EU har meldt inn et mål under Parisavtalen om 55% kutt i klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå i 2030. Målet er også nedfelt i EUs klimalov.  Et virkemiddel for å nå målene er de såkalte National energy and climate plans (NECPs), der medlemsstatene skal vise planlagte utslippskutt frem mot 2030.

Kommisjonen har nå vurdert NECPene. Basert på tiltakene nedfelt i disse, viser Kommisjonens vurdering at EU ligger an til å nå 54% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, dvs. bare ett prosentpoeng unna målet. Kommisjonen uttaler i pressemeldingen at resultatet at EU, også i dagens geopolitiske klima « is staying the course on its climate commitments, investing with determination in the clean energy transition and prioritising the EU's industrial competitiveness and the social dimension». Ifølge Kommisjonens Q&A er det imidlertid forskjeller mellom sektorer: Det er fortsatt et visst gap i sektorer dekket av innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket.

EU ligger ifølge Kommisjonen også godt an til å nå det separate målet om en fornybarandel på 42,5% innen 2030, og de fleste medlemsstatene ligger også an til å nå dette. EU hadde imidlertid også et mål om å strekke seg etter en fornybarandel på 45%, og dette ser foreløpig ikke ut til å bli nådd. Selv om det totale energiforbruket har gått ned, ligger reduksjonen basert på innleverte planer an til å bli på ca. 8,1%, betydelig bak målet om 11,7% reduksjon innen 2030. Mange medlemsstater har heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til behovet for klimatilpasning i sine planer. Tre medlemsstater (Belgia, Polen og Estland) har dessuten ikke levert sine oppdaterte NECPs for 2024, og Kommisjonen «urges these three Member States to do so without delay».

NECPene gir uttrykk for vedtatt politikk, men tiltakene er ikke nødvendigvis gjennomført ennå. Skal målet nås, er det derfor en forutsetning at politikken gjennomføres som planlagt. En del kutt følger av gjennomføring av EU-lovgivningen, blant annet den ambisiøse lovgivningspakken «Fit for 55», lansert i 2021 med sikte på nettopp å redusere utslippene med 55% innen 2030. Kommisjonen understreker også at strategiske initiativer som Clean Industrial Deal og  Affordable Energy Action Plan vil supplere NECPene ved å mobilisere investeringer i industriell avkarbonisering og ren teknologi. Samtidig understrekes viktigheten av at man i neste fase må «focus on turning plans into action to ensure stability and predictability», blant annet sikre finansiering både gjennom offentlige og private midler, og bedre koordinering av tiltak mellom det regionale nivået og europeisk nivå. Kommisjonen viser i vurderingen også til at det viktig at NECPene bidrar til konkurransedyktighet ved å støtte overgangen til ren teknologi, samt sikrer en sosialt rettferdig klimaomstilling. På begge disse punktene påpeker Kommisjonen at selv om det har vært fremgang, er det mange NECPer som «lack detail» om hvordan målene skal nås.

Samtidig som fremdriften mot 2030-målene evalueres, diskuterer EU et nytt klimamål for 2040. Kommisjonen anbefalte i fjor et mål om 90% reduksjon mot 1990-nivå i 2040. Grunnet bekymring for økonomien har dette møtt noe motstand fra en del medlemsstater, og det er ventet at forslaget til revisjon av EUs klimalov, som etter planen skal fremlegges før sommeren, vil tillate «fleksibilitet», dvs. noe bruk av kvotekjøp fra tredjeland.

Gjennom klimaavtalen med EU deltar Norge i kvotesystemet, innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket. I Norge har vi i likhet med EU meldt inn et mål om 55% kutt under Parisavtalen, mens vi i klimaavtalen med EU fortsatt evalueres på det tidligere målet om 40% kutt innen 2030.  Også i Norge diskuteres for øyeblikket endring av klimaloven gjennom oppdaterte klimamål for 2035, jf. Prop.129 L (2024 – 2025), som for øyeblikket ligger til behandling i energi- og miljøkomiteen. I proposisjonen foreslår regjeringen et mål om 70 – 75 % kutt sammenliknet med 1990 innen 2035, men å droppe et eget krav om hvor mye av kuttene som skal tas nasjonalt.