Den 18. desember 2025 lanserte Europakommisjonen en høring der man ber om innspill til en kommende revisjon av forordning 2018/1999 om et styringssystem for energiunionen og EUs klimainnsats (Europalov), jf. «call for evidence» (må lastes ned) på Have your say. Høringen avsluttes 12. mars 2026. Rettsakten er del av Ren Energipakken 2016 og er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, men forordningen er ikke innlemmet i EØS.  

Styringssystemet er et overordnet regelverk som skal legge til rette for oppnåelse av energiunionens mål, herunder de energi- og klimapolitiske målene i EU frem mot 2030. I tillegg skal forordningen sikre punktlig, transparent og helhetlig rapportering til FNs klimakonvensjon og under Parisavtalen. Systemet skal bidra til å koordinere, integrere og strømlinjeforme medlemslandenes planlegging og rapportering på energi- og klimaområdet. Forordningen omfatter forpliktelser for medlemslandene til å utarbeide integrerte energi- og klimaplaner og å rapportere på disse. Kommisjonen skal, basert på de mål og bidrag som er beskrevet i medlemslandenes planer og rapporter, vurdere hvordan EU ligger an til å nå Energiunionens mål. Forordningen knytter seg til en rekke rettsakter, jf. nærmere omtale i departementets EØS-notat.

Kommisjonen skriver at «This initiative aims to keep Europe on track to meet its climate goals, while mainstreaming, strengthening and modernising those rules and putting forward an enabling framework for the decade ahead securing Europe’s competitiveness and sustainability.»

Bakgrunn

Som påkrevd iht. forordningen publiserte Kommisjonen en rapport i september 2024 om hvordan forordningen fungerer, ledsaget av en evaluering. Her identifiseres flere områder der det er behov for forbedringer, herunder rapporteringsplikter og behov for forenkling. Kommisjonspresident von der Leyens politiske retningslinjer for 2024–2029 angir også en ambisjon om å utvikle slik styring som kreves for å oppnå en reell energiunion («developing the governance needed for a true Energy Union»). Revisjonen av forordningen, inkludert utfasing av subsidier til fossilt brensel, ble videre annonsert i Kommisjonens arbeidsprogram for 2026. Videre presenterte Kommisjonen Clean Industry Deal (Europalov) og handlingsplanen for rimelig energi i 2025, der revisjon av forordningen er et sentralt tiltak. I meddelelsen står det at «The Commission will propose a revision of the Governance Regulation to simplify, strengthen and modernise the Governance of the Energy Union and Climate Action to prepare Europe for the post-2030 energy and climate policy framework.»

I juli 2025 foreslo Kommisjonen i en endring av EUs klimalov et mål om å redusere netto klimagassutslipp med 90 % innen 2040 sammenlignet med 1990. I november 2025 ble Rådet og Europaparlamentet enige om sine forhandlingsposisjoner. Begge medlovgiverne støtter et juridisk bindende mål for 2040 om en netto utslippsreduksjon på 90 %, med et nasjonalt mål på 85 % og opptil 5 % internasjonale kreditter. Revisjonen av forordningen vil støtte EUs vei til 2040-målet og klimanøytralitet innen 2050, samtidig som energiomstillingen sikres, påpeker Kommisjonen.

Hvilke utfordringer adresseres og hva søkes oppnådd?

Kommisjonens høringsnotat («call for evicence») beskriver hvilke utfordringer initiativet har som mål å adressere. Evalueringen fra 2024 viste at forordningen har vært et fleksibelt rammeverk. Samtidig representerer den raske utviklingen på energi- og klimaområdet utfordringer. Ifølge evalueringen har forordningen redusert den administrative byrden ved planlegging, rapportering og overvåking av energi- og klimapolitikk ved å slå sammen delvis overlappende forpliktelser. Evalueringen viste imidlertid at det fortsatt kan gjøres mer for å lette administrative byrder.

Kommisjonen skriver videre at det er rom for å ytterligere styrke EUs energi- og klimaforvaltning for å håndtere gjenværende fragmentering. Evalueringen peker på utfordringer i håndhevingen av visse bestemmelser i forordningen, samt muligheter til økt samarbeid mellom medlemsstater og øvrige aktører. Medlemsstatene vil her kunne dra nytte av et strømlinjeformet og forenklet rammeverk for planlegging og rapportering. Forordningen skal også samordnes med andre kommende initiativ innen klima- og energiområdet for å sikre et formålstjenlig rammeverk post 2030.

Mål, løsningsmodeller og antatt effekt

Forordningen bør støtte oppnåelsen av EUs 2040-mål og mål om klimanøytralitet innen 2050 ved å undersøke behovet for å utvide sammenheng med nye områder og fokus på nye prioriteringer, ifølge Kommisjonen. Nåværende forordning gir bestemmelser om utvikling av nasjonale energi- og klimaplaner og oppdatering av langsiktige strategier, men gjenspeiler ikke nye prioriteringer eller spesifikke mål frem til 2040 eller midler for å støtte oppnåelsen av disse. For å forbedre investeringssikkerheten og regulatorisk stabilitet, bør forordningen derfor sikre at politikk og investeringer ikke planlegges og gjennomføres i «siloer». Under dagens rammeverk må EU-landene utarbeide nasjonale energi- og klimaplaner der de beskriver hvordan de vil gjennomføre EUs energi- og klimamål. Disse planene bør bli handlingsrettede investeringsplaner som retter offentlig og privat finansiering dit det er mest behov for det, ifølge Kommisjonen. Som en del av dette vurderer Kommisjonen å koble planene til EUs neste langtidsbudsjett (2028–2034).

De politiske alternativene som omtales omfatter blant annet (jf. Kommisjonens høringsdokument):

• oppdatering og forenkling av EUs målarkitektur
• forbedret sammenhengen mellom langsiktige strategier og nasjonale energi- og klimaplaner og andre relaterte planleggingsdokument
• utvikling av de nasjonale energi- og klimaplanene til egnede investerings- og reformstrategier med koblinger til det flerårige finansielle rammeverket (2028–2034)
• effektivisering av planlegging og rapportering og bedre samsvar med internasjonale forpliktelser
• mer sammenhengende politikkgjennomføring på tvers av sektorer
• felles maler
• styrking av bilateralt og regionalt samarbeid
• styrking av rollen og funksjonen til EUs finansieringsmekanisme for fornybar energi

De antatte økonomiske konsekvensene av initiativet inkluderer ifølge Kommisjonen redusert administrativ byrde og lavere gjennomføringskostnader, mer koordinert planlegging og gjennomføring av energi- og klimapolitikken, økt digitalisering og mer målrettede investeringer.

Kommisjonen vil også gjennomføre en konsekvensutredning. Høringen skal gi innspill til denne, og er åpen for interessegrupper, arbeidslivsparter, forskningsmiljøet, investorer og nasjonale og regionale myndigheter.

Kommisjonen planlegger å legge frem forslaget til et nytt rammeverk innen utgangen av neste år.

Mulig betydning for Norge

Norge har et tett samarbeid med EU innen energi- og klimapolitikken. Rettsakten Kommisjonen ber om innspill til er del av ren energipakke 2016, og er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, men er ikke innlemmet i EØS. Norge deltar i EUs indre energimarked og oppdaterte regler og forvaltningsmekanismer antas derfor å kunne berøre også Norge.