Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Prøv vårt nye søk (beta)
Til forsiden
Prøv vårt nye søk (beta)

Hva har skjedd i sommer?

Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 25. august 2025

Her omtaler vi et utvalg EU-saker innenfor ulike fagområder. Artikkelen er organisert tematisk og omtaler saker under forberedelse, høringer, kommisjonsforslag, råds- og europaparlamentsposisjoner og foreløpig enighet som er oppnådd i sommer, samt aktuelle rapporter som er presentert siden forrige nyhetsbrev som ble gitt ut 20. juni 2025.

Arbeid og sosial

Europakommisjonen la 18. juni frem et notat og åpnet en høring om en ny handlingsplan for implementering av den europeiske søylen for sosiale rettigheter. Den nye handlingsplanen tar sikte på å gå videre med gjennomføringen av søylen, og hjelpe medlemslandene med å nå EUs 2030-mål. Kommisjonen skal etter planen legge frem den nye handlingsplanen i fjerde kvartal 2025.

Medlemslandene i Rådet ble 19. juni enige om en forhandlingsposisjon til nytt praktikantdirektiv (traineeship-direktivet), som skal forbedre arbeidsvilkår for praktikanter og avskaffe faste ansettelsesforhold som er kamuflert som praksisopphold. Agence Europe skriver at rådsvedtaket innebærer en betydelig nedskalering av Kommisjonens forslag. Rådets posisjon respekterer blant annet forskjellene i nasjonale systemer ved å presisere at direktivet ikke pålegger medlemslandene å innføre en særlig type ansettelsesforhold for praktikanter i nasjonal rett. Direktivet er fortsatt til behandling i Europaparlamentet, hvor det er planlagt en komiteavstemning 22. september.

Kommisjonen åpnet 11. juli en høring om den kommende EU-planen for rimelige boliger (European affordable housing plan), med svarfrist 17. oktober. Planen skal bidra til å støtte medlemslandene, regioner og byer med å øke tilbudet av rimelige og bærekraftige boliger, og forbedre tilgangen til bolig for mennesker i nød. Planen er ventet fremlagt første kvartal 2026.

Rådet og Parlamentet kom 15. juli frem til en foreløpig enighet om revisjonen av det europeiske sosialfond (ESF+), hvor Norge deltar i den delen av forordningen som gjelder sysselsetting og sosial innovasjon (ESF+/EaSI). Revisjonsforslaget gir medlemslandene større fleksibilitet til å omdirigere ESF+-midler til utvikling av ferdigheter i strategiske sektorer som forsvar og rene industrier.

Kommisjonen lanserte 25. juli den andre runden med samtaler med arbeidslivets parter om mulig nytt regelverk for arbeideres rett til å være frakoblet (right to disconnect) og rettferdig fjernarbeid, inkludert ikke-diskriminering, tilgang til utstyr, databeskyttelse og overvåking, arbeidsmiljø og sikkerhet. Denne andre runden med konsultasjoner følger etter den første runden som ble avholdt mellom april-juni 2024. Arbeidslivets parter blir bedt om å komme med innspill innen 6. oktober 2025.

Kommisjonen åpnet 25. juli en høring knyttet til EU-strategien for å motvirke fattigdom (EU Anti-Poverty Strategy), som er planlagt vedtatt første kvartal 2026. Strategien skal bidra til å gjennomføre den europeiske søylen for sosiale rettigheter og nå EUs mål om fattigdomsreduksjon for 2030. Høringen er åpen til 24. oktober.

Digital

Europakommisjonen la 2. juli frem en strategi for kvanteteknologi som skal gjøre EU globalt ledende på området innen 2030. Strategien retter seg mot fem hovedområder: Forskning og innovasjon, infrastruktur, styrking av det europeiske kvantemiljøet, romfart og dobbeltbruktsteknologier (sikkerhet og forsvar), samt kvanteferdigheter.

Kommisjonen åpnet 3. juli en høring om den første gjennomgangen forordningen om digitale markeder (DMA), for å få innspill om virkningen og effektiviteten til DMA og hvor beredt regelverket er til å møte nye utfordringer, som utrullingen av KI-drevne tjenester. På grunnlag av innspillene som mottas, vil Kommisjonen utarbeide en evalueringsrapport som vurderer virkningen av DMA så langt. Høringen avsluttes 24. september.

Kommisjonen presenterte 14. juli nye retningslinjer og en prototype for en aldersverifikasjons-app for å beskytte mindreårige på nettet. Tiltakene er en del av gjennomføringen av forordningen for digitale tjenester (DSA). Danmark er blant de fem medlemslandene som først skal testet ut prototypen for aldersverifikasjon. Regjeringen åpnet 7. juli en høring om forslag til ny lov om aldersgrense for sosiale medier. Høringen avsluttes 7. oktober.

Kommisjonen mottok 10. juli den endelige utgaven av adferdskodeksen for kunstig intelligens for allmene formål (General-Purpose AI Code of Practice). Kodeksen – som er et frivillig verktøy – er utarbeidet av 13 uavhengige eksperter og har mottatt innspill fra mer enn 1000 interessenter. Kodeksen er utformet for å hjelpe industrien med å overholde KI-forordningens regler om kunstig intelligens til allment bruk, som trådte i kraft 2. august. Kommisjonen presenterte 18. juli retningslinjer for tilbydere av KI-modeller for allment bruk (general-purpose AI models). Retningslinjene tydeliggjør forpliktelsene under KI-forordningen, og utfyller den generelle adferdskodeksen for kunstig intelligens. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet åpnet 30. juni en høring om forslag til ny lov som gjennomfører KI-forordningen i norsk rett. Høringen avsluttes 30. september.

Kommisjonen åpnet 17. juli en høring for å støtte utviklingen av en EU-handlingsplan mot nettmobbing (cyberbullying), som er ventet fremlagt tidlig i 2026. Handlingsplanen utfyller allerede iverksatte tiltak for å beskytte og styrke mindreårige på nettet, som de nylig publiserte retningslinjene og løsningen for aldersverifikasjon, samt håndhevingstiltak under forordningen for digitale tjenester (DSA). Høringen er åpen til 29. september. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet åpnet 2. juli en høring om forslag til lov om digitale tjenester som gjennomfører DSA i norsk rett. Høringen avsluttes 1. oktober.

Forbruker

Parlamentets indremarkedskomite (IMCO) vedtok 26. juni sin posisjon til revisjonen av pakkereisedirektivet. Parlamentets utredningstjeneste (EPRS) skriver i en briefing 9. juli at de største endringene i forslaget er knyttet til å sikre reisendes rettigheter og forbedre konkursbeskyttelsen. Rådet vedtok sitt forhandlingsmandat 18. desember 2024. I regjeringen er barne- og familiedepartementet ansvarlig for behandling av lovforslaget.

Helse

Europakommisjonen presenterte 9. juli to strategier for kriseberedskap, som skal sikre tilgang til livsviktige varer og medisinske mottiltak ved kriser. EU-strategien for å styrke materiell kriseberedskap (EU Stockpiling Strategy) tar sikte på å sikre viktige varer som mat, vann, olje, drivstoff og medisiner i tilfelle en krise, og omfatter blant annet etablering av et nettverk for beredskapslagring for å styrke koordineringen mellom medlemslandene. EU-strategien for medisinske mottiltak ved den neste helsekrisen (Medical Countermeasures Strategy) inneholder initiativ for å akselerere utvikling, produksjon, utplassering og tilgjengelighet av livreddende medisinsk utstyr.

Kommisjonen la 18.juli frem et forslag til en sjette revisjon av kreftdirektivet 2004, med nye bestemmelser om stoffer og grenseverdier. Den svenske regjeringen publiserte et departementsnotat om revisjonen 5. august: «Förslaget innebär att det införs nivågränsvärden för polycykliska aromatiska kolväten (PAH), kobolt och 1,4-dioxan samt att ett biologiskt gränsvärde och ett korttidsgränsvärde införs för 1,4-dioxan. Vidare förslås att svetsrök läggs till i direktivets bilaga I».

Kommisjonen la 11. august frem et notat om en kommende plan om hjerte- og karhelse, og åpnet en informasjonsforespørsel (call of evidence) med tilbakemeldingsfrist 15. september. En meddelelse er planlagt fremlagt i fjerde kvartal 2025.

Samferdsel

Europaparlamentets komite for transport og turisme (TRAN) vedtok 24. juni sin posisjon til to revisjonsforslag i passasjerpakken 2023; håndheving av passasjerrettigheter, hvor komiteen blant annet vedtok en uttømmende liste over ekstraordinære omstendighetene som tillater flyselskaper å nekte kompensasjon for kansellerte eller forsinkede flyvninger, og passasjerrettigheter ved multimodale reiser (reiser med flere transportmidler), hvor det blant annet ble vedtatt at passasjerer som kjøper en enkeltstående multimodal kontrakt ikke skal miste beskyttelse mot tapte forbindelser og assistanse ved bytte av transportmiddel. Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon til begge lovforslagene 5. desember 2024.

Europakommisjonen registrerte 16. juli et borgerinitiativ om flypassasjerrettigheter. Målet med initiativet er å reversere endringer som underminerer passasjerrettigheter og bevare de nåværende tersklene for kompensasjon. Initiativet har nå ett år på å samle inn en million underskrifter fra minst syv medlemsland. Ordningen med borgerinitiativ (European Citizens’ Initiative, ECI) skal gi EU-borgere mulighet til å sette saker på dagsorden, og ble innført med Lisboatraktaten. Medlemslandene i Rådet oppnådde 5. juni politisk enighet om forordningen om flypassasjerers rettigheter og flyselskapers ansvar, som har vært blokkert i Rådet siden 2015. I kompromissteksten heves blant annet minimumsgrensen for kompensasjon ved forsinkelser.

Kommisjonen la 16. juli frem et forordningsforslag om ordningen for et sammenkoplet Europa (2028-2034). Lovforslaget fastsetter det rettslige grunnlaget for Connecting Europe Facility - CEF for perioden 2028–2034, og ble lagt frem samtidig med vedtaket av det flerårige budsjettet (MFF).

Andre kommisjonsinitiativ på samferdselsområdet:

Energi

Kommisjonen forbereder nå en rekke saker på energiområdet. Den ene gjelder et kommende EU-veikart for digitalisering og kunstig intelligens i energisektoren. Kommisjonen ber her om innspill til et initiativ som har som mål å utnytte potensialet til digital teknologi (inkludert KI) i energisektoren. Forslaget planlegges fremlagt første kvartal 2026 i form av en meddelelse (veikart). Formålet med høringen er å få tilbakemeldinger fra interessenter om bruk av KI i energisystemet, og å se hvorvidt det er behov for flere EU-tiltak for å utnytte digitaliseringspotensialet i sektoren ytterligere. Her er lenke til høringen.

En annen sak er en kommende EU-strategi for å styrke den globale klima- og energiomstillingen. Initiativet omhandler EUs globale klima- og energistrategi for 2025–2029. Formålet er å fremme global klimainnsats ved å engasjere EUs partnerland. Strategien vil foreslå tiltak og nye former for partnerskap i bilateralt eller multilateralt samarbeid, og planlegges fremlagt tredje kvartal 2025. Høringsfristen er 11. september 2025.

Kommisjonen forbereder også en meddelelse om «Citizens energy package» - energipakke for borgerne – Beskytte og styrke forbrukerne i den rettferdige omstillingen, jf. nærmere omtale på «Have your say».

Videre har Kommisjonen lagt frem et utkast til en gjennomføringsforordning om datarapportering i henhold til forordning (EU) nr. 1227/2011 om integritet og åpenhet i energimarkedet (REMIT-forordningen).

I Ren industriplan («Clean Industrial Deal») legger Kommisjonen frem konkrete tiltak for å fremme avkarboniseringen og øke konkurranseevnen til den europeiske industrien, jf. omtale i informasjonspakken til Europautvalget 6. mars 2025. Den 2. juli la Kommisjonen frem en meddelelse om gjennomføring av planen, del 1 (Europalov). Meddelelsen viser til at «Der er gjort fremskridt inden for alle seks centrale forretningsmæssige drivkræfter, som er identificeret i aftalen om ren industri» og at Kommisjonen i løpet av de kommende månedene vil øke fremdriften i gjennomføring av gjenværende tiltak som er skissert i planen. Et sentralt element for å nå målene i planen er det nye rammeverket for statsstøtte («Clean Industrial State Aid Framework» (CISAF)) som ble vedtatt av Kommisjonen 25. juni. CISAF åpner for at medlemsstatene kan få unntak fra EUs statsstøtteregler til investeringer og mål på områdene utbygging av ren energi, kraftkrevende industriproduksjon, industriell avkarbonisering, produksjonskapasitet for grønn industriproduksjon og tiltak for å lette risikoen ved private investeringer i prosjekter som støtter EUs «Clean Industrial Deal». Rammeverket vil være gyldig til 31. desember 2030 og erstatter det midlertidige krise- og overgangsrammeverket (TCTF) fra 2022. EØS-tilsynet ESA vedtok 9. juli nye retningslinjer for statsstøtte for å støtte opp under Kommisjonens strategi for ren industri (CISAF). Retningslinjene fastsetter hvordan de 30 EØS-landene kan utforme statsstøttetiltak til ren energi, avkarbonisering og grønn teknologi.

Den 2. juli la Kommisjonen også frem en anbefaling til EUs medlemsland for å støtte nasjonal gjennomføring av viktig energilovgivning. Anbefalingen er del av arbeidet med å redusere strømkostnader for forbrukerne og understøtter gjennomføring av det reviderte fornybarenergidirektivet, EUs elektrisitetsmarkedsdesign og handlingsplanen for rimelig energipriser (omtalt i informasjonspakken til Europautvalget 6. mars 2025). Tilhørende anbefalingen er tre kunngjøringer/veiledningsdokument («Commission Notice») om henholdsvis: (i) innovativ teknologi og utplassering av fornybar energi, (ii) etablering av områder for nett- og lagringsinfrastruktur og (iii) nettavgifter for reduserte energisystemkostnader, jf. pressemelding. Veiledningspakken omtales også nærmere i meddelelsen om gjennomføring av Ren industriavtalen, del I. Meddelelsen beskriver status for arbeidet med å gjennomføre planen, og avsluttes med: «Den vellykkede gennemførelse af aftalen om ren industri afhænger af medlemsstaternes og deres myndigheders engagement i at sætte dens tiltag i værk på effektiv vis.»

Kommisjonen har også vedtatt en delegert forordning tilknyttet EUs fjerde gassmarkedsdirektiv (2024) (direktivet ligger til vurdering for innlemmelse i EØS); metode for reduksjon av klimagassutslipp fra lavkarbondrivstoff (med vedlegg), jf. pressemelding fra Kommisjonen 8. juli og Q and A. Rettsakten er oversendt Rådet og i Europaparlamentet for gjennomgang. Rådet og Europaparlamentet skal innen en frist på to måneder enten godta eller forkaste forordningen.

Også delegert kommisjonsforordning om bygningsenergidirektivet 2024: rammeverk for beregning av kostnadsoptimale nivåer av energiytelseskrav er oversendt Rådet og Europaparlamentet for gjennomgang. Selve bygningsenergidirektivet 2024 ligger til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen på EØS EFTA-statenes side.

For øvrig nådde Rådet og Europaparlamentet en foreløpig avtale om forslaget om endring av gasslagringsforordningen, som forlenger medlemslandenes eksisterende forpliktelser til å ha nok gass lagret før vintersesongen med to år.

Øvrige saker på energiområdet:

Vi minner også om at du kan følge nye energisaker på Europalov her.

Finansielle tjenester

Bærekraftig finansiering: Den 4. juli vedtok Kommisjonen frem en delegert rettsakt som skal forenkle gjennomføringen av EU-taksonomien, EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk virksomhet og investeringer, som nå ligger til gjennomgang i Rådet og Europaparlamentet. Taksonomiforordningen (innlemmet i EØS) fastsetter et overordnet rammeverk for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses bærekraftig. Formålet med forordningen er å etablere en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige. Kommisjonen skriver at endringene (nærmere beskrevet i pressemeldingen) vil redusere den administrative byrden for selskaper, samtidig som de bevarer rammeverkets kjernemål. Endringene er vedtatt i form av en delegert rettsakt, og hører til Omnibus I-pakken (omtalt i informasjonspakken til Europautvalgte 6. mars 2025). Rettsakten er oversendt Europaparlamentet og Rådet for gjennomgang. Disse kan forkaste eller godta forordningen innen en frist på fire måneder. Forenklingstiltakene vil gjelde fra 1. januar 2026,og vil omfatte regnskapsåret 2025. Selskaper gis imidlertid muligheten til å anvende tiltakene fra og med regnskapsåret 2026 hvis de ønsker. For ytterligere informasjon, se Q and A og informasjon på Europalov.no.

