EU-strategi om vannrobusthet lagt frem
Tilgang til rent vann er en menneskerettighet og et offentlig gode. Likevel er vann en begrenset ressurs som er stadig mer under press grunnet økonomiske og samfunnsmessige aktiviteter og klimaendringer. 30 % av Europas landområder opplever vannmangel hvert år. I EUs nye vannstrategi foreslås 30 ulike tiltak for å sikre vannforsyningen i EU. Blant tiltakene er 15 milliarder euro i nye lånemuligheter fra Den europeiske investeringsbanken. Strategien foreslår ingen ny EU-lovgivning, men fokuserer på gjennomføring av eksisterende EU-regler, blant annet vanndirektivet, som er innlemmet i EØS.
«The Commission's Water Resilience Strategy charts a path toward a sustainable, resilient, smart, and competitive water-economy. We must act now to protect this scarce resource.» (Ursula von der Leyen)
Kommisjonen presenterte sin nye vannstrategi «European Water Resilience Strategy» den 4. juni. Vi omtalte Kommisjonens høring av den planlagte strategien i EU/EØS-nytt 14. februar 2025. Til tross for at EU har et omfattende juridisk rammeverk for å beskytte vannressurser, har mangelfull forvaltning ført til vannforringelse og forurensning. I de siste årene har også flom, tørke og vannmangel påvirket flere områder. Kommisjonen la også frem utkast til retningslinjer for effektiv bruk av vann «Water Efficiency First – guiding principles» (Europalov) i februar. Retningslinjene foreligger nå i form av en kommisjonsanbefaling som ledsager strategien.
EUs nye vannstrategi
«Det finns ingen snabb lösning för att lösa vattenkrisen. För det första måste vi åtgärda det trasiga vattnets kretslopp. För det andra måste vi bygga en vattensmart ekonomi. För det tredje måste vi säkerställa rent och prisvärt vatten för alla», uttalte kommissær Roswall da strategien ble presentert. EUs strategi for vannrobusthet har som mål å gjenopprette og beskytte vannkretsløpet, sikre rent og rimelig vann og skape en bærekraftig og konkurransedyktig vannøkonomi i Europa.
Medlemsstater, regioner, kommuner, innbyggere og bedrifter er nøkkelaktører for å gjennomføre strategien, som har tre hovedmål:
- Å gjenopprette og beskytte vannkretsløpet som grunnlag for bærekraftig vannforsyning. Her er effektiv implementering av eksisterende EU-rammeverk for ferskvann, inkludert vanndirektivet, kjemisk tilstand under vanndirektivet, grunnvannsdirektivet og flomdirektivet avgjørende. I tillegg må innsatsen økes for å forbedre vannretensjonen på land, forhindre vannforurensning og håndtere forurensende stoffer i drikkevann (inkludert PFAS).
- Å bygge en «vannsmart økonomi» sammen med EUs innbyggere på en måte som kan støtte EUs konkurranseevne. EUs vannforvaltningen må gjøres mer bærekraftig. Sammen med strategien publiserte Kommisjonen en anbefaling om vanneffektivitet, som gir veiledning for redusert vannforbruk. Anbefalingen har et mål om å forbedre vanneffektiviteten i EU med minst 10 % frem til 2030. Rørlekkasjer må adresseres gjennom offentlig og privat finansiering. (I en ny rapport fra Norsk Vann estimeres det for øvrig at det kommunale investeringsbehovet i vann og avløp er mellom 411 og 535 milliarder kroner i de neste 20 årene).
- Å bidra til rent og rimelig vann og sanitæranlegg for alle. Her understreker strategien hvilken rolle forbrukere og bedrifter har når det gjelder å spare vann. Strategien søker å fremme utveksling av «beste praksis» for å øke bevissthet om dette.
Kommisjonens 30 tiltak hører til fem områder (for detaljer, se s. 23 – vedlegg I):
- Styring og implementering av gjeldende EU-regelverk: Fremme økt håndheving av gjeldende regelverk og starte strukturert dialog om beste praksis med alle medlemsstatene.
- Investeringer: Økte midler (cohesion policy funds), lansering av et veikart for såkalte «naturkreditter» og lån via EIB. Kommisjonen omtaler veikartet for naturkreditt som skal legges frem i 2025 blant annet på s. 14 i strategien. Det antas at veikartet vil bygge på innspill fra konferansen om naturkreditter som verktøy for å finansiere naturrestaurering som kommissær Roswall var vertskap for i april.
- Økt digitalisering: En handlingsplan for digitalisering i vannsektoren (og økt bruk av KI) for å fremme effektiv vannforvaltning og bærekraftig vannforbruk. Kommisjonen vil også legge til rette for bruk av satellittdata fra Copernicus og skal lansere en «Copernicus Water Thematic Hub» i 2026.
- Fremme forskning og innovasjon: EU støtter forskning og innovasjon under bl.a. Horisont Europa. Effektiv bruk av slike midler kan bidra til å bringe innovativ teknologi ut på markedet og støtte SMBer. Kommisjonen vil også lansere en FoU-strategi for vannrobusthet (2026). I tråd med Ren industriplan vil Kommisjonen også se nærmere på å innlemme ikke-prisbaserte kriterier i offentlige anbud innen vannforvaltning. Dette vil kunne hjelpe offentlige myndigheter med å fremme en ren, sirkulær vannteknologi og forenkle markedsadgang for vann-SMBer.
- Sikkerhet og beredskap: Kommisjonen vil forbedre EUs sanntidssystemer for varsling og overvåking av flom og tørke med styrkede koblinger mellom europeisk, nasjonalt og lokalt nivå, og annonserer også en styrking av EUs solidaritetsverktøykasse. Strategien fremhever at «Water resilience is a matter of security and crisis preparedness for the EU». På agendaen for 2026 står også vedtakelse av en europeisk klimatilpasningsplan.
Som et supplement til strategien publiserte Det europeiske miljøbyrået en rapport om potensialet for vannsparing og mulige tiltak.
Kilder
Pressemelding fra Kommisjonen | Meddelelsen «European Water Resilience Strategy» | Kommisjonsanbefaling «Water Efficiency First: Guiding Principles»| Q and A | Fakta-ark | Remarks by Executive Vice-President Ribera and Commissioner Roswall | Kommisjonens hjemmeside for vannpolitikk | Strategiens hjemmeside | Europalov
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg