ESA publiserte forrige uke sin årsrapport for 2024. I pressemeldingen om rapporten fremhever ESA at EØS-avtalen – og ESAs status som håndhevingsorgan – fylte 30 år i 2024, at ESA har styrket sitt samarbeid og jobbet for en mer strukturert dialog med Europakommisjonen, at ESA i overvåkningen av det indre markedet har videreført arbeidet med å spisse innsatsen mot de sakene med størst effekt, at seks saker ble brakt inn for EFTA-domstolen, og at året 2024, på statsstøtteområdet, var preget av et høyt antall komplekse saker og et rekordhøyt antall beslutninger.

ESAs overvåkning av det indre marked viser at gjennomføringsetterslepet for direktiver har økt for alle tre EFTA-stater fra 2023 til 2024: Norge hadde en økning fra 0,8 til 1,2%, Islands etterslep økte fra 1,6% til 2,1%, og Liechtensteins etterslep økte fra 0,1 til 0,6%. I EU lå gjennomsnittlig gjennomføringsetterslep på 0,8%. «Gjennomføringsetterslepet» betegner forsinkelse i den nasjonale gjennomføringen av rettsakter som er innlemmet i EØS. Det er altså noe annet enn det mye omtalte «etterslepet» med å innlemme rettsakter, som krever enighet i EØS-komiteen (om innlemmelsesetterslepet, se omtale av EØS-rådsmøtet i egen artikkel. ESA hadde ved begynnelsen av 2024 157 åpne saker om forsinket gjennomføring, mens antallet ved årsslutt var redusert til 138. I tillegg til saker om forsinket innlemmelse, hadde ESA i 2024 181 saker som følge av klager, samsvarsvurderinger eller undersøkelse av mulige brudd på EØS-avtalen på eget initiativ. 42 av disse sakene hadde nådd det formelle stadiet, dvs. at det (minst) var sendt et åpningsbrev.

ESAs arbeid for domstolene omfattet 24 rådgivende uttalelser, seks traktatbruddssaker for brudd på EØS-avtalen, og 16 for manglende gjennomføring av EU-rettsakter i nasjonal rett, samt tre ugyldighetssøksmål rettet mot ESAs egne vedtak. ESA intervenerte også i ti saker for EUs domstoler. Se oversikt over alle saker for domstolene på s. 27 i rapporten.

Av konkrete saker knyttet til det indre markedets funksjon, nevner ESA blant annet, når det gjelder Norge, saken om anerkjennelse av utdanning som klinisk ernæringsfysiolog fra andre EØS-land (se omtale i EU/EØS-nytt 15. november 2024 og 3. oktober 2024). Videre nevnes en sak mot Norge om feilpraktisering av pasientrettighetsdirektivet ved medisinsk behanding i utlandet, som ble lukket etter at Norge gjorde endringer i lovgivning og praksis på området (se omtale i EU/EØS-nytt 20. september 2024). Rapporten nevner også flere saker mot Island, blant annet en sak som berører spørsmålet om gjennomføring av EØS-avtalen protokoll 35, dvs. plikten til å la gjennomførte EØS-rettsakter få forrang i nasjonal rett, slik EØS-loven § 2 sørger for i Norge.

ESA omtaler også de mer spesialiserte områdene av det indre marked: På transportområdet gjennomførte ESA flere inspeksjoner av sikkerhet i maritim transport og luftfart. I tillegg nevnes to høyprofilerte saker mot Norge, nemlig lovforslaget om norsk lønn og norske arbeidsvilkår i norske farvann, som ESA i oktober vendte tommelen ned for (også omtalt i EU/EØS-nytt 25. april 2025), og saken om direktetildeling av kontrakter til Vy om passasjertransport med jernbane, se omtale i EU/EØS-nytt 15. november 2024 og EU/EØS-nytt 25. april 2025. På mat og dyrehelseområdet nevner ESA en revisjon i oktober 2024, der ESA konkluderte med norske myndigheters kontroll med dyrevelferden hos gris var utilstrekkelig. ESA har videreført et vedtak om at Norge er fri for visse dyresykdommer, og oppdatert et vedtak fra 2021 om hvilke norske elver som er underlagt et program for bekjempelse av lakseparasitten gyrdoactylus salaris. ESA fattet også to krisevedtak (se her og her) om utbrudd av fugleinfluensa i Norge i 2024.

På områdene energi, miljø og finans fremhever ESA i rapporten blant annet sin fjerde Climate Progress Report, se omtale i EU/EØS-nytt 6. november 2024, som viste et for Norges del betydelig gap mellom mål og utslippskutt så langt. Videre nevnes saker om vanndirektivet (se omtale i EU/EØS-nytt 20. juni 2024), karbonfangst og -lagring, og en rekke vedtak på elektrisitetsområdet der ESA fatter vedtak i samarbeid med ACER. Innenfor offentlige anskaffelser nevner ESA saken om anskaffelse av kommunal tjenestepensjon, se omtale i EU/EØS-nytt 15. november 2024 og EU/EØS-nytt 25. april 2025. På finansområdet har ESA hatt en rekke saker, og har også et nært samarbeid med de europeiske tilsynsorganene EBA, ESMA og EIOPA.

På statsstøtteområdet fattet ESA i alt 21 vedtak i 2024, opp fra 16 året før. ESA åpnet seks formelle undersøkelser. Flere av disse gjaldt store, komplekse saker som følge av klager, blant annet om påstått ulovlig støtte til Vy Buss, BaneNor, Posten og norsk treindustri. En annen sak som fikk betydelig oppmerksomhet, var vedtaket om Norges deltakelse i restruktureringen av SAS, som ESA godkjente i juni 2024 uten formell undersøkelse.

På konkurranseområdet sendte ESA i mars 2024 foreløpige innsigelser til Norge i en sak som gjelder Nord Pool-konsernets enerett til å organisere auksjoner på strøm, blant annet på kapasiteten til kraftkabelen mellom Norge og Storbritannia. ESAs foreløpige konklusjon er at eneretten bidrar til å opprettholde eller styrke Nord Pools allerede dominerende markedsposisjon. ESA har også arbeidet videre med en etterforskning av Elkjøps eksklusivavtaler i elektronikkmarkedet, i en sak innledet med en bevissikring i 2021.