Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

ESAs resultattavle publisert: Lavere gjennomføringsetterslep i Norge

Norges gjennomføringsetterslep for direktiver er i årets resultattavle redusert fra 1,2 til 0,7%. Dette er blant de beste i EØS-området. Også gjennomføringsetterslepet for forordninger har gått noe ned, fra 31 til 23, tilsvarende 0,5%. Samtidig har Norge EØS-områdets lengste gjennomsnittlige forsinkelse i gjennomføringen for de direktivene forsinkelsen gjelder. Dette gjelder blant annet direktiver på trygde- og miljøområdet.

ESA har nettopp publisert sin årlige «resultattavle», dvs. en oversikt over de tre EØS EFTA-statenes arbeid med å gjennomføre direktiver og forordninger innlemmet i EØS-avtalen i nasjonal rett. Dette gjennomføringsetterslepet er altså ikke det samme som det mye omtalte «EØS-etterslepet», som gjelder forsinket innlemmelse av EØS-relevante rettsakter i EØS-avtalen. Resultattavlen inneholder også en oversikt over ESAs traktatbruddsprosedyrer mot de tre landene for brudd på EØS-forpliktelsene eller manglende gjennomføring av EØS-rett.

ESA fremhever i sin pressemelding  (se henholdsvis engelsk og norsk versjon, med noe ulik vektlegging) om resultattavlen at Norge og Island har redusert gjennomføringsetterslepet for direktiver siden i fjor, mens etterslepet steg noe for Liechtenstein, riktignok fra et i utgangspunktet lavt nivå. Følgende hovedfunn fremheves:

  • Norge reduserte antallet utestående direktiver fra ti til seks, noe som innebærer en nedgang i etterslepet fra 1,2 til 0,7%. Til sammenlikning gikk Islands etterslep ned fra 2,1 til 1,5%, mens Liechtensteins steg fra 0,6 til 0,7%.
  • Alle de tre EFTA-statene ligger derfor over målsetningen for EØS-området på 0,5%. Denne målsetningen er det imidlertid bare to EU-medlemstater som når, og gjennomsnittet i EU er et etterslep på 1.1% (opp fra 0,8% i fjor). ESA skriver at «Iceland, despite reducing its deficit from 2.1% to 1.5%, remains towards the higher end of the table, while Liechtenstein and Norway, both at 0.7%, are among the strongest performers although still above the 0.5% target».
  • I EØS-området sett under ett, hadde Island og Norge, sammen med Bulgaria og Slovakia, den største reduksjonen i gjennomføringsetterslep for direktiver i 2025.
  • Norge reduserte også gjennomføringsetterslepet for forordninger: «Antallet forordninger som ikke er fullt gjennomført i norsk rett, ble også redusert, fra 31 til 23, noe som gir et underskudd for forordninger på 0,5 %. Nesten 70 % av de utestående forordningene gjelder områdene tekniske handelshindringer for varer (TBT) og finansielle tjenester.» På Island steg etterslepet for forordninger, mens Liechtenstein har monisme, dvs. at forordninger blir del av intern rett så snart de trer i kraft i EØS-avtalen, og derfor ikke har noe etterslep på forordninger. Også i EU gjelder forordninger automatisk uten nasjonal gjennomføring så snart de er vedtatt, og på dette punktet er det derfor ingen sammenlikning med EU-landene.

Rapporten gir også en mer detaljert oversikt over hvilke områder etterslepet gjelder: 29% av alle utestående direktiver gjelder transportsektoren, 25% gjelder miljø og 21 % forbrukervern. For direktiver som har ligget lenge, har Norge «2 directives, in the fields of social security and environment-waste which are more than 7 years and 4 years overdue, respectively

For en sammenlikning med situasjonen i fjor, se omtale av resultattavle for 2024 i EU/EØS-nytt 7. februar 2025.

ESA behandler i rapporten også varigheten av etterslepet, og understreker i den forbindelse at «having fewer outstanding directives may go hand in hand with a higher transposition delay, i.e. when Member States quickly transpose the most recent directives, any older directives may have a greater impact on the average time of the transposition delay». Dette er tilfellet for Norge: Selv om Norge ligger ganske lavt i gjennomføringsetterslep, ligger vi høyest av samtlige EØS-land i gjennomsnittlig forsinkelse for de direktivene det gjelder, på 34,9 måneder. Samlet sett har EØS EFTA-statene en gjennomsnittlig forsinkelse på 22 måneder, som er mer enn det dobbelte av gjennomsnittet i EU-landene (9,7 måneder). Samtidig har EØS EFTA-landene en lavere «ufullstendighetsandel» («incompleteness rate») på 2 mot 5 %. Dette måler «the percentage of directives which one or more of the three EEA EFTA States have failed to transpose with the consequence that the Internal Market is not complete in the areas covered by those directives».

Per 1. desember 2025 hadde ESA 157 åpne traktatbruddssaker, noe som er svak nedgang fra i fjor (162). 28 gjelder Norge, noe som er en nedgang på fire saker siden i fjor.

116 traktatbruddssaker gjelder forsinket gjennomføring av direktiver og forordninger (en nedgang på fire saker fra i fjor), mens 41 saker gjelder uriktig gjennomføring eller anvendelse av regler for det indre markedet. Av de norske sakene gjelder fire forsinket gjennomføring av direktiver, 11 gjelder forsinket gjennomføring av forordninger og 13 gjelder uriktig gjennomføring eller anvendelse av regler. Tabell 20 i rapporten gir en oversikt over de norske sakene om uriktig gjennomføring eller anvendelse av indre marked-regler. Dette omfatte flere saker som har vært omtalt i EU/EØS-nytt tidligere, blant annet saken om havnesikkerhetsdirektivet, gjennomføring av endringer i direktivet om utsendte arbeidstakere og oppfølgning av flere dommer mot Norge i EFTA-domstolen.    

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 04.02.2026 10:55
: