Parat forsvar visert til Prop. 14 S 2020-2021

Vi skal seile mer, vi skal fly mer og mer tilsted med landstyrker. Dette er gode ord fra regjeringen Langtidsplanen for forsvarsektoren, Vilje til beredskap –evne til forsvar, som nå foreligger forsøker å følge opp tidligere langtidsplaner. I "tradisjon" skal operativ evne, tilgjengelighet og utholdenhet økes, klartider skal reduseres og et forsøk at bemanning skal øke og investeringer skal skje gjennom strategiske avtaler. Parat forsvar har erfart at strategiske avtaler utfordrer store deler av våre medlemmer og deres arbeidshverdag. Det oppleves som en profesjonskamp hvor faste ansatte i forsvaret blir tapere. Årsverkskostander og behov for annen type kompetanse er argumenter som blir brukt. Vi etterlyser mer åpenhet og inkludering knyttet til de avtaler som inngås. Dette vil bidra til innsikt og forståelse blant forsvarets ansatte og befolkningen ellers.

Sivile må styrkedisponeres i stilling. Ved å gjøre dette vil lik organisering i fred, krise og krig bli fremtredenen. Ved å benytte flere sivilt ansatte i stab og støtte stillinger, vil dette frigjøre militære tilsatte inn i operative stillinger, men dette alene øker ikke bemanningen i forsvaret.

Denne langtidsplanen sammen med tidligere planer peker fortsatt på en sikkerhetspolitisk situasjon som stadig er i endring og at Norge vil kunne få mindre innflytelse på vår egen sikkerhet. På tross av dette følger regjeringen ikke opp FSJs anbefalte ambisjonsnivå gjennom Prop.14 S. Regjeringens forslag er på nivå med FSJ laveste ambisjonsnivå fremlagt i fagmilitært råd.

Det henvises til FFI rapport knyttet til effektivisering innen sektoren. Vi opplever de tiltakene som det refereres til som svært krevende og ambisiøse om de i det hele lar seg realisere for en allerede presset organisasjon.

Sett i lys av den samstemte sikkerhetspolitiske situasjonsanalysen som det er enighet om, ser det ut til at regjering neglisjerer egen oppfatning av denne, all den tid anskaffelse av kritiske kapasiteter knyttet til Hæren, Luft- og Sjøforsvaret igjen lar vente på seg, da oppbyggingen av nye og moderniserte kapasiteter ikke kommer før nærmere 2030. Det er riktignok skissert økt bemanning, som igjen ikke er det ikke i tråd med behovene som er avdekket for å oppnå økt operative evne, økt tilgjengelighet og økt utholdenhet. Økt utholdenhet fordrer også personell. En styrkestruktur må bestå av personell med riktig kompetanse som er utrustet, trent og øvet i forhold til forsvarets operative krav. Vi er av den erfaring at den skisserte økte bemanning ikke er tilstrekkelig til å løse de oppdrag og oppgaver som tilligger forsvaret i dag. Regjeringen peker i retning av at økt bemanning skal og må skje gjennom "fleksible" bemannings konsepter. Vi mener det er uklokt å eksperimentere med mennesker som skal bekle stillinger i en krigsorganisasjon. Regjeringen tar opp utfordringer knyttet til evnen til å rekruttere og beholde personell. Her vektlegges det at sektoren skal tilby attraktive og konkurransedyktige, samt karrieremuligheter for sivilt og militært personell. Slik Parat forsvar ser det må dette følges opp med tydelige betingelser og rettigheter i fremtiden. Parat forsvar etterlyser gjennomgående insentiver for å behold og tiltrekke seg de presumtivt beste folkene. Dette for å sikre forutsigbarhet så vel som endringsvilje på individnivå og for sektoren som helhet.

Regjeringen ønsker å styre underliggende virksomheter i sektoren mer overordnet og i større gradfølge opp resultater og effekter. Dette vil gi underliggende sjefer og etatssjefer større handlefrihet og makt. Dette forutsetter en tettere involvering av vi som part, slik at partssamarbeidet i arbeidslivet tas på et mye tidligere tidspunkt enn det vi opplever i dag.

Det at regjeringen vil ha et særlig fokus på tiltak som er vedtatt i inneværende periode for så gradvis å starte med oppbemanning innen særskilte og utvalgte kapasiteter gir etter vår mening ikke den ønskede effekt i form av økt utholdenhet, økt evne og økt reaksjonsevne.

Forsvarsektoren generelt, men Forsvaret spesielt står ovenfor store moderniseringsgrep knyttet til utnyttelse av IKT og digitalisering innen en rekke områder. I stor grad skal denne moderniseringen, implementeres og forvaltes av sivile aktører. Parat forsvar vil igjen fremheve utfordringen med innsyn og informasjon knyttet til slike avtaler. Parat forsvar vil fremheve at vårt fokus selvsagt er at vi får et best mulig forsvar bestående av motiverte og kompetente militære så vel som sivile ansatte. Vi er sikre i vår sak på at riktig vei å gå er sivilt ansatte der vi kan og militært tilsatte der vi må. Sammen utgjør sivile og militære arbeidstakere en styrkemultiplikator kraft. "sammen skaper vi operativ evne"

Med vennlig hilsen Parat forsvar
Johan Hovde

Leder Parat forsvar