arbeide for å fremme sirkulærøkonomi og øke EUs strategiske autonomi. Blant konkrete saker her er arbeidet for å oppnå enighet med Europaparlamentet om forordningen om utrangerte kjøretøy, slik at de seks millioner bilene som vrakes årlig i EU, kan resirkuleres bedre. Formannskapet vil også støtte vedtak av en ny, juridisk bindende FN-avtale for å få slutt på plastforurensning. Vedtak av rådskonklusjoner knyttet til EUs strategi for vannrobusthet (jf. omtale i EU/EØS-nytt 6. mai 2025), som søker å beskytte EUs vannforsyning og -kvalitet og oppmuntre til investeringer i vannteknologi, er også sentralt. Dessuten står forhandlinger om en revisjon av den europeiske kjemikalielovgivningen (REACH), med sikte på å modernisere og forenkle, høyt på agendaen.

Innen bioøkonomien og biobaserte løsninger vil formannskapet prioritere diskusjoner knyttet til EUs kommende bioøkonomistrategi. I tillegg sikter man mot å sluttføre forhandlingene et nytt rammeverk for skogovervåking (omtalt i EU/EØS-nytt 28. november 2023 og 25. september 2024).

Rådet for utdanning, ungdom, kultur og idrett

Rådet vil styrke samarbeidet på utdanningsområdet, blant annet gjennom arbeid med revisjon av det strategiske rammeverket for det europeiske utdanningsområdet mot 2030. Forhandlinger om mulige forslag til EU-lovgivning innen utdanning, ungdom og idrett i forbindelse med det neste flerårige budsjettet etter 2027 er også på agendaen, samt fremdriftsrapporten for Erasmus+ og EU-programmet Kreativt Europa (2021-2027).

I mange medlemsstater er det mangel på faglærte arbeidstakere. Attraktive tilbud om yrkesfaglig utdanning og opplæring er avgjørende for å møte disse utfordringene. Utarbeidelse av en ny erklæring om europeisk samarbeid innen yrkesfaglig utdanning og opplæring (som skal etterfølge Osnabrück-erklæringen som utløper i 2025), står her på formannskapets prioriteringsliste.

På kulturområdet vil formannskapet legge vekt på kulturens bredere samfunnsrolle og fremme videre arbeid med medieaspektene ved et europeisk demokratiskjold som kan beskytte demokratier mot desinformasjon og utenlandsk innblanding gjennom frie, pluralistiske og pålitelige medier. Innsatsen vil fokusere på å sikre rettferdige vilkår for uavhengige, pluralistiske og redaksjonelt ansvarlige medier, inkludert offentlige tjenester. Formannskapet vil også legge til rette for en diskusjon om oppdatering av EUs regelverk, som direktivet om audiovisuelle medietjenester, for å gjenspeile det digitale medielandskapet og fremme pålitelige, mangfoldige medier.

Ytterligere informasjon

Formannskapets hjemmeside | Nyheter fra formannskapet | Møtekalender Rådet |Det danske rådsformandskab orienterer Europa-Parlamentets udvalg om prioriteter | Det danske formannskapet – artikkel fra NHO, 1. juli 2025 | Utkast til agenda og datoer for høstens rådsmøter |The Danish Parliament and EU affairs – briefing fra EPRS