Sjømat Norges innspill til Distriktsmeldingen

Sjømat Norge viser til vårt notat datert 30. januar 2020 oversendt til Kommunal- og forvaltningskomiteen og vår deltakelse på høringen i komiteen samme dag.

I dette notatet ønsker vi å fremheve noen tema som har blitt enda mer relevante som følge av korona-situasjonen. Det har blitt enda tydeligere at de næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an den grønne omstillingen må gis stabile rammevilkår. Sjømatindustrien er allerede én av våre viktigste næringsveier og peker seg ut som en sentral fremtidsnæring. Det vår næring, distriktene og Norge trenger nå, er politikk for å bygge industri og arbeidsplasser.

Den 28. oktober fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet overlevert en NOU om næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Rapporten definerer og studerer 15 utvalgte verdikjeders regionale og nasjonale betydning i norsk økonomi. Rapporten fremhever at verdikjeden for marin mat er den eneste verdikjeden som har en betydelig andel av sysselsatte årsverk i de minst sentrale kommunene (sentralitetsgruppe 5 og 6). Om lag en tredel av årsverkene befinner seg i sentralitetsgruppe 5 og 16 prosent i sentralitetsgruppe 6.

I dette notatet peker Sjømat Norge på hvilke konkrete tiltak som bør gjøres for at sjømatnæringen skal bli enda viktigere for norsk økonomi og for distriktene.

Foredling og eksport

• Økt foredling i Norge vil bidra til at vi mer effektivt får nyttiggjort restråvarer, øker verdiskapingen i Norge og reduserer transportvolumet. For å øke bearbeidingsgraden i Norge må vi sikre at norsk foredlingsindustri er konkurransedyktig. Her spiller blant annet bruk av ny teknologi en viktig rolle. Sjømat Norge mener at det vil være riktig å etablere et innovasjonsprogram som et langsiktig tiltak for å effektivisere og modernisere produksjonen. Programmet må også sikte seg inn mot å redusere energibruken i foredlingsleddet, og utvikle teknologi som ivaretar kvalitet og forbedrer produktenes holdbarhet, slik at transport kan vris mot båt og bane. Eksisterende og nye virkemidler fra Innovasjon Norge, Investinor, Nysnø og Enova må inngå i satsingen.

Havbruk

• Sjømat Norge går inn for at det utlyses en egen gruppe tillatelser for havbruk til havs (områdene som ligger utenfor dagens produksjonsområder). Tillatelsene skal kun benyttes i eksponerte farvann til havbruksanlegg som er dimensjonert for de mer utsatte forholdene. Havbaserte tillatelser må tildeles gjennom separate auksjoner. Utviklingstillatelsene har allerede lagt til rette for gode teknologiske løsninger. Ved å gjøre havbruk til havs kommersielt lønnsomt ved rett prising av tillatelser, kan det skapes et viktig marked for norsk verftsindustri og bidra til å sette fart i maritime næringer. Samtidig legges det til rette for økt produksjon av mat fra havet.
• Kystnært havbruk vil også i fremtiden være dominerende i norsk havbruksnæring. For å bidra til at den tradisjonelle delen av næringen videreutvikles vil det være behov for en utviklingsordning som bidrar til å løse fiskevelferds- og bærekraftsutfordringer. Det bør åpnes for en runde med innovasjonstillatelser som er målrettet mot forbedringer av eksisterende teknologi hva gjelder fiskehelse, fiskevelferd, arealbruk og redusert miljømessig påvirkning. Dette vil også gi gode muligheter for norske leverandører og verftsindustri.

Klimatiltak i sjømatnæringen

Sjømat har lave klimautslipp, men også næringer med et lavt avtrykk må bidra til ytterligere reduksjon. 

• Innenfor havbruksnæringen bidrar fiskefôr og fôrråvarer til mer enn halvparten av klimaavtrykkene til laksen. Det er derfor behov for å oppskalere produksjon og høsting av nye fôringredienser slik at de blir reelle alternativ til vegetabilsk råstoff som soya, mais og raps, samt et supplement til dagens ressurser av fiskemel og fiskeolje. Sjømat Norge anbefaler at det igangsettes et eget industriprogram for utvikling og oppskalering for økt tilgang på fôrråvarer med lave miljøfotavtrykk. Dette kan skape et nytt norsk industrieventyr innen fôr, helse og bioteknologi. Inntekter fra salg av tillatelser innenfor havbasert havbruk samt inntekter av salg fra innovasjonstillatelser (som nevnt ovenfor), sammen med offentlige midler kan finansiere opp et slikt industriprogram. I tillegg bør det åpnes for bruk av innovasjonstillatelser og fangsttillatelser som en del av programmet. Tiltaket gir langsiktig effekt for norsk økonomi.
• Arbeidet med å elektrifisere sjømatnæringen må forsterkes. Det er behov for alternativt drivstoff i fiske- og havbruksfartøyene. Innenfor fiskeriene er det utslippene fra flåten som står for det største klimaavtrykket. Utslippene av CO₂ og NO_x bør ytterligere reduseres. Derfor må det skje en målrettet satsing på flåtefornyelse og oppgradering av eksisterende fartøy.

Kapitaltilgang, markedsadgang og infrastruktur for å øke investeringer:  

• Store deler av næringslivet er allerede i ferd med å bli tappet for kapital som følge av koronasituasjonen. For de deler av næringslivet som fortsatt har kapital, vil det være viktig med forutsigbarhet som øker evnen og viljen til investeringer. Det er viktig å skjerme arbeidende kapital fra formuesbeskatning.
• Den nye “lakseskatten”, produksjonsavgiften, er én av få nye skatter som har blitt vedtatt innført i korona-året 2020. Ordningen innebærer at havbruksnæringen betaler en tilleggsskatt gjennom en produksjonsavgift på 40 øret kiloet sløyd fisk. Dette kommer i tillegg til at næringen betaler for vekst. I 2020 og 2021 gir dette over 6 milliarder i inntekter til vertskommuner, fylkeskommuner og staten. Sjømat Norge er glad for at det var bred parlamentarisk enighet om forslaget som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett hvor en la bort spørsmålet om overskuddsbasert grunnrentebeskatning. Vi forventer at skatteforliket blir stående og at det nå blir ro rundt de grunnleggende rammevilkårene for næringen i mange år fremover. Det er svært viktig både for kysten og landet forøvrig at vi nå får utløst investeringer i og rundt havbruksnæringen.
• Sjømat Norge oppfordrer til at det også skapes ro rundt de skattemessige rammevilkårene til havbruksrederiene slik at disse også fremover blir likebehandlet med kystfarten. Usikkerhet rundt skatteregimene vil forsinke investeringer for å redusere utslipp av klimagasser fra havbruksrederiene.
• Sjømatnæringen har virksomhet langs hele kysten. Utbedring av veger til kystdistriktene, investeringer i havner, farleder og samferdsel er viktig for fremføringen til markedene. Når vi nå gå inn i en periode med høyere ledighet bør samferdselstiltak forseres. I tillegg må utbygging av distribusjonsnettet for energi til distriktene og bredbåndsutbygging prioriteres
• Sjømatnæringen har i stadig økende grad behov for personell med god kompetanse innen en rekke fagfelt. Det må derfor sikres lokale utdanningsinstitusjoner for fiskeri- og havbruk.
• Norsk næringsliv og sjømatnæringen spesielt har vært og vil i fremtiden være helt avhengige av global handel. Arbeidet med å sikre markedsadgang og senke tollsatser på bearbeidet sjømat må forsterkes. Norge har nå bl.a. en unik mulighet til å bedre markedsadgangen for norsk sjømat til Storbritannia.

 

­­­­­Sjømat Norge dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av nærmere 700 bedrifter med over 14 000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.

­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­