Europeisk trygdekort under forberedelse
Europakommisjonen ber om innspill til en kommende forordning om et europeisk trygdekort. Innspillsrunden er åpen til 11. februar 2026, men høringen er åpen til 16. april 2026. Initiativet er del av et arbeid for å fjerne praktiske hindringer for mobilitet i EUs indre marked.
I EU/EØS-nytt 19. januar 2026 skrev vi om kommisjonsmeddelelsen om arbeidsmobilitet og trygdekoordinering som er under forberedelse. Relaterte initiativer i 2026 vil omfatte blant annet forslag om et europeisk trygdekort («The European Social Security Pass»), et sterkere mandat for ELA og et initiativ om arbeidstakermobilitet: ferdighet og kvalifikasjoner. I denne artikkelen ser vi nærmere på initiativet om et europeisk trygdekort. Innspillsrunden er åpen til 11. februar 2026, og høringen er åpen til 16. april 2026.
Bakgrunn
I Kommisjonens notat om initiativet («call for evidence») (må lastes ned) fremgår det at forslaget skal legges frem i tredje kvartal i år, trolig i form av et forordningsforslag. Initiativet følger opp en meddelelse fra 2023 om digitalisering innen trygdekoordinering og Rådskonklusjoner fra november 2023, og imøtekommer også Europaparlamentets oppfordring fra 2021. Initiativet ble annonsert i EU-strategi for det indre marked (2025).
Retten til fri bevegelighet for personer er en hjørnesten i EUs indre marked og gir mennesker mulighet for å bo, studere og jobbe i et annet EU-land enn man er statsborger i. EUs regler om trygdekoordinering i henhold til forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009 støtter denne retten ved å sikre adgang til sosiale ytelser i hele EU. Forordning (EU) nr. 1231/2010 utvidet reglene til å omfatte tredjelandsstatsborgere som oppholder seg lovlig i en medlemsstat.
Til tross for ulike initiativ som har forbedret informasjonsutvekslingen knyttet til koordinering, er dokumentasjonsbehandling tidkrevende, og kan kreve personlig oppmøte, bruk av fysiske dokumenter eller elektroniske dokumenter som mangler verifiseringsfunksjoner. Høringsnotatet fra Kommisjonen viser til en rekke eksempler. Dette skaper utfordringer for nasjonale myndigheter, tjenesteytere og bedrifter. «Der er dog stadig potentiale, når det kommer til at opnå dataminimering og mindske den administrative byrde for virksomheder, der leverer grænseoverskridende tjenesteydelser, og til at øge udstationerede arbejdstageres bevidsthed om og inddragelse i at sikre deres rettigheder på tværs af grænserne», skriver Kommisjonen.
Initiativet skal lette anvendelsen av trygdekoordineringsreglene, fremme tilgang til sosiale rettigheter i Europa, minske administrativ byrde for virksomheter som opererer i hele EU, håndtere utfordringer i forbindelse med kontroll av sosiale rettigheter (i grensekryssende tilfeller) og etablere en standardisert løsning. Koordinering på EU-nivå skal forhindre fragmentering og sikre at dokumenter kan godkjennes i hele EU.
For å oppnå sine mål vurderer Kommisjonen flere politiske alternativ:
Alternativ 1 («Referansescenario»): Å gjennomføre eksisterende politiske og juridiske rammeverk, som for eksempel forordningen om en felles digital portal, uten å innføre nye tiltak på EU-nivå.
Alternativ 2 («Optimaliserte dokumenter»): Alternativet innebærer en oppgradering av nåværende format for dokumenter for å muliggjøre verifisering. Oppgraderingene vil inkludere sikkerhetsfunksjoner, for eksempel kryptografisk signerte QR-koder. Dette scenariet innebærer ikke bruk av den europeiske digitale identitetslommeboken.
Alternativ 3 («Interoperabel EU-løsning basert på EUDI-rammeverket»): Alternativet vil etablere en fullverdig digital løsning for forespørsel, utstedelse og sanntidsverifisering av standardiserte dokumenter, basert på rammeverket for den felles digitale portalen/OOTS og EUDI-rammeverket.
Alternativ 4: Alternativet kombinerer alternativ 2 og 3. Forbedrede dokumenter vil være tilgjengelige for personer som ikke kan bruke (eller som foretrekker å ikke bruke) EUDI-lommebøkene, noe som muliggjør én digital prosess for verifisering, uavhengig av formatet.
Når det gjelder attest A1, vil høringen blant annet også identifisere måter å forenkle prosessen med sikte på å oppnå samsvar i informasjonskrav på tvers av EU-land.
Betydning for Norge
Trygd er del av EØS-avtalen (vedlegg VI). Sentrale rettsakter som er innlemmet i EØS på trygdeområdet er forordning (EF) nr. 883/2004 og (EF) nr. 987/2009, som vist til over. Arbeidet med å utarbeide et europeisk trygdekort antas derfor å være relevant også for Norge.
Ytterligere informasjon
European Social Security Pass (Have your say)
Følg saken på Europalov
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg