Kommisjonen lanserte 17. juli en høring om en fremtidig «Digital Fairness Act». Høringen består av to deler: En Public Consultation (spørreskjema – krever innlogging) med spesifikke spørsmål, og en «Call for Evidence», som forklarer bakgrunnen for initiativet og inviterer til mer generelle innspill. Høringene er åpne, og retter seg mot blant annet enkeltpersoner, bedrifter, akademia, myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner. Fristen for å gi innspill er 24. oktober.

Planen om en «Digital Fairness Act» ble lansert i Ursula von der Leyens oppdragsbrev til Michael McGrath, som bes om å «develop a Digital Fairness Act to tackle unethical techniques and commercial practices related to dark patterns, marketing by social media influencers, the addictive design of digital products and online profiling, especially when consumer vulnerabilities are exploited for commercial purposes». I oktober 2024 publiserte Kommisjonen sin  «Digital Fairness Fitness Check» av de tre eksisterende forbrukerbeskyttelsesdirektivene  i EU (direktivet om urimelig handelspraksis overfor forbrukere, forbrukerrettighetsdirektivet 2011, og direktivet om urimelige avtalevilkår), en evaluering av «whether the current EU consumer protection laws are fit for purpose to ensure a high level of protection in the digital environment» . Gjennomgangen konkluderte med at direktivene hadde bidratt til større regulatorisk forutsigbarhet og tillit fra forbrukere, men pekte på en del gjenstående problemer: Skadelig praksis som manipulativt og avhengighetsskapende design, persontilpasset målretting som utnytter forbrukeres sårbarhet, vanskelig håndterbare digitale abonnementer, og problematisk praksis fra influensere, blant annet skjult markedsføring. Det var dessuten fortsatt et problem at lovgivningen ikke håndheves effektivt nok og praktiseres ulikt i ulike medlemsland. Kommisjonen konkluderte derfor at det var behov for «further action to make the digital environment fair for consumers». Høringen lansert i juli er neste skritt på veien mot fremleggelse av et lovforslag.

EU har vedtatt omfattende ny regulering av digitale og nettbaserte tjenester de senere årene, med blant annet personvernforordningen (GDPR), digitaltjenesteforordningen (DSA), digitalmarkedsforordningen (DMA), KI-forordningen og dataforordningen. I bakgrunnsdokumentet for Call for Evidence, skriver Kommisjonen at denne nye lovgivningen «complement EU consumer protection laws and reduce the risks and harms associated with specific problems online. In particular, the DSA introduced new restrictions to several unfair practices occurring on online platforms. All in all, however, the application of consumer protection rules in the digital area in conjunction with other digital legislation, which provided rules on certain types of traders (e.g. online platforms) or technologies (e.g. AI systems), is complex and specific gaps remain». Dokumentet viser videre til at en Digital Fairness Act skal håndtere to hovedproblemer: manglende digital rettferdighet for forbrukere, som fører til kostnader, unødvendig tidsbruk, negative helseeffekter og miljøkostnader, samt og uklare og fragmenterte regler, noe som gir høyere kostnader, barrierer for grensekryssende tjenestetilbud og urettferdig konkurranse for næringslivet i EU.

Kommisjonen skal derfor blant annet vurdere målrettede forbud, for eksempel mot manipulativt design; avhengighetsskapende design som gir insentiver til å bruke for mye tid og penger på nettbaserte produkter og tjenester; problematiske sider ved digitale produkter i nettbaserte spill; problematisk persontilpassing, særlig slike som utnytter sårbarheter; skadelig influenserpraksis, som for eksempel manglende merking av reklame eller promotering av skadelige produkter; urimelig prispraksis (villedende tilbud, ulike former for dynamisk prising, etc.); og problemer med digitale avtaler, for eksempel automatisk fornyelse og vanskelige rutiner for å si opp et abonnement eller en tjeneste. Kommisjonen understreker også at beskyttelse av mindreårige er et hovedformål. Samtidig vil en Digital Fairness Act gi en mulighet til å forenkle og effektivisere eksisterende regelverk, og konsekvensutredningen vil blant annet vurdere hvordan man bedre kan sikre like konkurransevilkår for næringsdrivende, motvirke markedsfragmentering og rettslig usikkerhet, samt forenkle håndhevingen. Videre skal det vurderes hvordan digitale verktøy som EUs digitale identitet og European Business Wallet kan bidra til gjennomføring av regelverket.

Spørreskjemaet i den offentlige høringen (krever innlogging) består av flervalgsspørsmål, men med mulighet for å gi utdypende kommentarer. Kommisjonen etterspør blant annet synspunkter på om det er behov for ytterligere regulering av manipulativt design, avhengighetsskapende design, særlige forhold i nettbaserte produkter som for eksempel videospill, skadelig persontilpassing, skadelig influenserpraksis, urimelig prispraksis, og digitale kontrakter. Videre spørres det om tiltak for å forenkle eksisterende regelverk og sikre likere håndheving og praktisering på tvers av landegrensene. Kommisjonen spør spesifikt om felleseuropeisk regulering av problematisk praksis identifisert i tidligere spørsmål (for eksempel manipulativt design, skadelig persontilpasning) kan bidra til å motvirke markedsfragmentering som følge av ulik regulering i ulike europeiske land.

I tillegg til Call for Evidence og spørreskjemaet som er på offentlig høring nå, vil Kommisjonen følge opp med målrettede undersøkelser, intervjuer og høringer med særlige grupper av interessenter, samt offentlige og målrettede møter. Høringen vil bli oppsummert i en rapport, som igjen skal inngå i Kommisjonens planlagte konsekvensutredning og ligge til grunn for forslaget til en Digital Fairness Act.

Den norske regjeringen følger arbeidet med Digital Fairness Act tett, særlig med sikte på beskyttelse av mindreårige. Barne- og familieminister Lene Vågslid uttalte i møtet i europautvalget 6. mai følgende om norsk involvering i EUs arbeid med å forberede en Digital Fariness Act: «I ei evaluering som EU-kommisjonen gjennomførte i fjor, gav Noreg innspel om særleg å prioritere forbrukarvernet til barn. Det er viktig for meg å følgje opp når EU-kommisjonen no utarbeider forslag til ein Digital Fairness Act. Manipulerande og vaneskapande mekanismar, lootboksar og marknadsføring frå influensarar er eksempel på tema der me meiner det er behov for å vurdere strengare reglar på europeisk nivå. Digital Fairness Act kan òg vere eit høve til å vurdere om det er behov for meir spesifikk beskyttelse, særleg mot manipulerande design som lurer oss til å ta mindre berekraftige forbrukarval, ved at me rett og slett kjøper meir.»