«European Commission guidance emphasises that AI integration in education should remain human-centred and support learners’ wellbeing, autonomy and critical engagement with digital technologies.»

KI-systemer er i økende grad integrert i ulike utdanningsmiljøer, inkludert KI-applikasjoner, adaptive læringsplattformer, intelligente veiledningssystemer og automatiserte tilbakemeldingsverktøy. KI omformer undervisningspraksis, elevenes læringsstrategier og vurderingsmetoder. En betydelig andel unge bruker KI-verktøy til skolerelaterte oppgaver, informasjonsinnhenting og innholdsgenerering.

Europaparlamentets utredningstjeneste har etter anmodning fra kultur- og utdanningskomiteen utarbeidet tre briefinger som tar for seg ulike aspekt ved bruk av KI i klasseromsundervisning:

Artificial Intelligence in Classrooms: Pedagogical Dimensions  
Artificial Intelligence in Classrooms: Cognitive Dimensions  
Artificial Intelligence in Classrooms: Ethical Dimensions

Briefingene er utarbeidet i forbindelse med en workshop som ble avholdt 18. mars.

Briefing om pedagogiske dimensjoner

«AI systems can be used by teachers to scaffold students’ interaction with knowledge through generated explanations or recommendations, structure the pacing and sequencing of learning tasks, shape feedback and assessment practices and redefine the division of roles between teachers and learners.»

Briefingen undersøker pedagogiske dimensjoner ved bruk av KI i klasserommet med særlig vekt på grunnskole og videregående opplæring. Den tar sikte på å identifisere pedagogiske mål, analysere pedagogiske rammeverk som er relevante for KI-mediert undervisning og læring, og identifisere muligheter og utfordringer når det gjelder bruk av KI i undervisningssammenheng. Briefingen orienterer seg i forhold til EUs regulatoriske kontekst, som KI-forordningen, handlingsplanen for digital utdanning (2021-2027) og nye rammeverk for KI-kompetanse.

Utdanning er ikke bare en forberedelse til deltakelse i arbeidsmarkedet, men også viktig for utvikling av autonome borgere som kan bidra i demokratiske samfunn. Ut fra et slikt perspektiv bør integreringen av KI i utdanning evalueres med tanke på dens bidrag til utviklingen av ulike nøkkelkompetanser, inkludert:

• Kritisk tenkning og epistemisk vurdering: Evnen til å vurdere påliteligheten til kunnskapspåstander.
• KI-kompetanse som en kjernekompetanse: En bredere forståelse av hva KI-kompetanse er.
• Kreativitet og adaptiv problemløsning: Nøkkelkompetanser for innovasjon.
• Etisk resonnement og verdibasert medborgerskap: Studentene skal forstå hvordan KI-systemer bygger verdier, former beslutningstaking og påvirker sosiale strukturer.
• Sosioemosjonelle kompetanser: Læring er en sosial aktivitet og utvikles gjennom samhandling. Dialog og samarbeid spiller en viktig rolle i kognitiv og sosioemosjonell utvikling. Økende avhengighet av KI-mediert samhandling kan endre denne dynamikken. KI-teknologier bør derfor utfylle snarere enn erstatte menneskelig interaksjon.
• Inkluderende og differensierte læringsmiljøer: KI kan støtte inkluderende pedagogiske praksiser. Adaptive læringssystemer kan blant annet legge til rette for differensiert undervisning ved å justere vanskelighetsgrad, tempo og tilbakemeldinger til elevenes behov.

Briefingen viser til at fra et pedagogisk perspektiv kan KI-systemer representere både muligheter til å forbedre undervisning og læring, samtidig som bruk av KI kan medføre risikoer som krever styring. En nærmere beskrivelse av muligheter og utfordringer gis på s. 5-6 i briefingen. For å sikre at KI-bruk understøtter sentrale utdanningsmål, som autonomi og kritisk tenkning, kreves det at KI-bruk i skolen evalueres med tanke på dens pedagogiske effekt. Det sentrale spørsmålet blir dermed hvordan KI kan styrke utforskning, samarbeid, metakognisjon og resonnering. Briefingen besvarer dette spørsmålet ved å vise til bruk av KI i forhold til tre pedagogiske tilnærminger:

• Konstruksjonisme og erfaringsbasert læring (omtales nærmer på s. 7)
• Samarbeidende og utforskende læring  (omtales nærmere på s. 8)
• Verdibasert læring (omtales nærmere på s. 8)

Europeiske rammeverk for KI

EU har utarbeidet ulike rammeverk for ansvarlig bruk av KI i utdanning. Briefingen viser til en rekke av disse, som KI-forordningen som etablerer en risikobasert tilnærming til ulike KI-systemer. Bestemmelser i forordningen om digitale tjenester i det indre marked (DSA) omhandler åpenhetsforpliktelser for nettplattformer og beskyttelse av mindreårige i digitale miljøer. Handlingsplanen for digital utdanning skal bidra til å fremme digitale ferdigheter. EUs strategi for et bedre internett for barn fokuserer på å beskytte barn på nett.

Kommisjonen har også utarbeidet egne retningslinjer for etisk bruk av KI i utdanning, «Guidelines on the ethical use of artificial intelligence and data in teaching and learning.» Disse vektlegger menneskelig tilsyn, åpenhet og fremme av digital- og mediekunnskap. Retningslinjene er primært rettet mot lærere og skoleledere, og dekker tre hovedområder: kjerneprinsipp og juridisk kontekst, veiledende spørsmål og praktiske scenarier for KI-bruk. Retningslinjene understreker at KI bør tjene som et verktøy for å forbedre, snarere enn å erstatte, lærerens rolle, samtidig som den tar for seg risikoer som algoritmisk skjevhet, databeskyttelse og avhengighetsproblematikk.

Europaparlamentets komité for kultur og utdanning har også fremhevet viktigheten av å integrere digital, medie- og KI-kunnskap i utdanningssystemer, jf. denne resolusjonen fra 2021.

Integreringen av KI i utdanning innebærer samhandling mellom myndigheter, utdanningssystemer, teknologiutviklere og -leverandører og forskningsmiljø. Briefingen viser til at en sandbox-tilnærming kan være hensiktsmessig for å vurdere ulike aspekt ved bruk av KI i utdanning (jf. illustrasjon s. 11).

Briefingen oppsummeres som følger:

• Lærersentrert design og bruk av KI er et sentralt krav for integrering i klasserommene: En slik tilnærming krever fokus på pedagogiske mål, snarere enn teknologiske evner.
• Pedagogiske mål er sentrale i KI-mediert læring: Læring er en prosess som involverer motivasjon, engasjement og refleksjon. Erfaringsbasert og sokratiske pedagogikk lar elever legge vekt på eksperimentering og bidrar til å sikre at KI støtter, snarere enn erstatter, kognitivt engasjement.
• KI-kompetanse krever kritisk forståelse: Elever bør forstå hvordan KI-systemer fungerer. Pedagogikk som oppmuntrer kritiske evaluering av KI-resultater og eksperimentering med forenklede KI-systemer kan styrke autonomi og ansvarlig bruk.
• KI-basert vurdering reiser pedagogiske og etiske utfordringer: KI-støttet vurdering kan gi personlig tilbakemelding, men er ofte avhengig av omfattende datainnsamling og atferdsovervåking. Dette kan redusere elevenes motivasjon til å ta intellektuelle risikoer, noe som kan påvirke utforskning.
• Styringsansvar: Ansvarlig integrering av KI i utdanning krever koordinering mellom myndigheter, utdanningssystem, lærere og elever, teknologidesignere og -leverandører og forskere.

Briefing om kognitive dimensjoner

Briefingen viser til en undersøkelse fra 2025 som viste at 63,8 % av 16-24-åringer i EU bruker generativ KI. Av disse ville 39,3 % sannsynligvis bruke KI-verktøy til formell utdanning. Briefingen gir oversikt over hva som er kognitive risikoer når det gjelder bruk av KI i klasserom, med vekt på obligatorisk utdanning. Fokuset er på kognisjon og mentale prosesser som resonnering, hukommelseskonsolidering og oppmerksomhet.

Briefingen viser til at en elev kan være digitalt kyndig (for eksempel vite hvordan man bruker KI -verktøy effektivt), men samtidig oppleve mangelfull kognitiv utvikling. Spesielt når det gjelder svært små barn, er dette et kritisk aspekt siden deres kognitive arkitektur fortsatt er under utvikling. En nærmere beskrivelse av risiko fremgår på s. 4-6. Betingelser for trygg bruk av KI i skolene legger vekt på lærerens rolle som kognitiv formidler, og «pedagogikk før teknologi».

Men ikke all bruk av KI i utdanning medfører samme risiko. Spesialutviklet KI som støtter resonnement uten å erstatte det (KI-verktøy som oppfordrer til refleksjon m.v.) produserer mer varig læringsutbytte enn KI som gir fullstendige svar. Briefingen viser til at det regulatoriske rammeverket må holde tritt med KI-bruk i skolen, og at det ikke finnes noen krav i dag om at pedagogiske KI-verktøy skal demonstrere positive kognitive effekter før de tas i bruk i skolen.

Nærmere om KI-forordningen: KI-forordningen klassifiserer KI-systemer som brukes i utdannings- og yrkesopplæringssammenhenger som høyrisikosystemer, og krever bl.a. samsvarsvurderinger og dokumentasjonsforpliktelser før de tas i bruk. Briefingen viser til at «In particular, AI Act identifies as high risk

(a) AI systems intended to be used to determine access or admission or to assign natural persons to educational and vocational training institutions at all levels;

(b) AI systems intended to be used to evaluate learning outcomes, including when those outcomes are used to steer the learning process of natural persons in educational and vocational training institutions at all levels;

(c) AI systems intended to be used for the purpose of assessing the appropriate level of education that an individual will receive or will be able to access, in the context of or within educational and vocational training institutions at all levels;

(d) AI systems intended to be used for monitoring and detecting prohibited behaviour of students during tests in the context of or within educational and vocational training institutions at all levels.»

Brifingen påpeker at ingen av de eksisterende instrumentene krever systematisk vurdering av KI-systemers kognitive innvirkning på barn før de tas i bruk i skolemiljøer. Et KI-system som øker kortsiktig oppgaveutførelse vil under nåværende rammeverk sannsynligvis kunne bestå en regulatorisk gjennomgang. Ytterligere tiltak som bør iverksettes bør derfor inkludere:

• Å pålegge en kognitiv konsekvensutredning iht. KI-forordningen (artikkel 27) for KI-systemer med høy risiko, som skal gjennomføres før et KI-system tas i bruk i obligatorisk utdanning.
• Å etablere minimumsstandarder for påstander om pedagogisk effekt for KI-systemer som brukes i utdanning.
• Å innføre en obligatorisk pedagogisk evaluering for KI-systemer som anskaffes av offentlige utdanningsinstitusjoner.

Briefingen konkluderer med at «There is no obligation to assess whether an AI system supports or undermines the learning processes it is deployed to serve. Now, with the AI Act and educational policies still evolving, closing this gap through cognitive impact assessment requirements, evidence standards for educational AI, and investment in teacher capacity as cognitive mediators represents a proportionate, evidence-based and genuinely human-centred response.»

Briefingen oppsummerer slik: Informasjonen og kildene som er gjennomgått peker mot at den utbredte bruken av KI-systemer blant unge elever potensielt utsetter dem for kognitive risikoer som eksisterende regulatoriske, læreplanmessige og profesjonelle rammeverk ennå ikke er utrustet til å håndtere. Kjerneproblemet er strukturelt. KI-systemer som ikke er særskilt utformet for læring, tas i bruk i stor skala i utdanningsmiljøer som mangler den pedagogiske støtten som er nødvendig for å skille produktiv fra skadelig bruk. Resultatet er en økende divergens mellom synlig ytelse (oppgaveutbytte, kortsiktige poengsummer) og genuin kognitiv utvikling.

Briefingen oppsummerer sine hovedfunn med å vise til OECDs rapport om digital utdanning for 2026 og «KI-læringsparadokset»: At KI-verktøy kan forbedre målt oppgaveutførelse, samtidig som de reduserer faktisk læring. Økende resultatkvalitet og synkende kognitiv utvikling skjer samtidig. Kognitive risiko ved bruk av KI i obligatorisk utdanning faller inn i fire områder:

• overdreven avhengighet, der KI fjerner «anstrengelsen» som varig læring er avhengig av,
• svekkelse av grunnleggende ferdigheter, der skriving, lesing, tallforståelse og problemløsning utføres av systemet i stedet for å praktiseres av eleven,
• erosjon av metakognisjon og autonomi, der selvmonitorering og uavhengig resonnering gradvis fortrenges,
• forstyrrelse av oppmerksomhet og hukommelseskonsolidering, der friksjonsfri KI-interaksjon undergraver den vedvarende kognitive innsatsen som dyp læring krever.

Barn og ungdom er spesielt sårbare for disse risikoene. Arbeidshukommelse og kritisk resonnering modnes fortsatt gjennom ungdomsårene, og kapasiteter som ikke utøves i disse formative årene utvikles kanskje ikke fullt ut. En elev som delegerer kognitivt arbeid til KI i løpet av skoleårene, presterer ikke bare dårlig, de klarer kanskje ikke å tilegne seg den kognitive arkitekturen som all senere læring og resonnering er avhengig av, oppsummerer briefingen.

Tiår med forskning om KI i utdanning viser imidlertid samtidig at under de rette forholdene (spesialiserte pedagogiske verktøy, metakognitiv «stillasbygging», sterk lærerinvolvering og aldersdifferensierte tilnærminger) kan KI støtte læring på kognitivt forsvarlige måter. Den politiske utfordringen er å sikre at betingelsene for gunstig bruk av KI systematisk bygges inn i hvordan verktøy utvikles, anskaffes, distribueres og overvåkes.

Briefing om etiske dimensjoner

«AIED raises far-reaching questions with important ethical implications for students, educators, parents, policymakers, and other stakeholders.» Forskning på den etiske dimensjonen ved bruk av KI i utdanning har likevel generelt sakket akterut i forhold til andre KI-domener.

Briefingen gir en rekke eksempler på etiske problemstillinger som dukker opp under utvikling og utrulling av KI for utdanningsformål, som:

• Tap av pedagogisk ekspertise: lærere blir tilretteleggere for programvare snarere enn fageksperter.
• Kognitiv avhengighet: langsiktig tap av grunnleggende ferdigheter innen «langsom tenkning», som kritisk analyse, ettersom elever outsourcer mental innsats.
• Erosjon av sosial læring: tap av samarbeid med jevnaldrende og sosial-emosjonell utvikling.
• Algoritmisk determinisme: faren for at en elev blir «låst» til en spesifikk bane basert på en KI-profil.
• Tap av kulturelle nyanser: marginalisering av urfolkskunnskap og minoritetsspråk.
• Skjevhet i arbeidslivet: studenter opplæres til roller som KI-en de bruker allerede har gjort foreldet.
• Homogenisering: innsnevring av kreativitet ved at elever lærer å skrive og tenke på måter som «tilfredsstiller» KI-ens preferanser.
• Konsentrasjonen av KI-infrastruktur i få teknologiselskaper: «Bakdørskommersialisering» av utdanning som undergraver dens posisjonering som et felles, offentlig gode (f.eks. hva skjer når den kommersielle enheten endrer prisene sine eller trekker tilbake produkter som har blitt innebygd i utdanning?).

Briefingen legger vekt på at å utvikle et etisk rammeverk for KI i utdanning avhenger av en robust forståelse av KI-etikk generelt og forståelse av at etiske risikoer er tilstede i alle faser av KI-prosessen. Bruken av KI må prioritere menneskelig handlekraft, spesielt lærernes profesjonelle autonomi. Uten en omfattende forståelse av den menneskelige dimensjonen og bredere etiske implikasjoner (inkludert virkningen på demokrati, sosial handlekraft og økonomisk ulikhet) kan ikke elever og lærere ta informerte beslutninger om hvorvidt eller hvordan de skal bruke KI-medierte verktøy ansvarlig. Robuste styringsmekanismer må på plass i alle trinn av en KI-mediert prosess.

Barns rettigheter: Bruken av KI i utdanning representerer også en utfordring for barns grunnleggende rettigheter, slik de er fastsatt i FNs barnekonvensjon, ifølge briefingen. Når pedagogikken delegeres til algoritmer, er det en risiko for at barn reduseres til rene datapunkter. Den innvaderende naturen til KI-utdanningssystemer, som kontinuerlig overvåker elevenes atferd, kompromitterer også retten til personvern. Slike system legger også til rette for kommersiell utnyttelse av barns data. Ved å bruke elevinteraksjoner for å trene modeller, behandler kommersielle utviklere i praksis barn som varer og ulønnet arbeidskraft, påpeker briefingen.

Briefingen viser også til at nåværende rammeverk for KI-kompetanse fokuserer for snevert på de teknologiske dimensjonene ved KI, og for lite på kritiske problemstillinger som KIs innvirkning på demokrati, sosial handlekraft, økonomisk ulikhet, miljø og geopolitiske maktkamper. Å kunne håndheve styringsmekanismer (som obligatorisk risikovurdering), er avgjørende. Et sentralt mål er å flytte den etiske byrden fra brukere til utviklere, samtidig som lærernes autonomi og elevenes handlefrihet beskyttes. Det fremgår avslutningsvis at «This foundational work, particularly in terms of governance mechanisms at every state of the AI development pipeline, together with how ethics is operationalised in current EU guidelines and how ethics can be made genuinely actionable and constructive, will be examined in depth in this project’s follow-up study.»

Norge

Kommisjonens retningslinjer fra mars 2026 for etisk bruk av KI i undervisning tilbyr et rammeverk for ansvarlig integrering av KI i utdanningsmiljøer (jf. omtale ovenfor). I Norge har Utdanningsdirektoratet utviklet «Råd om kunstig intelligens i skolen», og temasidene oppdateres jevnlig.