Høringsinnspill fra NOAH - for dyrs rettigheter

Høring: Videokonferansehøring: Meld. St. 19 (2019-2020) Miljøkriminalitet
Innspillsdato: 06.10.2020

NOAHs innspill til høring om Melding om miljøkriminalitet

NOAH – for dyrs rettigheter vil med dette komme med innspill til høring i Energi- og miljøkomiteen den 13. oktober 2020 av Melding om miljøkriminalitet fremmet av Klima- og miljødepartementet tidligere i år. Oppsummert mener NOAH at Melding om miljøkriminalitet har flere gode forslag. Meldingen vil være et viktig bidrag i å avdekke og forebygge miljøkriminalitet fremover.

 

  1. Om forholdet mellom naturkriminalitet og dyrevelferdskriminalitet

 

NOAH vil først påpeke at selv om departementet har skrevet at dyrevelferdskriminalitet ikke omfattes av meldingen (s 6) er dyrevelferdskriminalitet fortsatt håndtert i noen grad i flere steder i meldingen. NOAH mener at det er dermed ikke helt riktig å påstå at dyrevelferdskriminalitet ikke omfattes av meldingen og ordlyden bør endres.

 

Etter norsk regelverk oppfattes ville dyr – som utgjør en god del av naturmangfoldet - ikke bare som viltressurser, men også som levende vesener som har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, jf. § 3 i dyrevelferdsloven. Dyrevelferdshensyn gjør seg gjeldende på tvers av sektorlovgivning og kan ikke nektes pga. den faktiske ansvarsfordelingen mellom forskjellige etatene.

 

NOAH mener at det er viktig å anerkjenne i meldingen at en slik overlapp kan eventuelt oppstå i mange tilfeller. Vi mener at meldingen bør redegjøre nærmere for tiltak for å sikre at dyrevelferdskriminalitet fanges opp av politiet og påtalemyndigheter og at det legges til rette for tett samarbeid mellom de ansvarlige myndighetene. Departementet har under punkt 3 foreslått tettere samarbeid mellom miljømyndighetene og politiet og påtalemyndigheten. I den forbindelse vil NOAH bemerke at det er nødvendig at politiet/påtalemyndigheten foretar sin egen vurdering om handlingens straffbarhet, og at den vurderingen ikke bør overlates til forvaltningsmyndighetene.

 

  1. Aktiv forebygging gjennom informasjon og holdningsskapende aktiviteter

 

NOAH er enig med departementet i at allmennprevensjon er særlig viktig på miljøkriminalitetsfeltet og at velfungerende tilsyn og aktiv forebygging i form av blant annet informasjon og holdningsskapende aktiviteter spiller en svært viktig rolle. Meldingen fremmer en rekke tiltak knyttet til informasjon og holdningsskapende arbeid.

 

NOAH mener at en slik informasjons- og holdningsskapende arbeid bør få mye mer fokus fremover enn det har fått inntil nå, og at det ikke er kun de som «jobber på feltet», men også departementene, Miljødirektoratet og regionale/lokale viltmyndigheter som bør engasjere seg i dette arbeidet.

 

NOAH vil understreke at holdningsskapende arbeid må være kunnskapsbasert. Treves og Bruskotter legger vekt på at dersom man har et mål om å minske omfanget av ulovlig jakt på rovdyr er det viktig å øke aksept for rovdyr. Dette innebærer først og fremst at det informeres om fordeler av å ha rovdyr i naturen.[1] Når det tillates lisensjakt på rovdyr, kan dette ifølge studien fra 2020 føre til «facilitated poaching»:[2]

Support for the facilitated poaching hypothesis suggests the increase (11–34%) in disappearances reflects that poachers killed more wolves and concealed more evidence when the government relaxed protections for endangered wolves.

 

Når det gjelder felling av dyr i reproduksjonstiden er NOAH svært bekymret over det at staten tillater skadefelling av ulv til slutten av mai og at det er åpnet for skadefelling av andre ville dyr i yngletiden. NOAH mener at forvaltningen signaliserer med dette at ynglefredningsprinsippet ikke er viktig og bidrar med dette å svekke respekt både for regelverket og for ville dyr og deres leveområder. Det samme hensynet gjelder forvaltningens praksis om omfattende dispensasjoner fra eller forbudte jaktmetoder som bruk av løs på drevet halsende hund ved skadefelling av ulv, bruk av helikopter ved «ekstraordinært uttak» av rovdyr, bruk av kunstig lys, bås og feller ved jakt på villsvin, osv. Dersom man tar holdningsskapende arbeid på alvor, er det viktig at staten ser nærmere på sammenheng mellom statens politikk og myndighetenes handlinger og naturkriminalitet begått av privatpersoner.

 

Under «Reaksjoner på regelbrudd» er det omtalt at Miljødirektoratet kan med hjemmel i rovviltforskriften § 15 administrativt sperre adgangen for jegere til å registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret. Slik registrering er et vilkår for å delta i lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn eller ulv. NOAH foreslår at når personen er blitt idømt for ulovlig felling eller for annet brudd på regelverket om jakt etter viltloven eller naturmangfoldloven (eller dyrevelferdsloven), bør en slik sperring være obligatorisk/automatisk og ikke et skjønnsvedtak som kan fattes Miljødirektoratet.

 

NOAH mener at det er svært viktig å heve alminnelig strafferamme fra fengsel i inntil ett år til fengsel i inntil to år i viltloven og strafferammen for grove overtredelser i samme lov fra fengsel i inntil to år til fengsel i inntil seks år, som foreslått av departementet.

 

  1. Ulovlig jaktutøvelse – lovbrudd under ellers lovlig jakt

 

Departementet har foreslått å styrke forebyggende arbeid mot ulovlig avliving av vilt opp mot jegermiljøer (p 4.3.2). NOAH mener det er et skritt mot riktig retning, men vil uttrykke bekymring over de tette båndene mellom jegermiljøer og myndighetene i noen områder.

Etter NOAHs oppfatning oppstår det tilfeller der miljølovgivningen anvendes på en måte som om andre lover (dyrevelferdsloven) ikke er gjeldende for miljømyndighetene. Dette er ikke akseptabelt og en slik fragmentert tilnærming kan føre til avkriminalisering av eventuelle brudd på dyrevelferdsloven (og ikke minst naturmangfoldloven § 15), og svekke respekt for ville dyr og dyrevelferdsregelverket generelt.

 

Når det gjelder tilsyn og etterforskning trenger vi langt mer ressurser til kontroll av ulovlig jakt. I tillegg mener vi at det er problematisk at noen av de ansatte i Statens Naturoppsyn kan være nært knyttet til de lokale jaktmiljøene de har ansvar for å kontrollere. Dette kan eventuelt påvirke hvorvidt det opprettes en sak om mulige ulovligheter rundt jakt på de truede artene. I denne forbindelse mener NOAH at det også er svært problematisk at SNO selv gjennomfører jakt på de truede rovdyrartene og kaller det for ekstraordinært uttak.

 

  1. Skade av dyr – brudd på naturmangfoldlovens § 15

 

Her vil NOAH videre kommentere håndhevelse av naturmangfoldlovens § 15 ved hogst av trær i fuglenes hekke- og yngletid. Dette er nevnt i meldingen under punkt 4.5: «Det følger av naturmangfoldloven § 15 at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås ved enhver aktivitet. Bestemmelsen kan innebære at trær hvor vilt har sitt reir i yngletiden ikke hugges unødig. ...». NOAH mener at det er det i strid både med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven og drive med hogst i fuglenes hekketid / dyrs yngletid. NOAH mener at dette spørsmålet må utdypes og skogsindustrien må gjøres ansvarlig for sine aktiviteter utover det minimum som finnes i PEFC-standard.

 

Med vennlig hilsen

NOAH – for dyrs rettigheter

 

v/

 

(sign.)                                       (sign.)

Siri Martinsen                           Katrin Vels

Leder og veterinær                   Jurist/fagmedarbeider (ville dyr)

 

[1] Treves, A., & Bruskotter, J. (2014). Tolerance for predatory wildlife. Science344(6183), 476-477.

[2] Santiago-Ávila, F. J., Chappell, R. J., & Treves, A. (2020). Liberalizing the killing of endangered wolves was associated with more disappearances of collared individuals in Wisconsin, USA. Scientific reports10(1), 1-14.