Representantforslag 151 S (2019- 2020) om krav til samfunnshensyn i offentlige anskaffelser

Innledning

Offentlige virksomheter vil i løpet av 2020 anskaffe varer og tjenester for over 500 milliarder kroner. Det er derfor åpenbart at en så stor innkjøpsmakt må brukes til å fremme viktige politiske målsettinger. I den nye loven om offentlige anskaffelser av 2017 ble formålsparagrafen (LOA § 1) endret slik at det nå tydelig framgår at et av lovens formål er å bidra til samfunnstjenlige anskaffelser. I dette ligger det at anskaffelser skal bidra i kampen mot arbeidslivskriminalitet, ivareta klima- og miljøhensyn, menneskerettigheter og andre sosiale hensyn.

Grunnleggende prinsipper og ny dom i EU

Den offentlige innkjøper må samtidig ta hensyn til de grunnleggende prinsippene i regelverket. Disse finner vi LOA § 4 som sier at oppdragsgiver skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Det betyr at dersom oppdragsgiver for eksempel stiller bestemte miljøkrav eller krav til et visst antall lærlinger må man vurdere om dette kravet er proporsjonalt, typisk om et slikt krav er saklig begrunnet og ikke unødig begrenser konkurransen.

Dessverre er det mange offentlige innkjøpere som vegrer seg for å stille samfunnshensyn i sine anskaffelser da man er bekymret for å bryte med de grunnleggende prinsippene, især når det gjelder proporsjonalitet. Frykten for å bli klaget inn til KOFA har medført at mange gode hensyn aldri blir stilt.

Imidlertid viser en ny dom fra EU-domstolen, sak C-395/18 Tim, at hensynet til å ivareta samfunnshensyn (forpliktelser innenfor miljø- sosial- og arbeidsmarkedslovgivningen) skal likestilles med de andre grunnleggende innkjøpsprinsippene. LO mener dommen er en svært viktig avgjørelse når det gjelder muligheten til å stille krav om samfunnshensyn i offentlige kontrakter. Dette bør reflekteres i regelverket, slik at den offentlige innkjøper ser mulighetsrommet i loven.

En lovendring vil i tillegg være i tråd med EUs anskaffelsesdirektiv hvor de grunnleggende prinsippene, også samfunnshensyn, er nedfelt i artikkel 18 (1 og 2). I utarbeidelsen av nytt anskaffelsesregelverk i EU ble samfunnshensyn i større grad vektlagt enn tidligere.

I dag er det LOA § 5 som gir adgang til å fremme samfunnshensyn. Her stilles det imidlertid tilleggskrav til at samfunnshensyn må være forbundet med kontrakten, og at de heller ikke må stride mot de grunnleggende prinsippene. Dette begrenser etter vårt syn muligheten til å stille krav om samfunnshensyn som er intensjonen i artikkel 18 i EU-direktivet.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping

Lange leverandørkjeder, utnyttelse av arbeidstakere, lønnstyveri, mangel på fagarbeidere og lærlinger, ukontrollert innleie er bare noen av de faktorene som har vært med å undergrave de seriøse i norsk arbeidsliv. Partene i arbeidslivet har i lang tid arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

I løpet av de siste årene har vi fått seriøsitetsmodeller, som Telemarksmodellen, Skiensmodellen og Oslomodellen. De har alle som mål å begrense arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom å stille krav til leverandørene i bygg- og anleggsbransjen. De omforente seriøsitetsbestemmelsene (BNL, FF, DFØ og KS) utgjør hovedelementene. I tillegg er det utarbeidet «10 strategiske grep» for å motvirke svart økonomi i innkjøp. Felles for disse modellene er at det stilles krav til blant annet lærlinger, fagarbeidere, utbetaling til norsk bank og antall ledd i leverandørkjeden. Dette har fått positive resultater. Skien videregående skole ble for eksempel ferdigstilt før tiden, under estimert pris og hadde 33 lærlinger på 11 fagområder.  

Slike resultater viser hvor viktig det er at offentlige innkjøpere stiller tydelige og virkningsfulle krav til seriøsitet hos sine leverandører. Vi ser at det fungerer.

Forslag til lovendring LOA § 4

LO støtter derfor representantforslaget som forslår å endre § 4 slik at prinsippet om samfunnshensyn blir likestilt med de andre grunnleggende prinsippene i regelverket.

En slik endring vil i større grad samsvare med LOA § 1 om formålet med regelverket- kravet til at offentlige anskaffelser skal være samfunnstjenlige.