Bakgrunn

Vi viser til regjeringens stortingsmelding om vindkraft på land og ønsker med dette å gi Stortingets energi- og miljøkomité våre overordnede synspunkter og tanker om videre politisk prosess. Energi Norge er den norske fornybarnæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Våre cirka 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjonen i Norge og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av landets strøm- og nettkunder. Energi Norges visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Selv om norsk kraftproduksjon er 98 prosent fornybar, er fortsatt halvparten av energibruken i Norge fossil. Utslippskutt i de sektorene som i dag bruker mye fossil energi, vil i all hovedsak måtte gjennomføres ved elektrifisering. Dette, sammen med høye ambisjoner innen ny, grønn, industriell vekst, vil kreve mer strøm. Analyser fra DNV GL, Statnett og Oslo Economics peker på et stort utfallsrom i behovet for mer kraft (fra 30 til 80 TWh). Intet enkelttiltak – enten det er snakk om energieffektivisering eller oppgradering av vannkraft – vil kunne dekke hele behovet, og vindkraft vil trolig måtte spille en betydelig rolle. Vindkraft på land er per i dag den billigste formen for ny fornybar energi i vår del av verden og kan allerede nå bygges uten subsidier. Men vindkraftdebatten er for tiden preget av høyt konfliktnivå, og vi ser at det er behov for en viss innstramming av konsesjons­systemet og en bred politisk enighet om norsk vindkraftpolitikk som kan stå seg over tid. Energi Norge mener overordnet at tiltakene som foreslås i meldingen gode og vil virke konfliktdempende. Det er nå spesielt viktig at meldingen får en rask, men grundig, behandling av Stortinget, slik at behandlingen av konsesjonssøknader kan gjenopptas. Våre synspunkter er utdypet nedenfor:

Politisk prosess

• Behov for forlik / enighet som kan stå seg over tid. Langsiktige investeringer trenger stabile kjøreregler som står seg over flere regjeringsperioder. Unngå fremtidig politisk spill om vindkraft.
• Meldingen bør ferdigbehandles høsten 2020, slik at konsesjonsbehandling kan komme i gang igjen. En konsesjonsprosess tar mange år, og det er viktig at det finnes konsesjoner når det økte kraftbehovet melder seg i takt med elektrifiseringen av samfunnet.
• Stortinget må sette vindkraftpolitikken inn i en energi- og klimapolitisk kontekst om hvordan Norge skal møte nasjonale klimamål og fremtidig kraftbehov. Norge skal ikke bygge vindkraft for vindkraftens skyld, men fordi vi har mål for klima og industriell vekst som vanskelig kan nås uten at vindkraften spiller en rolle.

Bedre lokal forankring og redusert miljøavtrykk

Forslagene i meldingen gir hovedsakelig gode og målrettede løsninger på kritikken som har kommet. Bedre og bredere prosesser, veiledning og oppdaterte krav vil raskt kunne gi store effekter. Eksempler på tiltak er:

• Tidsfrister som bidrar til raskere konsesjonsbehandling og kortere tid fra konsesjon blir gitt til byggestart.
• Krav til større samsvar mellom det som blir konsesjonssøkt, presentert på folkemøter osv, og det som blir bygget ut, samtidig som konsesjonær beholder fleksibilitet til å velge best tilgjengelig teknologi.
• Tydeligere krav til konsekvensutredning og sterkere vektlegging av miljø i konsesjonsvilkårene vil gi mindre miljøavtrykk
• Tidlig involvering av kommuner og regionale myndigheter, slik at prosjekter ses i sammenheng og lokale og regionale ønsker kan vektlegges og ivaretas bedre.

En betydelig mangel i meldingen: Lokal kompensasjon / omfordeling stat-kommune

• Det er behov for en forutsigbar ordning som tilgodeser lokalsamfunn for ressursbruk og ulemper; en større andel av det som i dag tilfaller staten, bør i fremtiden tilfalle kommunene der vindkraft bygges.
• Stortinget bør vurdere om en kompensasjonsordning bør legges til konsesjonsvilkårene, slik at lokalsamfunn har større sikkerhet for sin økonomiske kompensasjon fra vindkraft. Vindkraftbransjen bidrar gjerne i diskusjon av løsninger for kompensasjon og omfordeling.

Hva bør unngås?

• Energipolitikken er et nasjonalt anliggende, og vindkraftkonsesjoner bør derfor ikke legges inn under Plan- og bygningsloven, slik noen har tatt til orde for. En sentral konsesjonsmyndighet under Energiloven (NVE, med bistand fra Miljødirektoratet) er best rustet til å se prosjekter i sammenheng – lokalt, regionalt og nasjonalt – med resten av den nasjonale energi- og miljøpolitikken og kraftsystemet.
• Formalisert lokal vetorett bør unngås nettopp fordi energipolitikk og forsyningssikkerhet er nasjonal. Kommunene bør imidlertid kobles tettere på konsesjonsprosessen (bl.a. gjennom regionvis behandling av prosjekter).
• Eierskapsbegrensninger og hjemfall vil virke svært begrensende på kapitaltilgang og bransjens evne til å finne gode partnerskap i fremtidige vindkraftprosjekter.
• Nasjonale høyde- og avstandsbegrensninger (som f.eks. veiledende avstand til bebyggelse på 800 meter) kan være til hinder for politisk ønsket vindkraft på industritomter.