Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Europeisk plan for rimelige boliger

Kommisjonen fremla 16. oktober 2025 EUs første plan for rimelige boliger. Planen består av en overordnet meddelelse, nye regler på statsstøtteområdet, en meddelelse og forslag til rådsrekommandasjon om initiativet New European Bauhaus, en strategi for økt boligbygging og en arbeidsplan for gjennomføring av byggevareforordningen. I tillegg kommer flere forklarende og utdypende dokumenter. Planen følger blant annet opp Ursula von der Leyens politiske retningslinjer fra 2024 og oppfordringer fra EUs øvrige institusjoner. Det foreslås en rekke initiativer der EU-regler berører boligpolitikken, i tillegg til støtte og koordinering for initiativer og reformer på medlemsstatsnivå.

Den 16. desember fremla Kommisjonen meddelelsen «The European Affordable Housing Plan». I tillegg til den overordnede planen fremla Kommisjonen

I tillegg kommer flere utdypende og/eller forklarende dokumenter, se lenker nederst i Kommisjonens pressemelding.

Kommisjonen viser i pressemeldingen til at «[W]ith an average increase of house prices by more than 60%, and of rents by more than 20% in the past ten years, millions of Europeans are struggling to find a home they can afford.» Kommisjonen viser til at dette skader «labour mobility, access to education, and family formation», og dermed undergraver både konkurransekraft og samholdet i samfunnet. Planen følger opp intensjonen i Ursula von der Leyens politiske retningslinjer fra sommeren 2024, oppdragsbrevet til bolig- og energikommissær Dan Jørgensen fra september samme år, von der Leyens State of the Union-tale i september 2025, og en oppfordring fra Det europeiske råd i oktober 2025 og fra det danske formannskapet i desember 2025.

Planen for rimelige boliger består av fire såkalte «søyler», hver med en rekke tiltak:

  1. Å øke boligtilbudet
    • Styrking av produktivitet og innovasjon i bygge- og anleggssektoren. Flere tiltak skisseres her i Kommisjonens strategi for boligbygging, blant annet tiltak for å digitalisere planprosesser og saksbehandling av byggetillatelser i hele Europa, økt digitalisering i bygge- og anleggssektoren, oppdatering av harmoniserte standarder til byggevarefororordningen, samt andre tiltak for å styrke det indre markedet og sikre tilgangen til byggematerialer.    
    • Fjerne byråkrati for raskere boligtilbud.
    • Å kombinere tilgang til rimelige boliger, bærekraft og boligkvalitet, slik blant annet New European Bauhaus-intiativet legger opp til.
  2. Å mobilisere investeringer
    • Å mobilisere større offentlige og private investeringer, blant annet gjennom å opprette en ny «Pan-European Investment Platform» i samarbeid med Den europeiske investeringsbanken
    • Revisjon av statsstøttereglene for å legge til rette for raskere og enklere offentlig støtte til rimelige boliger. En endring av SGEI-gruppeunntaket ble vedtatt av Kommisjonen samme dag som meddelelsen, se omtale av regelverket da utkastet ble fremlagt høsten 2025 i EU/EØS-nytt 13. oktober 2025. Et hovedgrep er å innføre en ny kategori, «rimelige boliger», som kan støttes selv om tiltaket ikke er rettet mot de som har aller størst problemer med å skaffe seg egen bolig. Det er noen endringer i forhold til utkastet som var på høring, blant annet er definisjonen av sosiale boliger utvidet slik at sosiale boligtiltak også kan omfatte en viss andel personer uten problemer med å komme inn på boligmarkedet, for å unngå opphopning av fattigdom i visse områder.
  3. Å legge til rette for umiddelbar støtte samtidig som reformer gjennomføres
    • Nye lovgivningsinitiativer for å håndtere utfordringene bruk av boliger til korttidsleie skaper i lokale boligmarkeder. Forordning (EU) 2024/1028 om datainnhenting og -deling trer i kraft i mai 2026, men det nye initiativet skal være «a coherent, data-driven, clear and predictable EU legal framework to enable and support local authorities in taking targeted and proportionate action particularly in areas of housing stress and supporting sustainable tourism».
    • Tiltak mot spekulativ opptreden i boligmarkedet, blant annet ved å fremme gjennomsiktighet.
    • Støtte strukturelle reformer i medlemsstatene, blant annet i plan- og bygningslovgivningen, i landenes sosiale boligsektor, og skattelovgivningen, for å redusere kompleksitet og øke boligtilbudet.
  4. Beskyttelsestiltak for de hardest rammede
    • Mobilisere investeringer i boliger for studenter og unge, samt å hjelpe mobile studenter med ikke-privilegert bakgrunn.
    • Motarbeide og håndtere hjemløshet: Utvide det sosiale boligtilbudet og støtte personer i sårbare situasjoner.

Boligpolitikken i EU ligger i utgangspunktet hos medlemsstatene. Det er dermed neppe tilfeldig at EUs nye plan for rimelige boliger er «the first-ever Affordable Housing plan». Som mange av initiativene illustrerer, berøres likevel boligpolitikken også av politikkområder der EU har kompetanse, som for eksempel statsstøttereglene, regler for byggematerialer og finansieringsinitiativ, blant annet gjennom New European Bauhaus. Mange av disse områdene er også EØS-relevante, som for eksempel statsstøttereglene og byggevareforordningen. På flere områder er likevel Kommisjonen og EU henvist til å spille en mer koordinerende og tilretteleggende rolle, for eksempel ved å innhente data og informasjon om beste praksis i Europa. Kommisjonen erkjenner for eksempel i planen at boligtilbudet særlig påvirkes av nasjonale regler: «At the same time, most rules that influence housing supply are set by Member States, including at regional and local levels, often resulting in complex juxtaposing rules across the EU and within some Member States. Examples include limits on building height or volume, through to imposing minimum plot sizes or numbers of parking spaces, all of which restrict housing density, raise costs and require more land» (jf. Affordable Housing Plan, s. 5). Forenklinger på dette området krever derfor ifølge Kommisjonen «joint effort by EU, national, regional and local authorities, while respecting wider policy goals, including for our climate and environment

Kommisjonen vil i 2026 følge opp planen med et «boligtoppmøte» («Housing Summit») mellom eksperter, poltikkutviklere, ulike interessentgrupper for å fortsette arbeidet med å finne gode løsninger på boligutfordringer i EU. Den vil også ta initiativ til en boligallianse («Housing Alliance»), som skal føre sammen ulike interessentgrupper og «facilitate the exchange of successful strategies and collaborative solutions for housing policy implementation».

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 12.01.2026 13:49
: