NOTAT TIL HØRING i Stortingets Helse- og omsorgskomite 19. januar 2021.
NOTAT TIL HØRING i Stortingets Helse- og omsorgskomite 19. januar 2021: «Representantforslag om helsehjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort»
Samarbeidsnettverket "Fattignettverket Norge" (FnN) og våre medlemsorganisasjoner har godt innsyn i denne gruppens livssituasjon og vi ser at de fleste lever i ekstrem fattigdom. Vi ser også at deres situasjon fører med seg store helseproblemer, både fysisk, psykisk og sosialt.
NOAS anslår at 3 000–5 000 såkalte «ureturnerbare» har bodd mer enn fem år i Norge. Politiet anslo i oktober 2020 at det var i underkant av 2 400 personer som oppholdt seg i Norge uten lovlig opphold. FnN ser at denne gruppen består av flere tusen mennesker og vi ser det som svært problemskapende at disse menneskene blir behandlet som delvis rettighetsløse i Norge i dag. Mange av disse kan ikke sendes tilbake, og de fleste har ikke skyld i de forhold som gjør det umulig for dem å forlate Norge. Dette viser at dette problemet ikke går over av seg selv, og det viser at det er uholdbart å ikke gjøre noe med det.
Fattignettverket Norge er også en menneskerettighetsorganisasjon og vi innser at rettigheter i ØSK og andre konvensjoner gjelder for alle som oppholder seg i Norge. Det er derfor åpenbart at den behandlingen Norge gir dem gjennom "forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket" innebærer grove brudd på deres menneskerettigheter.
FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har senest i sin sjette rapport om Norge (2020) kritisert Norge for brudd på menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter helsehjelp på linje med resten av befolkningen. I rapporten ber FN Norge om å sørge for at papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.
Fattignettverket mener at det gjøres for lite i Norge når det gjelder å sikre menneskerettighetene til fattige og utstøtte i Norge og ber Stortinget om å styrke arbeidet med utviklingen av menneskerettigheter for alle. Vi er også opptatt av FNs mål for bærekraftig utvikling, der norsk praksis er et problem for mange av målene og spesielt mål 1, 2, 3, 10, 11 og 16.
Forslagsstillerne ber regjeringen sikre at personer uten fast opphold i riket gis tilgang til fastlegeordningen. FnN ser det som et problem at yrkesetikken i helsefaget krever at helsepersonell skal ivareta pasientens interesser og integritet og behandle pasienten med omsorg og respekt, uansett hvem pasienten er. Helsepersonell skal understøtte håp, mestring og livsmot hos pasienten, og beskytte pasienten mot unødvendig begrensing av grunnleggende rettigheter. Resultatet av dagens regelverk er at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp, eller må vente til situasjonen blir akutt, noe som innebærer økt lidelse og risiko for dårlig behandlingsresultat. Et regelverk som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med helsearbeidernes yrkesetikk eller med nasjonale og internasjonale helsemålsetninger.
Papirløse skal i utgangspunktet betale for helsehjelpen, noe som ytterligere begrenser tilgangen i praksis. Ettersom de ikke er medlem av folketrygden, må de selv betale fulle kostnader for helsehjelpen. FnN mener at dette er en ekstra belastning for mennesker som lever i ytterste fattigdom og det er samfunnsøkonomisk uforsvarlig.
Fattignettverket har lenge påpekt at høye egenandeler på legebesøk og på tannlegebehandling forsterker fattigdomsfølelsen og ekskluderer mange fra vanlige helsetjenester. I tillegg blir det ofte dårlige boforhold, dårlig kosthold og ikke noe arbeidsliv. Dette er uheldig for voksne fattige i denne gruppen og slår også ut i kvinneperspektiv, når det gjelder funksjonshemmede, og spesielt i barneperspektiv. Det er farlig for barn å vokse opp i dyp fattigdom. Situasjonen for denne gruppen legger også på dem et press mot å havne i kriminalitet og prostitusjon, og i isolasjon og selvskading.
Hva gjør land vi liker å sammenligne oss med? Seks regioner i Sverige har valgt å gi lik helsehjelp som til resten av befolkningen. Alle, inkludert personer uten oppholdstillatelse, har tilgang på gratis primærhelsehjelp i England. I Nederland har personer uten oppholdstillatelse rett på øyeblikkelig hjelp og «medisinsk nødvendig hjelp». En kommisjon definerte «medisinsk nødvendig hjelp» som hjelp basert på eksisterende nasjonale veiledere, protokoller og etiske retningslinjer, uten hensyn til oppholdstid i landet eller betalingsevne. FnN ser at det i disse landene er bedre forhold for denne gruppen enn det Norge tilbyr.
Det er hevet over enhver tvil at det er behov for å bedre helsetilbudet til papirløse mennesker som oppholder seg i Norge, både av humanitære grunner, av hensyn til den allmenne folkehelsen, og med hensyn til medisinsk etikk og menneskerettigheter. Retten til helsetjenester må ta utgangspunkt i den enkeltes sosiale, medisinske og psykologiske behov og kan ikke begrenses til akutthjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Dette fører til alvorligere sykdomstilstander, det øker smittefaren og det øker kostnadene i helsesektoren. FnN oppfordrer norske myndigheter til å gi denne gruppen reell tilgang til helsehjelp, basert på helsefaglige vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper.
På denne bakgrunn støtter Fattignettverket Norge alle tre punktene fra forslagsstillerne.
Fattignettverket Norge, 14. januar 2021, (post@fattignettverket.no)