Kommisjonen har også lagt frem utkast til en rekke ny EU-lovgivning:

Rådet og Europaparlamentet oppnådde for øvrig en foreløpig enighet om innføringen av et reformert rammeverk for krisehåndtering og innskuddsforsikring (CMDI) for banker i EU den 25. juni. (Reformen er omtalt i EU/EØS-nytt 25. april 2023, og her er lenke til alle rettsaktene i lovpakken.) Kommisjonen skriver at enigheten markerer et nytt skritt mot fullføring av EUs bankunion. Finansdepartementet har også sendt gjennomføring av forventede EØS-regler om endringer i kapitalkravsforordningen og krisehåndteringsdirektivet («Daisy Chain») på høring med høringsfrist 30. september (se Europalov her og her). Se også Høringer fra EU-kommisjonen om finansmarkedsregulering på regjeringen.no.

Blant øvrige saker under Finansdepartementet fra i sommer kan nevnes:

Her finner du siste nytt om finansielle tjenester på Europalov.no.

Forskning, utdanning og innovasjon

I utdannings- og forskningsnytt fra juli 2025 omtaler EU-delegasjonen blant annet det danske EU-formannskapets prioriteringer og forordningsforslagene om henholdsvis Erasmus+ (2028-2034) (forslaget) og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa (2028-34) som ble lagt frem 16. juli: «Forslaget innebærer at Horisont Europa forblir et selvstendig program gjennom egen forordning, særprogram og et øremerket budsjett. Samtidig skal programmet kobles tett opp mot det nye europeiske konkurranseevnefondet. Det innebærer bl.a. at de fire tematiske områdene i konkurranseevnefondet gjøres gjeldende for samarbeidsprosjekter i Horisont Europa med felles arbeidsprogram og komiteer. De fire områdene er: ren omstilling og industriell avkarbonisering; helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi; digitalt lederskap; motstandsdyktighet, sikkerhet, forsvarsindustri og rom.» Forordningsforslaget er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Norge deltar som kjent i Erasmus+ og Horisont Europa i inneværende programperiode.

Norge deltar i alle nye ERA-tiltak i politikkagendaen for 2025-27. Kommisjonen har nå gjennomført en evalueringen av Det europeiske utdanningsområdet (ERA), og ber nå om innspill til en forordning (under forberedelse) om ERA (forslag 2025). Her er lenke til høringen på regjeringen.no. Initiativet søker å styrke FoU-investeringer ved å forbedre det generelle miljøet for innovasjon, redusere fragmentering og styrke EUs konkurranseevne. (Se evt. nærmere omtale i utdannings- og forskningsnytt, juli 2025).

Kommisjonen la frem sin nye strategi for livsvitenskap («life science») den 2. juli, jf. pressemelding. På dansk er strategien oversatt med «Vælg Europa til biovidenskab. En strategi for at positionere EU som verdens mest attraktive sted for biovidenskab inden 2030.» Livsvitenskap «beskæftiger sig med levende systemer, fra mennesker, dyr, planter og mikroorganismer til økosystemer og deres indbyrdes forbundethed, gennem en række ofte indbyrdes forbundne discipliner. Ved hjælp af fremskridt i forståelsen af livets mekanismer er der åbnet nye horisonter og muligheder for at anvende biovidenskabelige løsninger i flere sektorer (såsom sundhed, fødevarer eller landbrug). Biovidenskabernes innovative kraft ligger i at udnytte banebrydende teknologier, herunder bioteknologier , digitalisering og kunstig intelligens. Bioteknologi er et vigtigt redskab til at fremme viden inden for biovidenskab og betragtes også som en sektor i sig selv, der dækker mange anvendelsesområder fra fødevarer og sundhed til industrielle processer og kosmetik.» Strategien fokuserer blant annet på å øke finansieringen til forskning, å optimalisere forsknings- og innovasjonsøkosystemet og muliggjøre rask markedsadgang for innovasjon, og omtaler særsskilt EUs kommende bioøkonomistrategi (omtalt i EU/EØS-nytt 23. juni 2025) og forordningen om bioteknologi som er under forberedelse (se «Have your say» og Europalov.no): «The Commission will propose the European Biotech Act to make the EU regulatory environment more conducive to innovation, enhance clinical trials, attract innovators and investors, and make it easier and faster for spin-offs, start-ups and scale-ups to bring biotechnologies from the laboratory to the factory and onto the market. Furthermore, the Act will also include measures complementary to regulatory aspects.» Sentralt blant forslagene er en plan for å fremme klinisk forskning i Europa. Slike studier er en kritisk del av en konkurransedyktig helsesektor, og flere elementer er nødvendige for å skape et reelt indre marked for klinisk forskning, herunder et støttende og innovasjonsvennlig regelverk og finansiering, fremhever Kommisjonen. Blant finansieringskilder som skal bidra til gjennomføring av strategien, er Horisont Europa. En sammenfatning av alle initiativ omtales på s. 31-32. Nærmere informasjon finnes i fakta-arket fra Kommisjonen og i spørsmål og svar (Europalov).

Kommisjonen la også frem forslag til EU-programmet AgoraEU (2028-2034). Forordningsforslaget opphever (i) EUs flerårige samarbeidsprogram for medborgerskap, likestilling, rettigheter og verdier (2021-2027) som Norge valgte å ikke delta i (jf. omtale i EØS-notat), samt (ii) EU-programmet Kreativt Europa (2021-2027), som Norge deltar i.

