Høringsnotat om prop 101 LS (2019/2020) EUs fjerde Jernbanepakke

Målet med den fjerde jernbanepakka er å gjøre jernbanen effektiv og moderne. For å oppnå dette skal det indre markedet åpnes for jernbanevirksomhet og sikkerhetsregler skal harmoniseres. Det betyr krav til obligatorisk anbudsutsetting og fri konkurranse. 

Gir ingen gevinst inne konkurranse
Ironisk nok er medisinen som foreskrives for å få det europeiske togtilbudet til å fungere på en effektiv måte, å splitte den opp i småbiter. Ved å konkurrere mot hverandre skal hundrevis av togselskaper skape et sammenhengende togtilbud i Europa. Pussig nok var det på den tiden da alle land hadde offentlig jernbanedrift, enkelt å gå til den lokale jernbanestasjonen å kjøpe seg billett på tvers gjennom Europa. Da kunne du komme deg fra Grong til Moskva eller fra Flåm til Firenze. I dag, og tre jernbanepakker senere, er togreiser på tvers av landegrensene en krevende øvelse for spesielt interesserte med stor tålmodighet og med talent for puslespill og detektivarbeid, siden det å lete, finne og bestille togbilletter gjennom Europa nesten tar lengre tid enn selve reisen. 

Den fjerde jernbanepakka løser her ingen problemer. Konkurranse har Norge greid å vedta helt selv. Europeiske togselskaper har trafikkeringsrett på norske skinner. Regjeringa selger her skinnet før bjørnen er skutt og sementerer konkurransen før man har høstet erfaringer. Vi mener det er fornuftig at norske folkevalgte fortsatt skal ha mulighet til å endre jernbanepolitikken hvis det skulle vise seg å være nødvendig. 

Grensekryssende tog i 100 år
Harmonisering av regelverk skal gjøre det lettere å krysse grensene med tog. Norge har hatt velfungerende grensekryssende kjøring i mer enn 100 år, og uten bytte at lokomotiv og lokfører siden 1991. Norge og Sverige var de to første landene i Europa fikk til denne øvelsen, og har vært foregangsland for EU. Det er ikke mangel på harmoniserte lover begrenser togtrafikken mellom Norge og Sverige, men enkeltspor og nedslitt infrastruktur. Uten fjerde jernbanepakke vil disse grensekryssende togene gå som før. Noe proposisjonen også bekrefter. Jernbanepakka vil ikke gi noen gevinst. 

Mindre gods på bane
EUs andre jernbanepakke åpnet markedet for godstrafikk på bane. Siden da er gods på bane redusert og svekket sammenlignet med veitransport. Togselskapene har fått enda trangere rammevilkår og er påført økte avgifter etter pålegg og mal fra EU. EUs fjerde jernbanepakke vil økte gebyrtrykket på togselskapene siden ERA vil tar seg betalt for tjenester som SJT i dag ikke fakturerer.

Utdanning under press
Proposisjonen endrer ikke kravene til lokføreropplæringa. Det er ikke noe rart forrige jernbanepakke fjernet de de nasjonale kravene til utdanning i flere jernbanefag og overførte det formelle ansvaret til togselskapene. I en konkurranse med lave marginer er det klart at utdanning og opplæring kan bli skadelidende og føre til svekket sikkerhet på sikt. Den fjerde jernbanepakka forsterker presset på opplæringa ved å skape et konkurranseregime som gjør utdanning og sikkerhet til en innsatsfaktor i konkurransen. Tjener ikke selskapet du jobber i penger har det heller ikke råd til godt opplærings- og sikkerhetsarbeid. På samme måte frykter vi at fjerning av øvrige nasjonale sikkerhetskrav på sikt kan føre til sikkerhetsbrister vi i dag ikke ser omfanget av og som vi vil bli fratatt muligheten til å motvirke dersom vi implementerer EUs fjerde jernbanepakke.

I strid med Grunnloven og EØS-avtalen
Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende». Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp. Dette er konklusjonen i en juridisk betenkning fra Christoffer Conrad Eriksen, professor ved Institutt for offentlig rett og det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, med forvaltningsrett, statsrett og EU/EØS-rett som spesialfelt. Eriksen har skrevet en juridisk betenkning på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund, etter at forrige samferdselsminister (Dale) utfordret oss på nettopp dette. Betenkningen foreligger samtidig med at samferdselsminister Knut Arild Hareide legger fram en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke.
• Last ned hele betenkningen her

Grunnlovens § 26 kan ikke benyttes
Betenkningen konkluderer med «at myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå, Kommisjonen og EU-domstolen vil være mer enn bare ‘lite inngripende’. Og at Stortinget ikke kan samtykke til å innlemme fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd», dvs. med alminnelig flertall, med de EØS-tilpasningene departementet har lagt opp til.
Et eksempel på at myndighetsoverføringen til EUs jernbanebyrå i enkeltsaker kan angå samfunnsmessige og politiske interesser, er jernbanebyråets myndighet til å tilbakekalle sikkerhetssertifikat. EUs jernbanebyrå kan i teorien beslutte å tilbakekalle sikkerhetssertifikatet til det norske statseide togselskapet, Vygruppen AS. Et slikt tilbakekall er neppe sannsynlig, men heller ikke umulig ettersom Vygruppen har driftsområde både i og utenfor Norge. Ved endringer i sikkerhetssertifikatet må selskapet derfor søke EUs jernbanebyrå om sikkerhetssertifisering fremfor Statens jernbanetilsyn».
Grunnloven § 115 (suverenitetsparagrafen) kan ikke benyttes 
Regjeringen forslag overfører den formelle myndigheten direkte til EU og ERA, ikke indirekte via EØS og overvåkingsorganet ESA. Betenkningen konkluderer med at da kan heller ikke Grunnloven § 115 (suverenitetsparagrafen) kan benyttes. Dette fordi myndighetsoverføring bare kan skje til organisasjoner Norge er medlem av. Norge ikke stemmerett i jernbanebyrået ERA og er ikke medlem av EU.

Ikke forenlig med EØS-avtalens topilar-system
Siden den formelle myndigheten overføres direkte EUs jernbanebyrå, Kommisjonen og EU-domstolen, ikke indirekte via EØS og ESA vil myndighetsoverføring til vil være et brudd med den særskilte beslutningsprosessen i EØS-avtalens to-pilarsystem. En slik myndighetsoverføring kan bidra til å endre EØS-avtalens karakter skritt for skritt. 
Krever at behandlingen avvises eller utsettes
NLF og NJF mener at Stortinget avviser å behandle lov- og samtykkeproposisjonen slik den nå foreligger. Jernbanepakka gir ingen vesentlige praktiske gevinster, men fratar oss råderetten over jernbanen. Dette strider med grunnleggende demokratiske prinsipper om at dersom en beslutning påvirker meg, skal jeg også ha mulighet til å påvirke beslutningen. Koronapandemien reduserer dessuten befolkningens mulighet til å påvirke den demokratiske prosessen, og tilsier at det er uansvarlig å hastebehandle EUs fjerde jernbanepakke før sommeren. EU vurderer å utsette implementering i medlemsstatene, sannsynligvis til utgangen av 2020, da er det enda mindre grunn til norsk hastverk.

NLF og NJF mener at:
1. Stortinget må avvise å behandle lov- og samtykkeproposisjonen slik den nå foreligger.
2. Lovavdelingen bør gjøre en ny vurdering i lys av betenkningen fra prof. i EØS-rett Christoffer Conrad Eriksen
3. Saken er av så spesiell karakter (med direkte myndighetsoverføring og fravikelse av to-pilarprinsippet) at Stortinget må be Høyesterett bør vurdere forholdet til Grunnloven, slik de har anledning til etter Grl. § 83. https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§83