Norsk Sykepleierforbund støtter forslaget fra representantene Wilkinson, Kaski, Haltbrekken og Andersen (SV). Vi ber myndighetene sikre at alle personer som kommer til Norge – også de papirløse og EØS-borgere uten helsetrygdkort–har en reell tilgang til forsvarlige og likeverdige helsetjenester. Dette må innebære både forebyggende og kurative helsetjenester, særlig ivaretakelse av sårbare grupper og at det utarbeides relevante finansielle ordninger.

Papirløse migranter i Norge har i dag begrenset tilgang til helsetjenester. Dagens regulering av helsetilbudet fører til en forsterket sårbarhet hos en allerede utsatt gruppe mennesker, til dårligere helse for den enkelte og til økt risiko for folkehelsen. Dette er en problemstilling som har blitt tydeliggjort under den pågående korona-pandemien. «Pasientene kommer sykere til helsesenteret nå, og kapasiteten er mindre», uttalte virksomhetsleder ved Helsesenter for papirløse i Oslo, Linnea Näsholm, til Sykepleien sommeren -20. Lik tilgang til helsehjelp bidra til bedre oversikt, enklere smittesporing, forebygging av smittespredning og vaksinasjon av særlig utsatte personer. I tillegg til somatisk sykdom har mange i denne gruppen også traumatiske erfaringer med seg, med påfølgende psykiske problemer og sykdom.

Dagens situasjon skaper en rekke helsefaglige og etiske dilemmaer for helsepersonell. I likhet med helseministeren[1]  ser vi at det er både juridiske og innvandringspolitiske utfordringer knyttet til spørsmålet om helsehjelp til alle. Om dette sier vi i et felles innlegg fra Sykepleierforbundet, Legeforeningen og Psykologforeningen i Vårt Land 5.desember-20:

Retten til helsehjelp må ikke blandes med innvandringspolitikk eller økonomiske argumenter. Rett til helse er en menneskerettighet som ikke bare gjelder når det passer oss.

Papirløse migranters rett til helsehjelp har vært en viktig sak for NSF i flere år. Vi ba allerede i 2009 daværende regjering om å rydde opp i lov- og regelverket slik at papirløse migranters rett til helsehjelp ble klargjort. NSF ba regjeringen om å fjerne alle hindringer som måtte gjøre papirløse migranters rett til helsehjelp illusorisk, og om en tydeliggjøring av helsepersonells juridiske rolle.

Et nettverk av de nordiske sykepleieetiske rådene ga en felles uttalelse om saken i 2009, der de pekte på at menneskers rett til helsetjenester styres av menneskerettighetene, og at sykepleieres internasjonale etiske kodeks tilsier at man alltid skal tilby helsehjelp til de som behøver det, uavhengig av vedkommende sin rettslige status.

Sammen med en rekke organisasjoner støttet vi i 2015 et opprop som oppfordret regjeringen til å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp, basert på medisinske vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper.

Vi har pekt spesifikt på behovet for gratis svangerskaps- og fødselsomsorg, og at helsetilbudet for papirløse barn er svært mangelfullt og i strid med Barnekonvensjonen. NSFs landsmøte i november 2015 uttalte at Alle mennesker på flukt har krav på reell tilgang til helsehjelp etter menneskerettslige prinsipper. Papirløse migranters behov for helsehjelp ble også belyst på NSFs nasjonale konferanse om migrasjonshelse i november 2017.

Med bakgrunn i at helsetilbudet for papirløse fortsatt ikke er tilfredsstillende, støttet vi et nytt opprop i 2019[2]. Her uttalte vi blant annet:

Resultatet av dagens regelverk er at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp, eller må vente til situasjonen blir akutt, noe som innebærer økt lidelse og risiko for dårlig behandlingsresultat.

Som leger, sykepleiere og psykologer er vi forpliktet til å hjelpe de med sykdom eller lidelser til å gjenvinne sin helse. Vi skal helbrede, lindre og trøste. Et regelverk som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med vår yrkesetikk.

Vi vil være leger, sykepleiere og psykologer. Håndheving av innvandringspolitikken overlater vi til andre.

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) har fremhevet at «helsefasiliteter, varer og tjenester må være tilgjengelige for alle, i særdeleshet de mest sårbare og marginaliserte gruppene i befolkningen, både i loven og i virkeligheten, uten diskriminering (…).

Norsk Sykepleierforbund mener at dagens forskrift ikke ivaretar alles rett til helsehjelp i henhold til konvensjonen. Vårt klare standpunkt er at å nekte papirløse tilgang til likeverdige helsetilbud på linje med befolkningen for øvrig, ikke kan benyttes som innvandringsregulerende tiltak. Det vil være i strid med både internasjonale konvensjoner og helsepersonells yrkesetiske retningslinjer.

[1] HOD-Svar av 26.11.20-ref. 20/5041.

[2]https://www.papirlose.org/?fbclid=IwAR3TOHhL9KukW6ZnULbWNlKzsVqHmPHRhniuCLSYuCwBvvZvmQRcam3r9YY#opprop