Kommisjonen ber om innspill (Call for Evidence) til en ny omnibus-forordning på det digitale området. Kommisjonen skriver i sin pressemelding at formålet er «to simplify rules on data, cybersecurity and artificial intelligence», og viser til målsetningen i Kommisjonens konkurransekraftkompass om å redusere administrative byrder med minst 25 % for alle bedrifter og minst 35 % for små og mellomstore bedrifter (SMBer). Innspillsrunden følger opp tidligere høringsrunder om henholdsvis EUs Data Union Strategy, Cybersecurity Act revision, og Apply AI Strategy. I høringsdokumentet (må lastes ned) skriver Kommisjonen at en «digital omnibus» skal være første steg i en digital forenkling, og skal «focus on immediate adjustments with the Digital Omnibus in the areas where it is clear that the regulatory objectives can be achieved at a lower administrative cost for businesses, administrations and citizens». Senere planlegger Kommisjonen en «Digital Fitness Check» «to stress-test the coherence and cumulative impact of the EU digital acquis governing the activity of businesses». Høringen er åpen til 14. oktober.

Problemstillingen som skal møtes, er at EU de senere årene har vedtatt omfattende ny lovgivning på det digitale området, både horisontale og sektorspesifikke rettsakter, noe som gjør implementeringen kompleks, gir forskjeller i anvendelse på nasjonalt nivå og ulik håndhevelsespraksis. Kommisjonen viser videre til at det må etterprøves om EUs digitale regler er tilpasset den raske «sosioteknologiske utviklingen» og nye muligheter til å sette fart på konkurransekraft og innovasjon på det digitale området, herunder i næringer som muliggjøres av digitaliseringen.

Den digitale omnibus er planlagt å inneholde tiltak for å avhjelpe problemer og bidra til forenkling på følgende områder:

• Datareguleringen (dataforvaltningsforordningen, FFD-forordningen om fri flyt av ikke-personlige data, Åpne datadirektivet om åpne data og viderebruk og gjenbruk av informasjon fra offentlige organer (ODD))
• Regler om informasjonskapsler (cookies) og andre sporingteknologier i kommunikasjonsverndirektivet
• Regler om rapportering av cybersikkerhetshendelser
• Smidig anvendelse av KI-forordningen
• Andre aspekter ved elektronisk identifikasjon og tillitstjenester under rammeverket for europeisk digital identitet, herunder tilpasning til det kommende initiativet om en «EU Business Wallet». Anvendelse av «en inn, en ut-prinsippet».

Kommisjonen forklarer at noe av dataregelverket er utdatert, mangler indre sammenheng og gir dårlig forutberegnelighet. Som eksempel nevnes at ett og samme tema, som tilgang til og gjenbruk av offentlige data, reguleres i flere ulike rettsakter, noe som er kompliserende, og da særlig for SMBer og andre mindre bedrifter som prøver å lykkes med datadrevne forretningsmodeller i EUs indre marked. Regler om informasjonskapsler og andre sporingsteknologier som fortsatt gjelder for brukerens terminal, beskrives som utdaterte, og krever «pragmatic and immediate clarifications to limit consent fatigue, provide legal clarity on rightful access and processing, and enhanced data availability to businesses». På cybersikkerhetsområdet mener Kommisjonen også at det finnes rapporteringsforpliktelser i ulike rettsakter, og det er akutt behov for å gjøre etterlevelsen enklere, parallelt med en pågående prosess for revisjon av cybersikkerhetsregelverket. Når det gjelder KI-forordningen, ønsker Kommisjonen «to ensure the optimal application of the recently adopted rules, and provide legal predictability to businesses that are about to apply the rules». Endelig ønsker Kommisjonen å få ned etterlevelseskostnadene, uten å senke beskyttelsesnivået i rammeverket for europeisk digital identitet.  

Kommisjonen skriver at de foreslåtte endringene samlet ventes å gi en betydelig lettelse i regulatoriske byrder, og at kostnadslettelser vil berøre en lang rekke industrisektorer i tillegg til digitale tjenester og tjenester med en digital komponent. Justeringene som foreslås ventes ikke å ha negative virkninger på andre områder som dekkes av den underliggende lovgivningen, som grunnleggende rettigheter eller miljø.

Forenklingsforslagene skal ifølge Kommisjonen være «technical in their nature, do not modify the spirit of the laws, but rather optimise compliance costs». Kommisjonen mener derfor det ikke er behov for en konsekvensutredning. Den digitale omnibus skal imidlertid bygge på innspill fra interesserte parter, ikke bare i denne innspillsrunden, men i ulike initiativer gjennom hele 2025.

Det har vært omfattende diskusjoner om EUs regulering på det digitale området de senere årene. Amerikanske teknologiselskaper, med støtte av amerikanske politikere, har rettet sterk kritikk mot deler av reguleringen, men også innad i EU har det kommet kritikk mot deler av reguleringen og ønsker om forenkling, blant annet i Draghi-rapporten. På en konferanse forrige uke, om oppfølgning av rapporten ett år etter at den ble publisert, etterlyste Draghi mer dyptpløyende reform av det digitale rammeverket enn det høringen om en digital omnibus legger opp til, blant annet reform av personvernforordningen (GDPR).