Et sentralt kommisjonsforslag fra i sommer er forslaget til etablering av Det europeiske konkurransefondet. Fondet har den lange tittelen «inkludert det spesifikke programmet for forsvarsforskning og innovasjonsaktiviteter, og om oppheving av forordning (EU) 2021/522 (EU4Health), (EU) 2021/694 (EU-programmet for et digitalt Europa (2021-2027), (EU) 2021/697 (Det europeiske forsvarsfondet (2021-2027), (EU) 2021/783 (LIFE-programmet for miljø- og klimatiltak (2021-2027), om oppheving av bestemmelser i forordning (EU) 2021/696 (EUs romprogram (2021-2027), (EU) 2023/588 (EUs program for sikker satellittbasert kommunikasjon 2023-2027), og om endring av forordning (EU) [EDIP]». Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, og opphever (jf. parenteser), en rekke EU-program som Norge deltar i. Fondet er en del av den flerårige langtidsbudjettet etter 2027, som har som mål å konsolidere en rekke finansieringsinstrumenter fra nåværende flerårige budsjett i ett rammeverk for å styrke europeisk konkurranseevne. Fondet skal bidra til å forenkle og fremme EU-finansiering og fungere som en katalysator for private og offentlige investeringer. Fondet skal ha sterk tilknytning til Horisont Europa (2028-2034).

Den 25. juni la Kommisjonen frem meddelelsen «En visjon for den europeiske romøkonomien» (Europalov). Meddelelsen redegjør for hvordan Europas økonomi kan utvikles med sikte på å posisjonere EU som ledende i den globale romøkonomien innen 2050. Meddelelsen er omtalt i et fakta-promemoria til Riksdagen fra august 2025. Samtidig la Kommisjonen frem en «EU Space Act», et lovgivningsinitiativ som innfører et harmonisert rammeverk for romaktiviteter i hele EU. Forslaget (med vedlegg) har som mål å fremme sikkerhet, robusthet og miljømessig bærekraft, samtidig som det skal styrke konkurranseevnen til EUs romsektor. Rettsakten skal nå behandles etter ordinær lovgivningsprosedyre i Rådet og i Europaparlamentet. For nærmere informasjon, se Q and A | fakta-ark fra Kommisjonen.

Kommisjonen har også åpnet høring om en kommende «European Innovation Act». Bakgrunnen for initiativet er de politiske prioriteringene til von der Leyen for 2024-2029, som setter forskning og innovasjon i sentrum av økonomien og søker å forenkle byråkratiet for innovative virksomheter, jf. oppdragsbrevet til kommissær for oppstartsvirksomhet, forskning og innovasjon. Rettsakten som Kommisjonen nå søker innspill til «har til formål at bidrage til at håndtere de vigtigste udfordringer, som alle innovative virksomheder i EU, både store og mindre virksomheder står over for. Den skal også omfatte nogle specifikke foranstaltninger for mindre virksomheder, nystartede virksomheder og vækstvirksomheder, da de står over for en række yderligere hindringer, der gør det vanskeligere for dem at få adgang til markedet og vokse.» Blant utfordringer som skal adresseres er uensartet lovgivning, behov for et mer innovasjonsvennlige rammeverk, bedret tilgang til finansiering, utilstrekkelig kommersiell utnyttelse, begrenset adgang til forsknings- og teknologiinfrastrukturer, behov for talent (tiltrekke og bevare) og manglende koordinering. Høringen er åpen til 3. oktober.

Videre lesning: EU-delegasjonen: Utdanningsnytt, juni 2025

Miljø- og klimasaker

Sirkulærøkonomi står høyt på Kommisjonens agenda, og den 2. juli la Kommisjonen frem en rekke initiativ for å fremme overgangen til en europeisk sirkulærøkonomi, herunder tiltak for å forenkle og digitalisere avfallstransporter i EU og en evaluering av EUs lovgivning om e-avfall (gjelder WEEE-direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (2012) som er innlemmet i EØS). Når det gjelder avfallstransport skal Kommisjonen gjennomføre et digitalt avfallstransportsystem. Tiltaket hører til avfallstransportforordningen (2024) som ligger til vurdering for innlemmelse i EØS. Her er lenke til gjennomføringsrettsakten. Kommisjonens pressemelding av 2. juli redegjør også for øvrige initiativ som er på trappene. Europaparlamentet vedtok for øvrig i sommer sin posisjon til  ELV-direktivet om kasserte kjøretøy (revisjonsforslag 2023), jf. pressemelding av 7. juli.

En «Circular  Economy Act» forventes fremlagt i fjerde kvartal i 2026. Rettsaken skal støtte opp om EUs mål i henhold til konkurransekompasset og Ren industriplan («Clean Idustrial Deal») om å doble andelen resirkulert materiale i EUs økonomi. I høringen, som er åpen til 6. november, fremgår det at rettsakten vil legge til rette for fri bevegelse av sirkulære produkter, sekundære råvarer og avfall. Den vil også øke tilbudet av resirkulerte materialer av høy kvalitet og stimulere etterspørsel etter disse i EU. Du kan lese mer om formålet med «Circular Economy Act» i dette dokumentet (se «Problem, som initiativet har til formål at løse»).

Den 7. juli la Kommisjonen frem meddelelsen «Roadmap towards Nature Credits» (dansk versjon) for å stimulere til private investeringer i tiltak som beskytter og bevarer naturen, og belønne de som gjennomfører slike tiltak og investerer i dem. Naturkreditter er ment å utfylle eksisterende offentlig finansiering for biologisk mangfold som en ekstra og frivillig finansieringskilde for naturfremmende tiltak. Naturkreditter kan være positive tiltak fra et selskap, en finansinstitusjon, en offentlig enhet eller en borger. Tiltakene skal kunne verdsettes og sertifiseres av en uavhengig organisasjon, og dermed gi troverdighet til investorer som sponser tiltaket gjennom naturkreditter. Tiltakene som støttes, kan ta forskjellige former; eksempelvis restaurering av våtmarker eller utvidelse av skogområder. Veikartet tar sikte på å utvikle standarder og pålitelig sertifisering for disse tiltakene for å gjøre naturkreditter effektive og troverdige, samtidig som man unngår administrative byrder ved å bli med i en slik ordning. Tanken er at for eksempel en bonde som restaurerer et våtmarksområde eller en skogeier som skaper nye leveområder for truede arter, vil kunne få sin innsats vurdert og sertifisert av et uavhengig organ. Basert på sertifiseringen kan det deretter utstedes omsettelige naturkreditter. Disse kan kjøpes av selskaper som ønsker å bidra til sine bærekraftmål, redusere sine naturrelaterte risikoer eller styrke sitt omdømme. For grunneiere og andre aktører skapes en ny, markedsdrevet inntektskilde. Kommisjonen søker nå innspill til veikartet som er lagt frem, og høringen er åpen frem til 30. september. Videre vil Kommisjonen etablere en ny ekspertgruppe «to foster a bottom-up approach that builds on close involvement of concerned stakeholders. (…).» Naturkredittsystemer testes allerede ut i flere EU-land. Kommisjonen støtter pilotprosjekter i blant annet Frankrike og Estland for å lære av dem. Naturkredittmarkedet er imidlertid fremdeles på et tidlig stadium globalt, og Kommisjonen planlegger å gjennomføre en vurdering av markedspotensialet for å få bedre forståelse av et realistisk volum i EU-sammenheng. For ytterligere informasjon, se talen til kommissær Roswall og Q and A. Saken er også omtalt på Europaportalen.se.

Sommeren har også vært preget av en viss turbulens, blant annet knyttet til behandlingen av grønnvaskingsdirektivet: miljøpåstander, jf. artikkelen «EU-kommisjonen truer med å trekke lovforslag om å forby «grønnvasking» (Energi og Klima). Saken er også omtalt på Europaportalen.se. Se evt. Politico: Ursula von der Leyen amputates the Green Deal to save its life.

EUs ombudsmann har også startet en undersøkelse av Kommisjonen knyttet til forenklingspakken omnibus I. Saken er denne: The European Commission's failure to comply with its 'Better Regulation Guidelines' in preparing a legislative proposal on corporate sustainability reporting and due diligence. Her fremgår det at «the complainants are concerned that the Commission departed from key procedural requirements foreseen in the Better Regulation Guidelines, by failing to carry out an impact assessment and a public consultation without a proper justification. In their view, the Commission performed a rushed inter-service consultation that was not in line with its rules of procedure. The complainants are also concerned that the Commission did not carry out a climate consistency assessment as foreseen by the European Climate Law.»  Kommisjonen har svarfrist 15. september.  

Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde frykter også for at forslagene om å forenkle regler for klimarapportering vil svekke både klimakampen og finansiell stabilitet, jf. artikkel i  Energi og Klima.

Også i den felles uttalelsen om et nytt handelsrammeverk mellom USA og EU kommenteres aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og direktivet om bærekraftsrapportering for store bedrifter (CSRD): «The European Union commits to undertake efforts to ensure that the Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) and the Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) do not pose undue restrictions on transatlantic trade. (…) The European Union commits to work to address US concerns regarding the imposition of CSDDD requirements on companies of non-EU countries with relevant high-quality regulations.»

Den 2. juli la Kommisjonen frem forslag til en endring av EUs klimalov, som setter et klimamål for EU for 2040 om en 90 % reduksjon i netto klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivåene. Forordningsforslaget ble lagt frem samtidig med meddelelsen om gjennomføringen av del 1 av Ren industriplan («Clean Industrial Deal») (omtalt ovenfor), og hører også sammen med EUs konkurranseevnekompass. Meddelelsen gir overblikk over hva som er gjort hittil, og hvilke ytterligere tiltak som skal treffes. Her står retningslinjene for statsstøtte til ren industri (CISAF) sentralt (jf. omtale ovenfor), og enigheten om en forenkling av CBAM. I forslaget til ny klimalov åpner Kommisjonen for økt fleksibilitet ved at det åpnes for å nå målene ved hjelp av karbonfangst med permanent lagring, og bruk av internasjonale kreditter fra 2036. NHO redegjør nærmere for hva dette innebærer og øvrige forslag til endringer i en artikkel fra 2. juli. Se eventuelt nærmere omtale i Energi og Klima. Klimaforkjempere har ifølge Politico kritisert forslaget for å svekke EUs innenlandske innsats for å begrense klimagassutslipp. I lys av dette satte Kommisjonen en grense for bruken av kredittene til 3 prosentpoeng av målet. For ytterligere informasjon, se spørsmål og svar | fakta-ark |kommentar fra visepresident Ribera | Energiwatch.

Kommisjonen la den 8. juli frem en handlingsplan for kjemikalieindustrien for å styrke moderniseringen av EUs kjemikaliesektor og dens konkurranseevne. Handlingsplanen tar for seg utfordringer som høye energikostnader, global konkurranse og svak etterspørsel, samtidig som den søker å fremme investeringer i innovasjon og bærekraft. Handlingsplanen retter seg også mot å minimere PFAS-utslipp gjennom robuste, vitenskapsbaserte restriksjoner, samtidig som den sikrer fortsatt bruk i kritiske applikasjoner under strenge betingelser der det mangler alternativer. (Se evt. pressemelding: ECHA publishes updated PFAS restriction proposal). Planen ledsages av en omfattende forenklingspakke for kjemikalier (den sjette som Kommisjonen har lagt frem så langt under dette mandatet) som har som mål å ytterligere effektivisere og forenkle EUs kjernelovgivning om kjemikalier, sammen med et forslag om å styrke styringen og den økonomiske bærekraften til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Det ene forordningsforslaget (Europalov) endrer CLP-forordningen om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer (revisjon 2024) og det andre forordningsforslaget endrer CLP-forordningen fra 2008, kosmetikkforordningen fra 2009 og gjødselforordningen fra 2019. Begge forslagene er merket EØS-relevante. Her er ytterligere informasjon: Q and A | Fakta-ark | Forslag til forenklingspakke.

