Høringssvar Dokument 8 49 S og 130 S

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hver for seg fremmet representantforslag for å styrke rusbehandling for rusavhengige, og for å styrke tiltaksapparatet for dobbeltdiagnosepasienter.

Det er positivt at AP og SP ønsker å styrke tilbudene til disse gruppene. Vårt standpunkt er at vi er imot vilkår for å gjennomføre regjeringens varslede rusreform basert på Rusreformutvalgets forslag som beskrevet i NOU 2019:26 ‘Rusreform: fra straff til hjelp’. For det første, så er det foreslått styrking av tiltaksapparatet der i forbindelse med rusreformen som blant annet vil innebære etablering av tverrfaglige rådgivende enheter for narkotikasaker i kommunen, som trolig videreføres i regjeringens forslag for stortinget til våren. Straff er videre et tiltenkt onde som er ment belastende, og som ikke kan forsvares som forebyggende virkemiddel om man legger siste oppdaterte kunnskap til grunn. En avkriminalisering er anbefalt av Verdens Helseorganisasjon, FN og flere.

Forslagstillerne peker på viktige områder som bør adresseres, som manglende oppfølging i vanskelige overganger etter døgnbehandling, uklarhet rundt forvaltningsnivåer og bruk av tvang, og mangelfull behandling for personer som soner i fengsel.

I det følgende svarer vi på forslagene:

• De som tilbyr langtids døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten, bør gis muligheten til å følge opp pasienter i fasen etter det som i dag tradisjonelt anses som døgnbehandling. Å utvide TSB-tilbudet hos disse til en fase for tilbakeføring til samfunnet utfordrer ikke ansvarsfordelingen mellom stat og kommune, men dekker et hull som er krevende for mange ruspasienter.

 

• En finansieringsmekanisme som skal sikre samhandling mellom kommune og stat blir fort lest som at man vil frata kommunene midler og forflytte forvaltningsansvaret. For å unngå dette kan man gjøre det mulig for kommuner og ideelle stiftelser å søke på midler til et slikt formål.

 

• Boligtilbudet til personer med ruslidelser og til personer med samtidig rus- og psykisk lidelse bør bygges ut og Husbankens ordninger styrkes. Man bør unngå oppsamlinger og gettoer og så langt det lar seg gjøre, sørge for at personer med rusutfordringer eller som har hatt rusutfordringer bosettes som andre mennesker, med den oppføglingen de måtte trenge.

 

• Rusavhengige har krav på individuell plan og da vil man få en koordinator. Det vil være en pakkeforløpskoordinator og det virker som en ruskoordinator (49 S) skal gjøre omtrent det som en ruskonsulent skal gjøre.

 

• Det har nettopp vært en revidering av retningslinjene både for LAR og gravide i LAR og det vil åpnes for flere medikamentvalg når det kommer til opioider. LAR blir dessuten evaluert årlig, og mer enn andre rusbehandlingstilbud.

 

• Så mange som 45% av innsatte har behandlingsbehov og et fåtall får behandling. Til å begynne med mener vi det i 2021 bør etableres rusmestringsenheter eller stifinnerenheter i samtlige fengsler

 

• Det bør gjennomføres en grundig utredning av hele tiltakskjeden for personer med rusutfordringer. Dette er imidlertid et arbeid som vil ta noe lenger tid enn hva som skisseres i 49 S. Vi ønsker en slik utredning velkommen.

 

 

07.01.2021      Daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen