I januar lanserte EU-kommisjonen en høring (Call for Evidence) om mulig revisjon av EUs «Better Regulation Guidelines». «Better Regulation»-retningslinjene fyller mye av den samme funksjonen som utredningsinstruksen i Norge: Retningslinjene gir føringer for gjennomføring av konsekvensutredninger, høringer og annen involvering av EU-borgere, næringsliv, medlemstater og frivillig sektor forut for og underveis i Kommisjonens arbeid med lovgivningsinitiativ. Retningslinjene skal blant annet sikre at EUs initiativer respekterer de grunnleggende prinsippene om subsidiaritet og forholdsmessighet, som er forankret i Traktaten om Den europeiske union artikkel 5.

Høringsfristen utløp 4. februar, og blant de innkomne høringssvarene uttrykker mange aktører bekymring for at Kommisjonen legger opp til å kutte ut konsekvensutredninger og annen involvering av sivilsamfunn og næringsliv. Reaksjonene i høringen ble omtalt i en artikkel i Politico 5. januar, som oppsummerer at «dozens of submissions from NGOs, trade unions, academics, industry groups and private citizens, published on the Commission's website, argue this plan will result in opaque decision-making that does not properly assess the economic, social and environmental impact of new laws». Artikkelen viser blant annet til kritiske høringssvar fra sivilsamfunnsorganisasjonene Oceana, ClientEarth og Health and Environment Alliance, og en felles uttalelse fra over femti slike organisasjoner da høringsfristen utløp. For eksempel uttaler Client Earth i sitt høringssvar at organisasjonen er «deeply concerned by the Commission's growing practice of exempting legislative proposals from impact assessments (IAs), often on grounds of political urgency that are neither specific nor justified». Også næringsaktører er imidlertid kritiske, og Politico siterer blant annet høringssvaret fra Den europeiske bankforeningen, som understreker at konsekvensutredninger er essensielle og uttrykker bekymring over «the increasing number of instances in which impact assessments are omitted without sufficient and transparent justification». 

Kommisjonens høringsdokument fra januar (må lastes ned) viste til at EUs Better Regulation-retningslinjer var anerkjent som «one of the best in the world by the OECD», men ga samtidig uttrykk for at prosessene kan bli for omstendelige og at verdenssituasjonen krevde endringer: «…the increasingly rapid pace of policymaking in a context of ever-changing and volatile geopolitical environment requires that the Commission be in a position to take swift and decisive action. The better regulation framework, which currently entails complex evaluations, fitness checks and impact assessments, must therefore be reviewed to make sure that the Commission’s initiatives are both timely and effectively tailored to the needs of EU citizens, businesses and society as a whole». Kommisjonen har foreløpig ikke fremlagt konkrete endringsforslag, og formålet med høringen var nettopp å innhente synspunkter på dette. Men Kommisjonen staker likevel ut noen overordnede målsetninger: «Enable evidence-based, swift and decisive EU action»; «Make the consultation system smarter» og sikre «Simplicity by design». Under disse målsetningene nevner Kommisjonen flere tiltak som mange av de innkomne svarene frykter vil undergrave målsetningene om konsekvensutredning og inolvering av berørte parter, blant annet «accelerated pathways for time-sensitive initiatives to respond to pressing needs and allow the Commission to act in situations of urgency» og at «Consultation processes should be better defined.»

Kommisjonens initiativ må ses på bakgrunn av EUs forenklings- og konkurransekraftagenda, og de ti «omnibuspakkene» Kommisjonen fremla i 2025.

«Omnibuspakkene» er lovgivningspakker som dekker et område og gjør endringer i flere eksisterende rettsakter. Tidligere har en slik fremgangsmåte i hovedsak vært brukt for «tekniske opprydninger», dvs. endringer som fjerner overlappende regler og andre lovtekniske komplikasjoner uten å gjøre vesentlige materielle endringer. Derfor har slike pakker heller ikke fulgt de alminnelige kravene til høring og konsekvensutredning. Mange mener imidlertid at Kommisjonen går langt utover rent tekniske endringer i det siste årets omnibus-pakker, for eksempel gjennom forslag som drastisk reduserer hvilke foretak som omfattes av en rettsakt eller gjør unntak fra sentrale personvernregler ved trening av KI-modeller. Blant annet påpekte Alberto Alemanno, professor i europarett ved HEC i Paris, i en artikkel på nettstedet Vervassungsblog i november 2025 at omnibus-pakkene fremlagt det siste året i stor grad har vært fremmet uten at alminnelige hørings- og konsekvensutredningsrutiner har vært fulgt. Han skrev videre: «The Commission chose not to conduct an Impact Assessment for Omnibus I, invoking a “derogation” under its Better Regulation Guidelines and citing two justifications: (1) the importance and urgency of competitiveness concerns and (2) the existence of comprehensive impact assessments for the original legislation being amended. Yet these justifications apply to virtually all omnibus initiatives, meaning the Commission has created a standing exemption from its own evidentiary and consultative duties.» Dette til tross for at EU-domstolen nokså nylig har erklært deler av en rettsakt ugyldig som følge av manglende konsekvensutredning – se nærmere omtale i EU/EØS-nytt 11. oktober 2024. Den europeiske ombudsmannen har også undersøkt Kommisjonens fremgangsmåte i arbeidet med omnibus-pakkene, og foreløpig konkludert med at den led av «a number of procedural shortcomings in how the Commission prepared the legislative proposals that, taken together, amount to maladministration.»

Svært mange av høringsinnspillene, også fra næringsaktører og -organisasjoner som generelt støtter forenklings- og konkurransekraftagendaen, er imidlertid kritiske til å svekke høringer og konsekvensutredninger for å gjøre EU mer handlekraftig gjennom raskere prosesser: Dansk Erhverv (Danmarks NHO) skriver for eksempel følgende i sitt høringssvar (må lasts ned): «While simplification is an important political priority, the steep­ use of fast-track procedures and shortened internal consultations risks undermining the long-term coherence of EU regulation. Lasting burden reduction depends on high-quality legislation and­ a systematic approach to simplification, implementation and enforcement».