Net-Zero Industry Act («NZIA») etablerer et felles EU-rettslig rammeverk for industriell produksjon av nullutslippsteknologier. Formålet er å legge til rette for en rask oppskalering av EUs produksjonskapasitet, slik at minst 40 % av det årlige behovet for slike teknologier dekkes av europeisk produksjon innen 2030. I tillegg skal NZIA fremme en sikker og bærekraftig energiproduksjon.

For å nå disse målene innfører NZIA tiltak og krav på flere områder – blant annet offentlige anskaffelser. For anskaffelser som omfatter nullutslippsteknologi og er underlagt anskaffelses-, forsynings- eller konsesjonsdirektivet (se oversikt over EUs anskaffelsesregelverk på regjeringens nettsted), krever NZIA at offentlige oppdragsgivere stiller minimumskrav knyttet til miljømessig bærekraft. Disse minimumskravene kan bare fravikes i visse unntakstilfeller.

Minimumskravene skal fastsettes nærmere av Kommisjonen i en egen gjennomføringsforordning. Nylig sendte Kommisjonen utkast til slik gjennomføringsforordning på høring. 

I utkastet foreslår Kommisjonen obligatoriske minimumskrav som skal stilles i anskaffelser som omfatter solcelleteknologi, landbasert vindkraft og offshore vindkraft.

Når det gjelder solcelleteknologi påpeker Kommisjonen at slik teknologi utplasseres i varierte og ofte krevende utendørsmiljøer. Dette stiller høye krav til robusthet. Utkastet legger opp til at offentlige oppdragsgivere må stille konkrete krav om dette i de tekniske spesifikasjonene. For eksempel skal solcellepaneler («photovoltaic modules») kunne tåle langvarig eksponering for utendørs forhold, inkludert blant annet temperaturendringer, fuktinntrenging og hagl. Det er lagt opp til at leverandører primært skal dokumentere oppfyllelse av disse kravene med målinger og beregninger basert på harmoniserte standarder publisert i Den europeiske unions tidende. I fravær av slike standarder skal leverandørene benytte andre pålitelige og presise testmetoder, basert på hva som generelt er ansett for å være «state of the art».

Med hensyn til landbasert vindkraft og offshore vindkraft bemerker Kommisjonen at 80-95 % av vindturbiners totale masse kan resirkuleres. Særlige utfordringer gjør seg imidlertid gjeldende for turbinbladene, som utgjør rundt 15 % av vindturbinenes masse. Årsaken er at disse vanligvis består av komplekse komposittmaterialer. Utkastet foreslår at oppdragsgivere skal stille minimumskrav i de tekniske spesifikasjonene om at vindturbinblader skal ha en resirkulerbarhetsrate på 70 %. Resirkulerbarhetsraten skal beregnes i henhold til standarden DS/EN 45555:2019.  

NZIA trådte i kraft i EU 29. juni 2024. Det er nærmere redegjort for innholdet av NZIA i regjeringens EØS-notat 25. september 2024. NZIA er dessuten omtalt en rekke ganger av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon og i EU/EØS-nytt – se blant annet bakgrunnsinformasjon til europautvalget 6. juni 2025, 6. mars 2025 og 18. september 2024, samt EU/EØS-nytt 3. april 2025 og EU/EØS-nytt 31. januar 2025.

Neste skritt

Høringen er åpen frem til 14. oktober 2025. I Kommisjonens utkast er det lagt opp til at gjennomføringsforordningen vil gjelde i EU fra 30. desember 2025. 

Betydning for Norge

Kommisjonens utkast til gjennomføringsforordning er merket EØS-relevant. For tiden er NZIA, som gjennomføringsforordningen gjelder, til vurdering hos EØS/EFTA-statene. I regjeringens EØS-notat fremgår det at en rekke departementer er involvert i arbeidet med å vurdere EØS-relevansen av NZIA og hvilke konsekvenser det vil få for Norge å ta rettsakten inn i EØS-avtalen – se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 31. januar 2025.