Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Europakommisjonen la 10. juni frem to EU-strategier om henholdsvis kystsamfunn og øysamfunn. Strategiene søker å fremme økonomisk vekst og motstandskraft i EUs kyst- og øysamfunn, og vil bygge på eksisterende finansieringsrammer, herunder midler fra Horisont Europa. Blant kommende virkemidler som Kommisjonen omtaler er blå karbonkreditter, det vil si mekanismer som kan belønne restaureringsaktiviteter og bidra til å reversere tap av marint biologisk mangfold. Et kommisjonsforslag for å støtte utviklingen av en sertifiseringsmetodikk som et steg på veien mot slike kreditter, er planlagt innen 2028.
10. juni la Europakommisjonen frem to strategier om henholdsvis kystsamfunn og øysamfunn. Strategiene er i tråd med den europeiske havpakten (omtalt i EU/EØS-nytt 13. juni 2025). Kommisjonen viser til at det er første gang man har utarbeidet en koordinert, europeisk tilnærming for å støtte denne typen territorier: «addressing economy, connectivity, energy, environment, demography and security in an integrated way, aiming to transform the challenges faced by these territories into opportunities and lasting strengths». Strategiene bygger på et helhetlig rammeverk innenfor eksisterende finansieringsrammer (som samhørighetspolitikken, Horisont Europa, Den europeiske investeringsbanken), med mål om å fremme økonomisk vekst og motstandskraft i EUs kyst- og øysamfunn.
Europas kystsamfunn er en viktig ressurs som kombinerer en rik miljømessig, kulturell og maritim arv med et stort potensial for en bærekraftig blå økonomi. Samtidig er Europas kystsamfunn i frontlinjen når det gjelder klimaendringer, tap av biologisk mangfold i havet og utsatt for marin forurensning. Andre utfordringer er mangel på rimelige boliger, sesongmessige variasjoner i økonomisk aktivitet og begrensede jobbmuligheter, som fører til ungdomsutvandring og økonomisk ustabilitet.
For å adressere disse utfordringene legger strategien frem tre prioriteringer (jf. fakta-ark):
Strategien vektlegger skreddersydde, lokalt ledede løsninger. 13 flaggskiptiltak skal bidra til å fremme velstand og livskvalitet i kystsamfunn. Nøkkeltiltak inkluderer:
De fleste øyer i EU har felles utfordringer som påvirker deres økonomiske bærekraft, som geografisk isolasjon, begrensede forbindelser, høye transportkostnader, små markeder, overavhengighet av turisme, klimasårbarhet, demografisk nedgang, vannmangel og redusert tilgang til tjenester. Strategien tar sikte på å adressere disse behovene gjennom fire hovedpilarer:
Når det gjelder finansiering påpeker Kommisjonen at «The next Multiannual Financial Framework and in particular the national and regional partnership plans offer an opportunity for place-based investment reflecting the needs and opportunities of islands».
Kommisjonen vil innkalle til en høynivåkonferanse 26. juni for å starte gjennomføring av strategiene.
Strategiene er politiske dokumenter som skisserer en rekke planlagte tiltak. Noen av disse tiltakene kan påvirke EU-programmer, finansieringsordninger og kommende lovgivning og initiativer tilknyttet maritim sektor som kan berøre Norge, som for eksempel de annonserte blå karbonkredittene.
Commission presents first-ever EU strategies for islands and coastal communities
Communication EU islands | Europalov | Factsheet
Communication EU coastal communities | Europalov | Factsheet
European Ocean Pact
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg