Høring i Næringskomiteen, Statsbudsjettet 2021 Prop. 1 S (2020 – 2021)

MA – Rusfri Trafikk er en landsomfattende, frivillig medlemsorganisasjon som arbeider for rusfri trafikk og trafikksikkerhet.

Vårt langsiktige mål er at ingen skal dø eller bli skadet som følge av ruspåvirket kjøring.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Norge vedtok i 2002 en Nullvisjon for transportsystemet. Regjeringa legger nullvisjonen til grunn for alt transportsikkerhetsarbeid i gjeldende NTP.

1. Promillegrensa til sjøs

I både luftfart, jernbane, vegtrafikken og for førere av større skip er promillegrensen 0,2 i Norge. I Europa varierer promillegrensen fra 0 til 0,8 for småbåter. I Norge er den, som kjent, 0,8 promille. Dette til tross for at vi har en vanskelig kyst med mange skjær, øyer og holmer som gjør båtfolket sårbare for uhell og ulykker.

I Sverige har førere av fritidsbåter over en viss størrelse eller som kan kjøre raskere enn 15 knop uavhengig av størrelse, en promillegrense på 0,2. I den svenske ulykkes-statistikken for 2019 viste undersøkelsen at hele 50 prosent av ulykkene var alkoholrelaterte. 12 av 24 omkomne hadde alkohol i blodet. (Transportstyrelsen). Norge er blant de land i verden som har flest fritidsbåter og båtbrukere i forhold til folketallet. Antall fritidsbåter nærmer seg 1 million ifølge Sjøfartsdirektoratet (Sdir).

Arbeidet med sikkerhet for fritidsfartøy berører flere departementers og direktoraters ansvarsområder. Mens Nærings- og fiskeridepartementet med Sjøfartsdirektoratet har ansvar for krav til fritidsbåter og utrustning, er det Justis- og beredskapsdepartementet med Politidirektoratet som har ansvar for promillegrensen til sjøs. 

Det er et stort flertall for å skjerpe promillegrensa til sjøs blant frivillige og offentlige instanser. I høringen etter «Rapporten om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» i 2012 viste det seg at 12 av 13 høringsinstanser støttet en skjerpelse av promillegrensen, blant dem Riksadvokaten, Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet. Kun Norges Seilforbund gikk imot en skjerpelse av promillegrensen.

Regjeringa argumenterer mot reduksjon av promillegrensa til sjøs med at det ikke er grunn til å tro at det er promille under 0,8 som representerer en reell fare på sjøen. I tillegg argumenteres det med at det ikke finnes ressurser til et økt kontrollnivå av promille til sjøs.

Politiets tall viser at antallet kontrollerte båtførere i 2018 og 2019 er på samme nivå som perioden 2008 – 2015, i motsetning til på vei, der promillekontrollene har gått ned fra 1,6 mill. i 2008 til 945 000 i 2019. T.o.m. september 2020 er 208 promilletatt på sjøen.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) blir man mer kritikkløs, og presisjon og reaksjonsevne blir dårligere ved en promille over 0,2. Redusert balanseevne øker faren for fall over bord. Av alle personer registrert som druknet fra fritidsbåt i perioden 2001 – 2012, var hele 43 prosent registrert som fall over bord. (Idland:2016).  

I Meld. St. 30 (2018-2019), Samhandling for betre sjøtryggleik brukes faktumet at de omkomne som var ruspåvirket hadde en gjennomsnittlig promille på 1,7, som et argument mot å senke promillegrensen. Ved rusrelaterte dødsulykker på vei, er gjennomsnittlig promille på 1,5. Men ingen kan vel forestille seg å øke promillegrensen på vei til 0,8 av den grunn?

De aller fleste nordmenn kunne ikke tenke seg å kjøre bil i påvirket tilstand, det er sosialt uakseptabelt. På sjøen er dessverre holdningene langt mer liberale; hele 1 av 5 synes det er greit å drikke mens de fører en båt. For en båtfører må det bli like sosialt uakseptabelt å drikke som når han kjører bil. Da må regelverket endres og promillegrensen senkes til 0,2. Det hevdes at en skjerping av promillegrensen ikke vil bli forstått i båtmiljøene. Men hele 72 prosent mener vi bør ha samme promillegrense til sjøs som på veien.

MA – Rusfri Trafikk ønsker følgende merknad til Stortingsinnstillingen:

Komiteen ber Regjeringen gjennomføre en utredning for å redusere promillegrensa for fritidsbåtførere fra 0,8 promille til 0,2 promille.

         2. Obduksjon av omkomne i fritidsbåtulykker

Hovedformålet med en rettsmedisinsk obduksjon er å avklare dødsårsak, hendelses-forløpet og om dødsfallet kan knyttes til en straffbar handling. Rettsmedisinsk obduksjon av drepte i fritidsbåtulykker vil gi viktig informasjon til politiets etterforskning av dødsfallet og sivile myndigheters utredning av ulykken. Dette for å gi kunnskap om hendelsesforløpet, årsaksfaktorer og skademekanismer ved trafikkulykken.

Det er nå krav om at alle drepte i vegtrafikken skal obduseres. I Sverige blir alle som omkommer i en fritidsbåtulykke obdusert. MA – Rusfri Trafikk er av den oppfatning at dagens varierende obduksjonspraksis av dødsfall ved fritidsbåtulykker kan ha uheldige konsekvenser for rettssikkerheten, da det er en risiko for at straffbare forhold overses.

MA – Rusfri Trafikk ønsker følgende merknad til Stortingsinnstillingen:

Komiteen ber Regjeringen gjennomføre en utredning for å lovfeste krav om rettsmedisinsk obduksjon av alle som dør i en fritidsbåtulykke. 

Med vennlig hilsen

MA – Rusfri Trafikk             

Elisabeth Fjellvang Kristoffersen                           Anne Beate Budalen           

Generalsekretær                                                    Rådgiver trafikksikkerhet