«The ongoing conflict in the Middle East is heavily impacting global energy markets, with a knock-on effect on the economy, industry and households.»

22. april la Kommisjonen frem meddelelsen «AccelerateEU. Affordable and Secure Energy through Accelerated Action» (med vedlegg), jf. pressemelding. Meddelelsen innledes som følger: «For the second time in less than five years, the dangers of Europe’s dependency on fossil fuel imports are becoming abundantly clear. Over half (57 %) of the energy consumed in Europe is imported fossil fuels. This creates a vulnerability that comes at a price.»

Kommisjonen omtaler AccelerateEU ​​som sin «verktøykasse» for å gi umiddelbar hjelp til europeiske husholdninger og industrier, samtidig som man sikter mot energiuavhengighet. Bakteppet er konflikten i Midtøsten og høye energipriser. Den geopolitiske situasjonen viser at det er økonomisk og sikkerhetsmessig viktig å fremme overgangen til ren, sikker og rimelig energi. AccelerateEU presenterer både kortsiktige og strukturelle tiltak for å redusere avhengigheten av ustabile markeder for fossilt brensel og bygge motstandskraft basert på ren energi produsert i Europa.

AccelerateEU er utarbeidet som følge av at Det europeiske råds møte 19. mars ba om en «toolbox of targeted temporary measures to address the recent spikes in the prices of imported fossil fuels arising from the crisis in the Middle East». Tiltakene vil bli diskutert på det uformelle rådsmøtet på Kypros 23.–24. april.

Kommisjonen foreslår en rekke tiltak – organisert omkring fem hovedtema:

• Økt koordinering på europeisk nivå: Dette inkluderer bl.a. mulig frigjøring av strategiske oljereserver og fleksibilitet i fyllingsregler. Nasjonale beredskapstiltak bør koordineres tett. Kommisjonen vil kartlegge eksisterende raffineringskapasitet i Europa, vurdere behov og arbeide for å sikre full utnyttelse av europeisk raffineringskapasitet. Et «Fuel Observatory» skal opprettes for å spore produksjon, import, eksport og lagernivåer av transportdrivstoff. For å redusere virkningen av mulig drivstoffmangel i luftfartssektoren vil Kommisjonen «If the situation worsens and existing flexibilities no longer suffice, (…) propose temporary changes to the applicable EU legislative framework (…).» (Øvrige hovedtiltak fremgår på s. 3-4 i meddelelsen)
  
• Å beskytte forbrukere og industri mot prissjokk med målrettede og midlertidige tiltak: Å beskytte mot pristopper kan omfatte målrettede inntektsstøtteordninger, energikuponger («vouchers») og senking av avgifter på elektrisitet for sårbare husholdninger. Kommisjonen vil også vedta et midlertidig kriserammeverk for statsstøtte som vil gi nasjonale myndigheter ytterligere fleksibilitet. Kommisjonen viser også til gjennomføring av energipakken for innbyggerne, og vil til energiministermøtet 13. mai presentere en «catalogue of replicable measures to produce energy savings and system efficiency gains, as well as measures to substitute fossil fuels by homegrown clean energy, that Member States can rapidly deploy to reduce oil and gas consumption in the short term.» (Øvrige hovedtiltak fremgår på s. 6-7 i meddelelsen)
  
• Fremme overgangen til innenlandsk («homegrown») produsert ren energi: «For example, the capacity of renewable electricity deployed per year should increase to 100 GW/year, including through new large-scale renewable energy projects and accelerated solar deployment, which can deliver rapid results.» Kommisjonen viser også til at nesten halvparten av medlemsstatene har kjernekraft i sin nasjonale energimiks. De oppdaterte nasjonale energi- og klimaplanene indikerer at installert kjernekraftkapasitet forventes å øke. Biogass og biometan kan også spille en mer strategisk rolle i å erstatte importert fossilt brensel, spesielt i sektorer der elektrifisering er vanskeligere. Kommisjonen vil også iverksette tiltak innen elektrifisering, oppvarming og kjøling og geotermisk energi, og vil innen sommeren legge frem en handlingsplan for elektrifisering. Den vil inkludere et ambisiøst elektrifiseringsmål og tiltak for å fjerne barrierer for elektrifisering av industri-, transport- og byggesektoren. Når det gjelder geotermisk energi, vil Kommisjonen blant annet støtte medlemsstatene og andre berørte aktører i å samle inn detaljerte geologiske data og opprette en database på EU-nivå. Kommisjonen vil også foreslå en målrettet gjennomgang av produksjonskriteriene for fornybar hydrogen. Dette vil gi støtte til industriell dekarbonisering og akselerere utviklingen av hydrogenbaserte bærekraftige drivstoff for luftfart (eSAF) og bærekraftige maritime drivstoff (eSMF). Kommisjonen viser også til at rask gjennomføring av investeringsplanen for bærekraftig transport er en nøkkel til å akselerere utrullingen av bærekraftig flydrivstoff. (Øvrige hovedtiltak fremgår på s. 11-12 i meddelelsen)
  
• Et styrket energisystem: Kommisjonen viser til «Energy Highways Initative», og nettpakken som ble lagt frem i fjor. Kommisjonen oppfordrer medlovgiverne om å sluttføre forhandlingene om denne pakken (European Grids Package) innen sommeren. Kommisjonen vil også legge frem et nytt lovforslag om nettavgifter og beskatning, som bl.a. skal sikre at elektrisitet beskattes mindre enn fossilt brensel. (Øvrige hovedtiltak fremgår på s. 13 i meddelelsen)
  
• Økte investeringer: Kommisjonen vil hjelpe medlemsstatene med å bedre utnyttelsen av tilgjengelig EU-finansiering, og viser til eksempelvis The Recovery and Resilience Facility. Offentlige midler alene vil imidlertid ikke kunne dekke de betydelige investeringsbehovene som trengs i EUs energiomstilling. For å mobilisere privat kapital vedtok Kommisjonen en investeringsstrategi for ren energi i mars 2026. En «Clean Energy Investment Summit» skal bringe sammen ulike aktører for å mobilisere privat finansiering. Kommisjonen vil også legge frem et forslag for å oppdatere og modernisere EUs kvotehandelssystem, og vil konsultere medlemsstatene «on the update of the ETS benchmarks soon. This will complement already proposed changes to the Market Stability Reserve (…).» Det fremgår at Kommisjonen vil bistå medlemsstater som ønsker å utforske bruken av inntekter fra EU ETS til målrettede tiltak som mobiliserer og akselererer investeringer i elektrifisering. Kommisjonen fortsetter å oppfordre medlemsstatene til å utforske slik bruk av ETS-inntekter. (Øvrige hovedtiltak fremgår på s. 15 i meddelelsen)

I vedlegget til meddelelsen gis en rekke eksempler på god nasjonal praksis som er tatt i bruk når det gjelder eksempelvis økt bruk av rene teknologier og tiltak i byggesektoren, samt eksempler på hva medlemslandene kan gjøre for å oppnå en umiddelbar effekt for å beskytte sårbare husholdninger, for industrien og innen ulike sektorer (som transport og energi).

Saken er også nærmere omtalt her: Energi og Klima | Europaportalen.se| Altinget | Politico (fra 21. april).

Betydning for Norge

Mange av EUs tiltak for energisikkerhet, for eksempel kravene til beredskapslagring av olje og gass, gjelder ikke for Norge. Andre tiltak, for eksempel nettpakken, ETS og statsstøttereglene, er derimot i hovedsak EØS-relevant. Det betyr at noen av de tiltakene Kommisjonen annonserer, også kan finne veien inn i EØS-avtalen.

Ytterligere informasjon

Commission proposes actions to protect Europeans from the fossil energy crisis and accelerate the shift to clean, homegrown energy |AccelerateEU – Energy Union - affordable and secure energy through accelerated action |  Questions and Answers | Factsheet | Remarks