Saker under forberedelse: Den 2. juli åpnet også Kommisjonen en høring der man ber om innspill til utkast til EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM): anvendelse på innførsel av varer til eksklusiv økonomisk sone som er under forberedelse. Utkastet er en gjennomføringsforordning (« (…) om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/956 med hensyn til varer og bearbeidede produkter brakt til medlemsstatenes kontinentalsokkel eller den eksklusive økonomiske sonen», og den er markert EØS-relevant.

I en annen sak under forberedelse ber Kommisjonen om innspill til et kommende forordningsforslag om et integrert rammeverk for europeisk klimarobusthet og risikostyring. Initiativet er et nøkkelelement i en bredere dagsorden for å styrke Europas velstand, sikkerhet og konkurranseevne. I bakgrunnsdokumentet skriver Kommisjonen at både EU og EUs medlemsstater er nødt å bli bedre til å forberede seg på og imøtegå klimarisiko, og man lister en rekke barrierer (finansielle, institusjonelle, informasjons- og lovmessige) som hindrer dette. «For at overvinde disse hindringer er der et presserende behov for en stærk og omfattende politisk indsats», skriver Kommisjonen.

Kommisjonen forbereder også et nytt gjennomføringsregelverk for å redusere plast i miljøet: gjennomføringsbestemmelser om innhold av resirkulert plast i engangsplastflasker av plast (forslag 2025), jf. utkast til gjennomføringsforordning.

Miljøomnibus: En annen høring som er åpen er Kommisjonens høring om fremtidig forenkling av miljølovgivningen. Det kommende miljøomnibusforslaget vil sette sammen en rekke tiltak for å forenkle miljølovgivningen knyttet til sirkulærøkonomi, industrielle utslipp og avfallshåndtering. Målet er å identifisere eksisterende EU-miljøpolitikk som har potensial for reell forenkling for operatører uten å påvirke EUs miljømål og beskyttelse av menneskers helse. Innspillsrunden er åpen frem til 10. september.

Øvrige saker under forberedelse:

Regjeringen meddelte for øvrig 24. juni at man vil innlemme deler av EUs avskogingsforordning (EUDR). Dette regelverket innfører nye krav for produkter med høy risiko for avskoging, som tømmer, kaffe, kakao, gummi og oljepalme. I et brev fra 18 landbruksministre fra EUs medlemland uttrykkes ønske om at forordningen settes på Kommisjonens forenklingsagenda: «We (…) urge the European Commission to swiftly include the Deforestation Regulation in its simplification plans in order to ensure coordinated and effective implementation of the EUDR across the EU. Pending the Commission's simplification proposals, it might be advisable to further postpone the date of application of the regulation.» Se eventuelt også anmodningen fra Europaparlamentets miljøkomite («motion for a resolution») om vedtak vedrørende  Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/1093 av 22. mai 2025 om fastsettelse av regler for anvendelse av EUDR med hensyn til listen over land som utgjør en lav eller høy risiko for produksjon av relevante råvarer der de relevante produktene ikke er i samsvar med artikkel 3, punkt (a). Her uttrykkes bekymring angående datakvalitet og metodisk robusthet, analyse av utfordringer i risikokategorien av land, mangel på kontekstfølsomhet og bekymringer om legitimitet og globalt engasjement. I anmodningen bes Kommisjonen oppheve gjennomføringsforordning (EU) 2025/1093 og om å revidere systemet for landsbenchmarking for å sikre at det er basert på oppdaterte data, tillater regional differensiering og inkluderer åpenhet om vekting av risikoindikatorer m.v.

Kommisjonen har også lagt frem et forslag til rådsbeslutning om undertegning, på vegne av EU, Europarådskonvensjon om strafferettslig vern av miljøet. Denne konvensjonen har som mål å etablere minimumsregler for å definere miljøkriminalitet, fastsette sanksjoner og skissere andre tiltak for å bekjempe miljøkriminalitet mer effektivt.

Rådsposisjoner: Rådet vedtok sitt forhandlingsmandat (foreløpige holdning) til rammeverket for skogovervåking (jf. omtale i EU/EØS-nytt 25. september 2024) den 24. juni 2025, og er nå klar til forhandlinger med Europaparlamentet når sistnevnte blir klar med sin posisjon. Rådet har også blitt enige om sin forhandlingsposisjon til forenkling av krav til bærekraftsrapportering og tilbørlig aktsomhet for foretak, jf. pressemelding av 23. juni. Rådet er dermed klar til forhandlinger med Europaparlamentet når sistnevnte blir klar med sin posisjon. Forslaget inngår inngår i "Omnibus I"-pakken fra 26. februar 2025 (se evt. nærmere omtale av forenklingspakken i informasjonspakken til Europautvalget 6. mars 2025). Rådets posisjon utsetter også gjennomføringsfristen for aktsomhetsdirektivet (CSDDD) med ett år til 26. juli 2028. Regjeringen har for øvrig sendt et brev («Norwegian non-paper») knyttet til blant annet dette direktivet, jf. pressemelding fra 14. august 2025. Den 18. juli vedtok Rådet en pausemekanisme («stop-the-clock») for batteriforordningen 2023: endringsbestemmelser om tilbørlig aktsomhet (Omnibus IV), som skal fremme EUs konkurranseevne på batteriområdet. Med dette utsettes anvendelsesdatoen for relevante due diligence-forpliktelser med to år (til 18. august 2027).

Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA): Kommisjonen forbereder også en gjennomføringsforordning (EU) om etablering av en enkelt mal som skal brukes av prosjektansvarlige for søknad om anerkjennelse av et kritisk råvareprosjekt som et strategisk prosjekt i samsvar med forordning (EU) 2024/1252 (CRMA). Høringsfristen var 19. august. Regjeringen jobber som kjent for at CRMA skal innlemmes i EØS-avtalen.

Se også pressemeldinger fra regjeringen.no:

Her kan du følge nye saker på miljø- og klimaområdet (Europalov).

Rettsvesen: Justis- og innenrikssaker

Den 24. juni presenterte Kommisjonen en meddelelse («Roadmap for lawful and effective access to data for law enforcement») som skisserer veien videre for å sikre at rettshåndhevende myndigheter i EU har effektiv og lovlig tilgang til data. En svært stor andel (85 %) av kriminelle etterforskninger er avhengige av elektronisk bevismateriale. Her trenger politimyndigheter bedre verktøy og et modernisert juridisk rammeverk for å få tilgang til digitale data på en lovlig måte, samtidig som de sikrer respekt for grunnleggende rettigheter. Veikartet er en viktig leveranse under EUs strategi for indre sikkerhet (ProtectEU) fra april. Veikartet er også et svar på anmodningen i rådskonklusjonene fra desember 2024. Veikartet fokuserer på i alt seks hovedområder, herunder oppbevaring av data og tiltak for å forbedre grensekryssende samarbeid for lovlig avlytting av data. For nærmere informasjon om veikartet, se Kommisjonens pressemelding.

Europaparlamentet og Rådet nådde også en foreløpig enighet om tiltakspakken som skal modernisere rammeverket for alternative tvisteløsninger på forbrukerområdet, jf. pressemelding fra 26. juni.  Rådets forhandlingsposisjon ble omtalt i EU/EØS-nytt 3. oktober 2024. Saken er også omtalt på Europaportalen.se.

Øvrige saker:
2025 Rule of Law report | Q and A | EU Justice Scoreboard 2025

Selskapsrett

Kommisjonen la frem en kommisjonsanbefaling (med vedlegg I og vedlegg II (Europalov)) om en frivillig standard for bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter, jf. pressemelding 30. juli og Q and A. Anbefalingen presenterer en frivillig standard som vil gjøre det enklere for slike bedrifter som ikke er dekket av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) å svare på forespørsler om bærekraftsinformasjon. Saken er nærmere omtalt i Økonomi24.

Konkurranse og statsstøtte

Kommisjonen har åpnet en innspillsrunde («Call for evidence») knyttet til en kommende revisjon av EUs prosedyreregler for antitrust. Kommisjonen skriver i bakgrunnsdokumentet at «Den proceduremæssige ramme for håndhævelsen af EU's konkurrenceregler er fastsat i forordning (EF) nr. 1/2003 og i gennemførelsesforordning (EF) nr. 773/2004 (tilsammen "forordningerne"). Forordningerne har imidlertid været i kraft i over 20 år. I løbet af denne periode har der været ændringer i økonomien, inklusive digitaliseringen af virksomheder, der har udfordret de eksisterende værktøjer og procedurer, som blev udformet til papirbaserede undersøgelser.» Se nærmere redegjørelsen av formålet i initiativet i dokumentet «call for evidence».

Øvriges saker på området:  

Forsvar, katastrofeberedskap og sivilt beredskap

Den 17. januar la Kommisjonen frem en evalueringsrapport (midtveisevaluering) av Det europeiske forsvarsfondet (EDF) 2021-2027, som Norge deltar i. Rapporten konkluderer blant annet med: «EDF har kontinuerlig integrert erfaringer fra tidligere år. Dette har ført til kontinuerlig forenkling av programmets gjennomføring, og Kommisjonen vil fortsette å arbeide mot en enklere, mer brukervennlig og mer effektiv EDF. Innsikten og de viktigste konklusjonene fra den midtidige evalueringen av EDF vil spille en kritisk rolle i utformingen av de gjenværende årene med implementering av fondet og informere de politiske beslutningene for fremtidige FoU-initiativer innen forsvar i EU.»

Den 16. juli la Kommisjonen fram et forordningsforslag om EUs ordning for sivil beredskap og EUs støtte til beredskap og respons på helsekriser (følg saken på Europalov). Norge deltar i EUs ordning for sivilt beredskap (UPCM), og rettsakten er også markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. (For nærmere omtale av EUs beredskapssamarbeid, se EU/EØS-nytt 11. juni 2024 og EU/EØS-nytt 3. april 2025).

Rådet vedtok sin posisjon (forhandlingsmandat) til EUs program for forsvarsindustrien (EDIP) den 23. juni, og er nå klare til å forhandle med Europaparlamentet.

Når det gjelder EUs handlingsplan for sikkerhet i Europa (SAFE-forordningen), har i alt 18 medlemsstater vist interesse for fondet, jf. pressemelding fra Rådet. Europaparlamentet saksøker imidlertid nå Rådet i denne saken. Initiativet følger opp JURI-komitéens anmodning til europaparlamentspresident Metsola om tiltak overfor Rådet for å ha ekskludert Parlamentet som medlovgiver fra beslutningsprosessen. Kommisjonen la frem SAFE-forslaget i henhold til artikkel 122 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte, som gir Kommisjonen og Rådet rett til å omgå Europaparlamentet i hastesituasjoner. (For generell omtale av SAFE-forordningen, se EU/EØS-nytt 25. mars 2025.)

Ytterligere informasjon:
Nye EU-initiativ og -forslag (Europalov)
Nye EU-vedtak (Europalov)

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 25.08.2025 14:10
: