Forslag til EUs langtidsbudsjett 2028-2034
Den 16. juli 2025 la Kommisjonen frem sitt forslag til neste langtidsbudsjett (MFF) for perioden 2028-2034. Blant områdene som får økte tildelinger er forsvar, romfart, migrasjon, grensekontroll, Horisont Europa (2028-2034) og Erasmus+. Samlede utgifter til klima- og miljø på minst 35 % av totalbudsjettet skal fremme EUs grønne omstilling. Et nytt konkurransefond («European Competitiveness Fund») på 410 milliarder euro vil få en sentral rolle i arbeidet med å fremme Europas konkurranseevne. Fondet vil være nært forbundet med Horisont Europa (2028-2034). Budsjettet skal nå behandles i Rådet og i Europaparlamentet.
«The 2028-2034 multiannual financial framework will be much more than just a financial plan. It will be a strategic statement of the Union’s collective political ambition to deliver on its priorities and to act with strength and unity on the global stage over the next decade. (…) Taking our common future into our hands means equipping the Union with an ambitious budget in size and design.» (Fra kommisjonsmeddelelsen)
Kommisjonen la frem sitt forslag til neste langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework (MFF) for perioden 2028-2034 den 16. juli. Rammen er på 1.98 billioner euro, eller 1,26 % av EUs gjennomsnittlige BNP for perioden. Kommisjonen foreslår her et stort redesign av EUs langtidsbudsjett, for å gjøre det mer fleksibelt. Målet er et budsjett som kombinerer stabilitet og forutsigbarhet med strukturell kapasitet til å tilpasse seg kommende behov og prioriteringer. Endringene skal styrke EUs evne til å levere på viktige politikkområder. Hovedbolkene i budsjettforslaget slik de omtales i kommisjonsmeddelelsen er:
- Velstandsfremme: reformer gjennom nasjonale og regionale partnerskapsplaner
- Styrking av europeisk konkurranseevne: Konkurransefond og Horisont Europa
- Bygging av en europeisk forsvarsunion
- Styrking av det indre marked
- Et sterkt Europa i en usikker verden: Instrumentet for et globalt Europa
- Investering i utdanning, demokrati og europeiske verdier
- Beskyttelse av mennesker, bygging av beredskap og motstandskraft
- En moderne og effektiv offentlig forvaltning
Kommisjonen foreslår også nye egne inntekter i budsjettet (jf. forslag til rådsbeslutning). Disse skal komme fra (i) EUs kvotehandelssystem, der 30 % av inntektene fra eksisterende ETS1 skal gå til EU-budsjettet, (ii) CBAM, der 75 % av inntektene som genereres foreslås innført i EUs budsjett, (iii) avgift basert på uinnsamlet elektronisk avfall (se fakta-ark for detaljer), (iv) tobakksavgift og (v) en bedriftsbasert inntekt (CORE) bestående av et engangs årlig bidrag fra selskaper som opererer i EU og som har en årlig nettoomsetning på minst 100 millioner euro.
Noen viktige element i budsjettforslaget er disse:
- Mer fleksibilitet på tvers av budsjettet slik at EU kan reagere raskt når omstendighetene endrer seg og nye prioriteringer må adresseres. («The new EU budget will be a policy-based budget»)
- Et budsjett som er skreddersydd for lokale behov, med nasjonale og regionale partnerskapsplaner som skal sikre raskere og mer fleksibel støtte til økonomisk, sosial og territorial samhørighet i EU. Planene vil være forankret i europeiske prioriteringer, men skreddersydd for de spesifikke behovene i medlemsstatene og regionene. (For nærmere omtale her, se s. 3-5 i meddelelsen)
- EUs konkurranseevne (jf. veikartet «Competitiveness Compass») skal styrkes, og et nytt europeisk konkurransefond («European Competitiveness Fund») skal opprettes. Fondet skal bidra til å forenkle og fremme EU-finansiering og fungere som en katalysator for private og offentlige investeringer. Fondet vil ha en sterk tilknytning til Horisont Europa for å oppnå sømløs støtte til forskning og innovasjon: «from ideas to start-up to scale-up. It will power the implementation of the Competitiveness Compass and help the Union build a competitive edge in strategic sectors (…).» Fondet fokuserer på fire sektorer:(i) ren energiomstilling og avkarbonisering, (ii) digital omstilling, (iii) helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi og (iv) forsvar og romfart. Forsvars- og romkomponenten i fondet er på 131 milliarder euro til støtte for investeringer i forsvar, sikkerhet og romfart, noe som er fem ganger mer finansiering på EU-nivå sammenlignet med forrige flerårige budsjettramme. På s. 9 i meddelelsen fremgår budsjett-tall for øvrige sektorer. Kommisjonen viser også til Hvitboka om europeisk forsvarsberedskap og at fondet vil «provide significant support to investment in defence, security and space.»
- Horisont Europa (2028-2034) skal bygge på dagens rammeprogram for forskning, oppskalere det som fungerer, forenkle det som er mulig, og målrette investeringer der Europa trenger det mest. «It will be tightly connected to the European Competitiveness Fund.» Forholdet mellom konkurransefondet og Horisont Europa beskrives nærmere på s. 7 i Kommisjonens meddelelse. Her fremgår det at Horisont Europa vil bygge på fire pilarer: (i) Excellent Science, (ii) Competitiveness and Society, (iii) Innovation og (iv) European Research Area (ERA). Se eventuelt nærmere beskrivelse på norsk i denne artikkelen fra Vest-Norges Brusselkontor.
- Forvaltning: Langtidsbudsjettet vil ha en enklere arkitektur, med færre program, noe som reduserer den administrative byrden. Tilgang til EU-midler skal også bli enklere. Én enkelt portal vil samle informasjon om finansieringsmuligheter.
- Utdanning, demokrati og europeiske verdier: Et styrket Erasmus+-program, et nytt AgoraEU-program og et Justisprogram er her sentrale. (Se nærmere beskrivelse av disse i fakta-arket, s. 17 i meddelelsen og omtalen under «Erasmus+ skal være ryggraden i Union of skills» her).
- Beskytte mennesker, bygge beredskap og motstandskraft (se fakta-ark): Budsjettet vil bidra med verktøy for å gjennomføre EUs beredskapsstrategi og styrke forebyggings-, beredskaps- og responskapasiteten i EU.
- Økt finansiering til migrasjonshåndtering og styrking av EUs ytre grenser og indre sikkerhet.
- Et nytt «Global Europe Instrument» som skal styrke EUs globale posisjon. Instrumentet skal også støtte EUs kandidatland og fremme stabilitet i EUs nabolag. Ukraina fremheves særskilt, der 100 milliarder euro kan mobiliseres i 2028–2034. Støtten vil være gjenstand for fleksibilitet gitt behovsomfang og uforutsigbarhet. Nærmere beskrivelse av instrumentet fremgår på s.14-15.
Videre vei
Beslutningen om EUs fremtidige langsiktige budsjett og inntektssystem vil bli drøftet av medlemsstatene i Rådet. Vedtakelsen av budsjettet krever enstemmighet etter samtykke fra Europaparlamentet. Visse deler av inntektssiden (særlig de nye egne midlene) krever enstemmighet i Rådet og samtykke fra medlemsstatene i samsvar med deres respektive konstitusjonelle krav.
Europaportalen.se viser til en mulig tidsplan for forhandlingene og omtaler foreløpige reaksjoner på forslaget fra Europaparlamentet, der enkelte blant annet avviser «alla nedskärningar i jordbruks- och regionalstöden och (…) säger blankt nej till kommissionens planer på att ge medlemsländerna ökad kontroll över pengarna.» I briefingen fra EPRS om langtidsbudsjettet kan du lese mer om foreløpige reaksjoner fra Europaparlamentet, blant annet at «Parliament's co-rapporteurs on the MFF and on own resources stressed that the proposal lacked ambition and was not up to the EU's challenges. (…) They defended a European approach for the EU budget, an authentic role for regional and local authorities and consideration for farmers. They called for Parliament's role as budgetary and discharge authority to be fully respected.»
