Som regjeringen selv sier, er det en «stor fare for alvorlige tilbakeslag i arbeidet for kvinners og jenters rettigheter[1].» Plan deler regjeringens bekymring. Blant annet viser FN til at koronapandemien vil resultere i 13 millioner barneekteskap, 7 millioner uønskede tenåringsgraviditeter og over 30 millioner tilfeller av kjønnsbasert vold[2]. Disse tallene reflekterer en trend vi i Plan ser i vårt internasjonale arbeid. Regjeringen viser også i budsjettet til denne alvorlige situasjonen for jenter. Derimot er det vanskelig å se at budsjettet reflekterer behovet for å øke innsatsen for jentes rettigheter i praksis.  Plan mener derfor det er et stort behov for å styrke en helhetlig satsing for å sikre at jenters rettigheter blir ivaretatt på tvers av sektorer.

Behov for en målrettet innsats mot barneekteskap i humanitære kriser (Kap 150, post 70) I konfliktområder er barneekteskap og annen kjønnsbasert vold mot jenter og unge kvinner et alvorlig problem[3]. Særlig er situasjonen for jenter i Sahelregionen svært bekymringsfull. Pandemien kommer på toppen av en forverring i sikkerhetssituasjonen bl.a. med økning i væpnede angrep på skoler og lokalsamfunn[4]. Tilgang til trygg utdanning er et viktig virkemiddel for å beskytte jenter mot barneekteskap og annen vold i ustabile områder som Sahel. Like viktig er beskyttelse mot seksuell og kjønnsbasert vold for å hindre barneekteskap og andre overgrep mot jenter. Plan er derfor positive til regjeringens prioritering av innsatsen mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Samtidig savner vi en tydelig prioritering av kampen mot barneekteskap som en integrert del av regjeringens satsing mot kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Dette inkluderer også tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester som er tilpasset ungdom. Siden Niger er landet i det Sørlige Afrika med høyest forekomst av barneekteskap, understreket Utenriks- og Forsvarskomiteen i sin budsjettinnstilling for budsjettåret 2020 «viktigheten av robuste lokalsamfunn som gir unge jenter og deres familier handlingsalternativ til barneekteskap når krisene oppstår». Videre foreslo denne komiteen en «målrettet styrking av lokale aktører som arbeider mot tvangs- og barneekteskap i sårbare stater og humanitære kriser.» Dette kan vi ikke se har blitt fulgt opp av regjeringen. Plan International Norge anmoder derfor komiteen om å:

• Be regjeringen om å prioritere innsatsen mot barneekteskap i humanitære kontekster og øremerke midler til dette arbeidet som en del av innsatsen mot seksuell og kjønnsbasert vold.
• Avsette flerårige midler for mer langsiktige intervensjoner for å forebygge barneekteskap i komplekse eller langvarige kriser. Dette vil tilrettelegge for at humanitære aktører har muligheter til å jobbe mer systematisk med forebygging av skadelig praksiser i Sahelregionen.

Styrking av grasrotaktører i kampen mot barneekteskap  – Kap 170, Post 70

Kampen for jenters rettigheter og endring av sosiale normer starter i lokalsamfunnene. Ungdomsdrevne aktører og de som selv berøres av skadelige skikker og diskriminering, er avgjørende for å skape bærekraftig endring. Som denne komitéen selv påpekte i sin innstilling for årets bistandsbudsjett: «Komiteen er opptatt av at innsatsen for jenters rettigheter vil fortsatt være høyt prioritert, med særlig fokus på støtte til lokale aktører i sivilsamfunnet for effektiv implementering av Norges nye strategi mot skadelige skikker» og foreslår å «øremerke 50 millioner til lokale ungdomsdrevne aktører som mobiliserer på grasrota i sine land i kampen mot barneekteskap». 

Plans arbeid med å styrke lokale aktører som mobiliserer bredt i kampen mot kjønnsdiskriminerende praksis og holdninger, viser seg å være en effektiv metode for å fremme jenters rettigheter og likestilling. Ungdom i flere av våre partnerland er viktige pådrivere i arbeidet mot barneekteskap og for å sikre at ungdom får tilgang til informasjon om deres seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Plan erfarer at det nytter å arbeide på utradisjonelle måter, og sammen med religiøse og tradisjonelle ledere utfordre lokale maktstrukturer. Vi mener at kampen mot tvangs- og barneekteskap og hindre annen seksuell vold mot jenter ikke kan vinnes uten at lokale aktører, inkludert ungdom selv, mobiliseres og styrkes. 

Plan International Norge anmoder derfor komiteen om å:

• Be regjeringen om å følge opp komiteens fellesmerknad fra budsjettinnstillingen i 2020, og øremerke midler til unge rettighetsforkjempere i sivilsamfunnet som mobiliserer ungdom i kampen mot barneekteskap og endring av diskriminerende sosiale normer.

Jenters økonomiske deltakelse

Koronapandemien har rammet næringslivet i utviklingsland hardt, og millioner av mennesker har mistet jobbene sine. Kvinnedominerte sektorer er hardest rammet (serviceyrker, turistindustrien og tekstilindustrien). I Afrika sør for Sahara var jobbskaping for store ungdomskull den største utfordringen allerede før koronakrisen rammet. Det er derfor et stort behov for å støtte næringsutvikling i disse landene, gi ungdom og unge kvinner relevant yrkesopplæring og ferdigheter som arbeidsmarkedet etterspør, og støtte unge entreprenører som kan skape nye arbeidsplasser. Partnerskap mellom næringslivsaktører og sivilsamfunn er spesielt viktig for å sikre unge kvinners og marginalisert ungdoms økonomiske deltakelse. I Afrika sør for Sahara er landbruket den sektoren med størst potensiale for å sysselsette flere ungdom. Regjeringen løfter frem både jobbskaping i utviklingsland og yrkesutdanning for kvinner som prioriteringer. Likevel er det ingen økt satsning på dette i budsjettet. Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi kuttes med 25,8 prosent sammenliknet med i fjor. Likestillingsperspektivet og jenters økonomiske deltakelse er samtidig lite synlig i føringene under dette kapittelet. Post 70 Utdanning under Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid kuttes, og det er ikke satt av økte midler til yrkesutdanning. Plan International Norge ber derfor komiteen om å:

• Be regjeringen styrke innsatsen for jenters økonomiske deltakelse som en del av satsingen på jobbskaping og digital deltakelse.
• Be regjeringen øke satsningen på strategiske partnerskap for jobbskaping, og reversere kutt i post 70 Næringsutvikling og handel og post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk under Kap 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi.
• Be regjeringen synliggjøre satsningen på yrkesutdanning for jenter i form av nye programmer med vekt på strategiske partnerskap.

Digitalisering

Koronapandemien har vist betydningen av å finne digitale løsninger som fremmer utvikling. Samtidig er det stor ulikhet mellom kjønn når det gjelder tilgang til, og bruk av, digitale verktøy, kompetanse og opplæring innen teknologirelaterte fag. Det er derfor viktig at regjeringen prioriterer tiltak som styrker jenters digitale ferdigheter og bidrar til digital likestilling. Økt bruk av internett og digitale plattformer for læring og sosial interaksjon, særlig under Covid-19, må bidra til å øke kunnskap og muligheter blant jenter, og ikke tilrettelegger for digital vold og trakassering. Plan ber derfor komiteen om å

• Be regjeringen sikre at arbeidet med digitalisering i utviklingspolitikken ivaretar jenters rettigheter og likestilling, både med hensyn til tilgang, kunnskap og trygghet.

Referanser: 

[1]https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kronikk-pandemien-truer-jenters-menneskerettigheter/id2770018/

[2]UNFPA, https://www.unfpa.org/news/millions-more-cases-violence-child-marriage-female-genital-mutilation-unintended-pregnancies

[3] Girls in Crisis – voices from the Sahel, lenke

[4]Global Coalition to Protect Educaiton from Attack https://protectingeducation.org/publication/education-under-attack-2020/