Finansiering av læremidler til Fagfornyelsen, i grunnskolen og i videregående skole 

En reell implementering av Fagfornyelsen forutsetter at elever og lærere har tilgang til et rikt mangfold av nye læremidler og læringsressurser. Dersom Fagfornyelsen skal innebære endring og utvikling i skolen, er det en forutsetning at skolene tar i bruk de nye læremidlene som er skreddersydd for de viktigste pilarene i reformen Dette reflekterer ikke situasjonen i klasserommet slik den er nå, snart to måneder ut i skoleåret med ny reform. 

Finansiering av Fagfornyelsen i grunnskolen (kap 571 Rammetilskudd til kommuner) 
Det ble bevilget 170 millioner øremerkede midler til innkjøp av læremidler til grunnskolen i statsbudsjettet for 2020 og for 2021 er forslaget ytterligere 100 millioner. Implementeringstakten kan i utgangspunktet tilsi at den største andelen av nye læremidler kjøpes inn på årets budsjett. Men signaler fra kommunesektoren, faktiske innkjøpstall og erfaring fra tidligere reformer viser at dette tar flere år. Koronasituasjonen og en sterkt svekket kommuneøkonomi har ført til at mange skoler har utsatt investeringene i læremidler til Fagfornyelsen til årene som kommer, også for de laveste trinnene. Mange har benyttet seg av det øremerkede tilskuddet uten å bruke av egne midler fordi kommunens økonomi er alvorlig presset. Da blir ikke kjøpekraften tilstrekkelig til at elever og lærere får tilgang til de læremidlene de har behov for.  

Finansiering av Fagfornyelsen i videregående skole (Kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner) 
Forleggerforeningen er dypt bekymret over finansieringssituasjonen når det gjelder læremidler i videregående opplæring. Signaler tilsier at det det økonomiske handlingsrommet innenfor ordinære budsjetter er langt fra romslig nok til å ta nødvendige investeringer i år. Premisset om at finansiering av læremidler til videregående skole allerede er omfattet i rammetilskuddet bør derfor ettergås: Forutsetningene i fylkeskommunenes økonomi kan ha endret seg på 16-17 år. Det må også tas høyde for at økonomien i fylkeskommunene har forverret seg mange steder som følge av pandemien.  

Merknadsforslag 
Komiteen foreslår at det bevilges til sammen 300 millioner kroner i øremerkede midler til kommunene som kompensasjon for merutgifter til innkjøp av læremidler til Fagfornyelsen i 2021.  

Komiteen forutsetter at premisset om at finansiering av læremidler til videregående skole er tatt høyde for i rammetilskuddet ettergås. Komiteen foreslår at det bevilges 300 millioner kroner i øremerkede midler til fylkeskommunene til innkjøp av læremidler til Fagfornyelsen i 2021.  

Komiteen forutsetter at handlingsrommet som allerede ligger i kommunesektorens rammetilskudd brukes i tråd med ambisjonene om en reell implementering av Fagfornyelsen, herunder en adekvat bruk av egne midler til innkjøp av nødvendige læremidler. 

Den teknologiske skolesekken må videreføres og styrkes 
Forleggerforeningen applauderer tiltakene i den teknologiske skolesekken. Både støtte til utvikling og tilskudd til innkjøp av digitale læremidler er viktige tiltak. Dagens situasjon tilsier at støtteordningene i den teknologiske skolesekken bør styrkes.   

Merknadsforslag 
Komiteen foreslår at det bevilges 100 millioner kroner til innkjøpsordningen i den teknologiske skolesekken i 2021. Komiteen forutsetter at den teknologiske skolesekken evalueres, og at innretningen på ordningen justeres i tråd med resultatet av evalueringen. 

 
Skolebibliotekene må styrkes  
Det er et omforent språk- og kulturpolitisk mål at barn og ungdom skal lese litteratur på norsk. Skolebibliotek er en viktig arena for å bidra til leseglede og -kompetanse hos unge lesere. Bibliotekene har dessuten en vesentlig betydning for den demokratiske dannelsen og utdannelsen til barna våre, for leseferdighetene deres, deres evne til å lære og forstå, for den empatiske kompetansen, og også for utviklingen av språkene våre. 

Skolebibliotektilbudet i Norge er av høyst varierende kvalitet og er på mange måter prisgitt ildsjeler på de enkelte skoler. Forleggerforeningen mener det er behov for en styrt prioritering av dette tilbudet, slik at elevenes lovfestede rett til tilgang til skolebibliotek sikres. Dette er i tråd med ambisjonene i bibliotekstrategien. 

Merknadsforslag 
Komiteen forutsetter at Kulturrådets prøveordning for skolebibliotek videreføres og styrkes.  

Komiteen foreslår at kommunene tilføres 50 millioner kroner i øremerkede midler til å ruste opp skolebibliotekene.  

En offensiv satsing på lesing  

Lesing som instrumentell ferdighet er viktig. Litteraturen gir oss også kompetanse i å forstå hverandre, den lærer oss å forskyve perspektiv, den gir ro, konsentrasjon og fokus. Nordmenn, og ikke minst unge, leser mindre enn før (jf. f.eks SSB, leserundersøkelsen, PISA). Det at folk skal lese mer er en omforent politisk ambisjon. Forleggerforeningen mener derfor det er på høy tid at det etableres en helhetlig og solid tverrdepartemental satsing på lesing. Vi viser forøvrig til innspillene som en samlet bokbransje oversendte statsrådene for kultur og kunnskap tidligere i år. 

Merknadsforslag 
Komiteen viser til de språk- og litteraturpolitiske målene, og foreslår at det initieres en koordinert, omfattende og langsiktig satsing på lesing og litteraturformidling for alle aldersgrupper for å snu den negative utviklingen. 

Komiteen foreslår en permanent økning av tilskuddene til leselystorganisasjonene med 15 millioner kroner. Foreningen !les, som samlende organ for leselyst, foreslås styrket med fast årlig overføring. I tillegg foreslår komiteen å bevilge minimum 10 millioner kroner årlig til en styrking av skolebibliotekene, og 10 millioner kroner til et utredningsarbeid om lesing. 

Det må tas grep for å fremme åpen tilgang til forskning 
Forleggerforeningen er bekymret for at overgangen til åpen tilgang av forskningspublisering skal føre til tap av akademisk frihet mht. valg av publiseringskanaler, og dermed medføre mindre publisering på norsk. Det er behov for offentlige ordninger som sikrer at norske forskere kan fortsette å publisere på norsk med åpen tilgang.  

Merknadsforslag 
Komiteen foreslår at konsortieordningen for innkjøp av norske tidsskrifter innen humaniora og samfunnsfag med åpen tilgang videreføres og utvides til andre fagområder.  

Komiteen foreslår å utrede etableringen av et statlig publiseringsfond for tidsskrifter og bøker der forfattere kan søke om publiseringsstøtte til vitenskapelige bøker med åpen tilgang og til publisering i tidsskrifter som ikke er omfattet av andre avtaler.  

Komiteen foreslår en bevilgning på 3 millioner kroner til etablering av nye norske og nordiske tidsskrifter.  

Komiteen foreslår å utvide merverdiavgiftsloven § 6 til å inkludere fritak for merverdiavgift på omsetning av alle utgivertjenester knyttet til åpen tilgang.  

Rolledeling mellom offentlig og privat sektor  

Forleggerforeningen er bekymret for at offentlig sektor griper inn og konkurrerer med private aktører i digitaliseringsprosjekter i utdanningssektoren. Dette gjelder blant annet, men ikke bare, initiativene NDLA (videregående skole) og FriDA (grunnskole). Slike initiativer motvirker et marked med fri konkurranse, mangfold og kvalitet i tjenester og løsninger, og er etter vårt syn ikke i tråd med regjeringens ambisjon om at digitaliseringen skal understøtte innovasjon og verdiskaping i næringslivet. 

Merknadsforslag 
Komiteen viser til at læremidler i grunnopplæringen og høyere utdanning skal leveres av markedet og ikke offentlig sektor, slik at man sikrer mangfold og kvalitet i læremidler gjennom et marked med fri konkurranse. Komiteen forutsetter derfor at planene for initiativet FriDA (Fri Digital Arena) i grunnopplæringen og hvilke markedsmessige konsekvenser dette gir kartlegges.