Forslaget til EUs romlov (EU Space Act) ble lagt frem av Europakommisjonen 25. juni 2025. Målet er å skape et indre marked for romaktiviteter, noe som gjør det enklere for selskaper, særlig oppstartsbedrifter og SMBer, å vokse og operere på tvers av landegrensene. Vi omtalte forslaget og meddelelsen «A vision for the European Space Economy» i EU/EØS-nytt 9. september 2025.

EUs Space Act

I departementets EØS-notat (publisert 20. februar 2026) fremgår nærmere informasjon om bakgrunn og forslagets materielle bestemmelser: «Den europeiske romsektoren opplever en kraftig vekst drevet av økt etterspørsel etter rombaserte data og tjenester, samt reduserte kostnader for satellittproduksjon og oppskytninger. Dette har ført til at nye kommersielle aktører har etablert seg i hele EU. Tretten av EUs medlemsland har innført nasjonale romlover, og flere planlegger å gjøre det samme. I fortalen er det pekt på at dette har skapt et lappeteppe av ulike nasjonale reguleringer som fragmenterer det indre markedet og skaper utfordringer for romaktiviteter på tvers av landegrenser. Det er vist til at ulike krav til sikkerhet, motstandsdyktighet og miljøhensyn i de enkelte landene gjør det vanskelig og kostbart for selskapene å operere på tvers av landegrenser. En felles regulering i «EU Space Act» skal harmonisere kravene og sikre et velfungerende indre marked for romtjenester og rombaserte data.»

Det fremgår at EØS-relevans er til vurdering. Departementet viser til at forordningen refererer til flere forordninger som enda ikke er tatt inn i EØS-avtalen, som NIS2-direktivet, CER-direktivet og Secure Connectivity, som vil bli en del av EØS-avtalen. Departementet viser videre til at forordningen fordrer en utvidelse av mandatet til Byrået (EUSPA), samt at flere av artiklene i forslaget berører problemstillinger knyttet til to-pilarstrukturen i EØS. «Det etableres nye strukturer i tilknytning til Byrået, der det skal etableres et Compliance Board og Board of Appeal. Compliance Board har oppgaver som vil ha virkning for norske operatører både om forordningen er EØS-relevant og dersom Norge blir å anse som tredjeland.» Forordningsforslaget er ikke merket EØS-relevant fra EUs side.

I departementets foreløpige vurdering fremgår det at: «Forordningen vil bidra til et harmonisert fellesregelverk i romsektoren, og forhindre fragmentert nasjonal lovgivning. Dette kan være positivt for norske romoperatører som tilbyr tjenester på det indre markedet i EØS. Norge vil påvirkes av kravene til oppskyting og drift av satellitter, og rombasert data og tjenester. Norge har en særlig interesse av krav som skal gjelde for oppskyting av bæreraketter, siden Norge vil være et av få land i Europa som har kapasitet til dette. Det vil derfor kunne være særlig viktig at Norge setter av nok ressurser til å bidra inn i EU og EUSPA sitt regelverksarbeid med gjennomføringsforordninger slik at regelverket ivaretar norske interesser. (…)

EU Space Act legger opp til en intensivering av standardisering på tvers av romsektoren, og det vil være viktig å sikre norske interesser i dette arbeidet og at norske aktører er kjent med utviklingen. Tidlig informasjon til romoperatører kan forhindre dyre endringer senere i prosjekter. Det er først når implementeringsrettsaktene og kommisjonsforordningene foreligger at det blir klart hvilke detaljerte krav som vil gjelde og hvor omfattende regelverket vil bli. Det synes at det underliggende regelverket vil kunne bli omfattende. Det stilles absolutte krav som må oppfylles for enhver operasjon, noe som tilsier at det kan bli lite rom for fleksibilitet i medlemslandene. (…) Norske aktører og myndigheter benytter rombaserte data og tjenester fra land utenfor Europa. Tilgangen til satellittdata fra tredjeland kan bli vanskeligere. Forslaget har derfor konsekvenser for en rekke norske aktører på tvers av samfunnet.»

Notatet inneholder også informasjon u.off ( jf. offl. § 13).

Status for behandling av forslaget: Innstillingen fra ITRE-komiteen i Europaparlamentet forelå 3. mars 2026, jf. nærmere informasjon på Europaparlamentets Legislative Train. Saken har også vært diskutert høsten 2025 i Rådets arbeidsgruppe, der et kompromissforslag ble lagt frem av det danske formannskapet 5. desember 2025: «Det ventes at Rådets «General approach» vil være klar i løpet av andre halvår 2026. Dersom det skal igangsettes trilogi-forhandlinger, antas det at tidligste tidspunkt for dette er i løpet av første halvår 2027.» EØS EFTA-statene vil følge diskusjonene i Rådet og i Europaparlamentet tett.

EØS EFTA-kommentar

I en felles EØS EFTA-kommentar fra 23. april gir Norge, Island og Liechtenstein innspill til EUs Space Act. De etterlyser her blant annet en tydeligere avgrensning av forslagets virkeområde, et slankere styringsrammeverk og større fleksibilitet i bruken av rombaserte data. EØS EFTA-statene påpeker at et nært samarbeid om romaktiviteter mellom likesinnede partnere er avgjørende for å styrke Europas strategiske posisjon. EØS EFTA-statene bidrar aktivt til den europeiske romsektoren, bl. a. gjennom Islands og Norges deltakelse i EUs romprogram, deres nylig signerte bilaterale avtaler med EU om GOVSATCOM og Secure Connectivity-programmet, og ved å sikre europeisk tilgang til rom- og havovervåking i Arktis gjennom Norges Andøya Spaceport. Både Liechtenstein og Norge har også nylig vedtatt nasjonale romlover.

EØS EFTA-statene viser til at Rådets kompromisstekst av 5. desember 2025 tar for seg flere av deres viktigste bekymringer: EØS EFTA-statene oppfordrer medlovgiverne til å sikre større rettssikkerhet når det gjelder forslagets omfang. EØS EFTA-statene støtter et klarere skille i artikkel 2 mellom aktiviteter som er relevante for det indre marked og aktiviteter knyttet til suverene, forsvars- og sikkerhetsspørsmål som faller utenfor EUs kompetanse. Moderne rominfrastruktur har i økende grad dobbelt bruk. I denne sammenhengen er det viktig å understreke at sikkerhetsaspekter fortsatt er et nasjonalt prerogativ. Samtidig må ikke loven begrense tilgangen til kommersielle tjenester som brukes til forsvar eller kritisk infrastruktur, og heller ikke skape uklarheter rundt operasjoner med dobbelt bruk. Av kostnadshensyn er mindre land ofte avhengige av samarbeidsprosjekter mellom sivil sektor og forsvarssektor. Det er viktig for EØS EFTA-statene at disse prosjektene kan fortsette å operere slik de gjør i dag. Man oppfordrer derfor medlovgiverne til å innføre et tydeligere unntak når det gjelder statlige, forsvars- og sikkerhetsaktiviteter fra forslagets virkeområde for å sikre at kommersielle anskaffelser for sikkerhetsformål, samt samarbeidsprosjekter, ikke blir unødig begrenset.

Når det gjelder romhavner («spaceports»), mener EØS EFTA-statene at medlemsstatene er best egnet til å gjennomføre de nødvendige risikovurderingene og gjennomføre passende risikoreduserende tiltak knyttet til oppskytninger, og man støtter Rådets foreløpige holdning om at romhavner derfor bør forbli utenfor forordningens virkeområde.

EØS EFTA-statene er bekymret for at den foreslåtte romloven kan skape uforutsette konsekvenser for datadeling og kan påvirke nasjonale tjenester som bruker både ikke-kommersielle og kommersielle rombaserte data og tjenester negativt. Restriksjoner på bruk av data fra tredjeland kan komplisere avtaler og skade globalt samarbeid, noe som kan ha utilsiktede konsekvenser for sivil beskyttelse, værvarsling, maritim overvåking og beredskapstjenester, som er avhengige av data fra tredjeland.

EØS EFTA-statene understreker videre behovet for å gi tilstrekkelig fleksibilitet i loven for å sikre rettidig levering av satellittbilder til kritiske nasjonale tjenester. De merker seg at nødklausulen i artikkel 21 i forslaget er et forsøk på å redusere risikoen for at slike tjenester ikke har tilgang til rombaserte data i nødsituasjoner. EØS EFTA-statene understreker at medlemsstatene bør kunne ta raske grep i nødsituasjoner for å få rettidig tilgang til rombaserte data. Derfor støtter de Rådets holdning til nødsituasjoner i artikkel 21, som tillater medlemsstatene å iverksette tiltak uten å vente på tillatelse fra Kommisjonen. Rettidig tilgang til data og tjenester er imidlertid ofte basert på kontraktsmessige avtaler med rombaserte dataleverandører før, snarere enn under, en nødsituasjon. Romloven bør derfor gi tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre det mulig å inngå slike avtaler før nødsituasjoner.

EØS EFTA-statene støtter målet om forbedret cybersikkerhet for rominfrastruktur, som angitt i bestemmelsene i kapittel II under tittel IV i forslaget. Dette bør imidlertid skje innenfor rammen av direktiv (EU) 2022/2555. En ytterligere romspesifikk cybersikkerhetsordning ville skape unødvendig administrativ byrde og juridisk inkonsekvens.

Når det gjelder romfartsoperatører, understreker EØS EFTA-statene behovet for klare forpliktelser for å oppnå et høyt felles nivå av sikkerhet, robusthet og miljømessig bærekraft. Når det gjelder tjenester levert av en primær leverandør av rombaserte data, støtter EØS EFTA-statene proporsjonale, risikobaserte krav for industrien og SMBer, noe som reduserer den administrative kostnaden for romfartsoperatører. Altfor byrdefulle eller dupliserende krav risikerer å undergrave Europas konkurranseevne.

Når det gjelder opprettelsen av et samsvarsråd og en klageinstans innenfor EUs romprogram (EUSPA), mener EØS EFTA-statene at det overordnede styringsrammeverket bør forbli så enkelt og tydelig som mulig. Selv om EØS EFTA-statene anerkjenner verdien av EUSPA når det gjelder å yte teknisk, administrativ og koordinerende støtte, bør dens rolle være tydelig avgrenset og utformet slik at den unngår overlappinger eller konflikter med dens eksisterende og fremtidige ansvarsområder.

Ytterligere informasjon

EEA EFTA States call for a leaner, clearer EU Space Act 
EØS-notat | Rettsakten på Europalov
EU Space Act og visjon for den europeiske romøkonomien (EU/EØS-nytt 9. sept 2025)