Når det gjelder Rådets behandling av forslaget har den tyske regjeringen signalisert sterk motstand mot forslaget, jf. omtale i Politico. EU-nyt til Folketinget (Danmark) omtaler foreløpige reaksjoner nærmere : «Tyskland ønsker f.eks. ikke, at der skal være tale om et større EU-budget end det nuværende på omkring 1 pct. af BNI. Tyskland er samtidig modstander af EU-tilskud baseret på fælles EU-låntagning. Tyskland ønsker desuden, at den fælles landbrugspolitik skal være et selvstændigt politikområde. En talsmand fra den tyske regering oplyser da også ifølge Ritzau, at Tyskland ikke kan acceptere Kommissionens forslag, da beløbet er for højt i en tid, hvor alle medlemslande gør en betydelig indsats for at styrke deres nationale budgetter. Frankrig, Polen og Spanien ønsker modsat en større MFF-ramme end den nuværende.» Om den danske regjeringens holdning fremgår det at regjeringen har «før fremsættelsen af forslaget tilkendegivet en overordnet positiv holdning i forhold til modernisering af EU’s budget med færre EU-programmer, større fleksibilitet og større fokus på effekt og EUmerværdi. Ifølge regeringen skal det næste flerårige budget levere på fremtidens udfordringer og også udstikke en ambitiøs og ansvarlig retning for Europa. Danmark ser ikke længere sig selv som en del af den såkaldte sparebande, men er imod udstedelse af fælles EU-gæld, medmindre midlerne er tiltænkt forsvarsområdet.»
Betydning for Norge
Abid Raja (V) stilte i desember i fjor daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel et skriftlig spørsmål knyttet til det annonserte «konkurransefondet», og hvorvidt EØS-avtalen er skikket til å sikre forutsigbarhet for norske aktører. Bakgrunnen for spørsmålet var hvorvidt modellen for fondet vil kunne bli utfordrende for assosierte land som kun deltar i enkelte program (eks. Horisont Europa, Erasmus etc.). Svaret han fikk fra statsråden var at «Førebels er det ikkje kjent korleis eit slikt program vil sjå ut og fungere i praksis, inkludert korleis ein skal handsame fordelinga av midlar på budsjettet», samtidig som statsråden minnet om at «villkåra for aktørar frå EØS/EFTA-landa som deltek i EUs programsamarbeid ligg fast i EØS-avtalen. Artikkel 81 sikrar mellom anna at institusjonar og føretak frå EØS/EFTA-landa har dei same rettane som deltakarar frå medlemslanda i EU, medan artikkel 82 inneheld reglar for det økonomiske bidraget frå EØS/EFTA-landa til programmet. Det at Noreg ikkje for kvar nye programperiode må forhandle om vilkåra for å delta, er med på å gjere deltakinga føreseieleg.»
NHO har i et høringssvar til Kommisjonen tatt til orde for at planene om å slå sammen ulike investeringsprogrammer til ett stort konkurransefond ikke må gå på bekostning av aktører fra EØS EFTA-landenes mulighet for deltakelse. Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa) (2021-2027). I en felles EØS EFTA-kommentar fra januar 2025 om EUs neste programperiode (2028-2034) understreket Norge, Island og Liechtenstein at EØS EFTA-statenes deltakerrettigheter i programsamarbeidet er i henhold til EØS-avtalen og «(…) recall that the EEA Agreement foresees the participation of EEA EFTA stakeholders in EU programmes on an equal footing with EU stakeholders.» Dette innebærer full tilgang til alle deler av programmene vi velger å delta i og like rettigheter når det gjelder tilgang til prosjekter og finansiering som deltakere fra EUs medlemsland. EØS EFTA-statene ber også om å kunne delta i strategiske diskusjoner om fremtidige program og ha tilgang til styringsorgan der beslutninger om finansieringsprioriteringer fattes.
Ytterligere informasjon
Kommisjonen: Tilhørende pressemeldingen er det utarbeidet en utdypende informasjon om budsjettforslaget, herunder «Legal documents», spørsmål og svar og diverse fakta-ark (for 16 områder).
Europaparlamentet: Statement by group majority leaders on the EU long-term budget |Budget proposal “simply not enough” to meet Europe's challenges, lead MEPs say
Omtale av langtidsbudsjettet – et utvalg:
Europaportalen.se | Politico |EPRS| Vest-Norges Brusselkontor
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg