«With the Global Health Resilience Initiative, we are reaffirming our role as a reliable global partner and stepping up our efforts. We are strengthening epidemic and pandemic preparedness through better surveillance, enhanced development of medical countermeasures, and more effective global health financing. Working with partners, the initiative will help detect threats earlier, respond faster, and protect citizens when the next crisis hits», uttaler kommissær Hadja Lahbib i Kommisjonens pressemelding.

Global Health Resilience Initiative (GHRI) er ifølge Kommisjonen en ny strategisk ramme for å styrke global forebygging, beredskap og respons på fremtidige helsekriser. Dette skal gjøre Europa i stand til å reagere raskere på helsetrusler i en sammenkoblet verden, styrke Europas autonomi og konkurransekraft, samt støtte partnerlands overgang fra bistandsavhengighet til helsesuverenitet (health sovereignty): «This includes a model that empowers communities, boosts self-resilience, enhances country ownership and promotes greater financial and policy responsibility». Rammeverket fremhever fem prioriterte nøkkelområder, som skal støttes av ni flaggskipsinitiativer på regionalt, nasjonalt og globalt nivå:

• Fremme en mer effektivt og mindre fragmentert global helsearkitektur. Kommisjonen vil blant annet forbedre samarbeidet innen EU om global helse, samtidig som man styrker felles tiltak og støtter et sterkt WHO.
• Støtte robuste nasjonale helsesystemer gjennom finansiering og EU-ekspertise. Kommisjonen vil støtte partnerlands overgang til helsesuverenitet gjennom konkrete investeringer og kompetansedeling, med fokus på primærhelsetjenesten.
• Styrke forebygging, beredskap og respons på globale helsetrusler og kriser. Det skal blant annet skje gjennom å styrke global overvåking, laboratorier og epidemisk etterretning for raskere deteksjon og beredskap, samt økt åpenhet om globale helseutgifter og investeringer i motstandsdyktighet.
• Diversifisere globale forsyningskjeder og produksjon av viktige helseprodukter, herunder å fremme investeringer i produksjonskapasitet og robuste forsyningskjeder, samt støtte kliniske forskningsnettverk for ende-til-ende utvikling av helseprodukter.
• Styrke samfunnets motstandsdyktighet ved å fremme tillit til vitenskap og motvirke feil- og desinformasjon. Det skal blant annet skje ved å forbedre tilgangen til pålitelige vitenskapelige data, styrke samarbeidet med partnerland om folkehelsekommunikasjon og støtte arbeidet med å motvirke falsk og villedende helseinformasjon.

Kommisjonen skriver i meddelelsen at helse i økende grad blir brukt som virkemiddel i jakten på geopolitiske og geoøkonomiske interesser, samtidig som den globale helsefinansieringen er fragmentert og i rask nedgang: «Development assistance for health fell by 21% between 2024 and 2025, from approximately EUR 45.8 to EUR 36.1 billion, with further declines projected through 2030». Politico skriver i en omtale av fremleggelsen at budskapet er rettet like mye mot USA som mot utviklingsland.

Kommisjonens initiativ for global motstandsdyktighet i helsesektoren bygger på EUs helseunion, strategien for en europeisk beredskapsunion, EUs globale helsestrategi og investeringer i partnerland gjennom initiativet Global Gateway. Gjennomføringen av tiltakene i det nye rammeverket vil starte mellom 2026 og 2027.

Norge samarbeider med EU i globale helsespørsmål og gjennom internasjonale fora som WHO. Gjennom EU4Health deltar Norge i prosjekter som også har en global dimensjon. EU4Healths overordnede mål er å bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forbedre tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr, samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene og arbeidsstyrken på helseområdet.