Papirløse dør i Norge fordi de ikke får helsehjelp

I anledning representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter og tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort (Dokument 8:46 S (2020-2021)) vil Norges Røde Kors fremme vårt syn på saken for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Røde Kors mener at helserettighetene til papirløse i Norge må utvides. Røde Kors har, sammen med Kirkens Bymisjon, drevet helsesentre for papirløse i over ti år. Erfaringen fra vårt arbeid viser at det er helt nødvendig å utvide tilgangen til helsehjelp for papirløse og EØS-borgere uten helsetrygdkort. Røde Kors møter via helsesentrene for papirløse en mangfoldig gruppe pasienter: Kvinner, menn, barn og eldre, med ulike helseplager og ulik alvorlighetsgrad. Pasientene er blant annet kronisk syke, gravide, syke barn, psykisk syke og personer med infeksjonssykdommer. Vi oppdager og følger opp alvorlig sykdom og gir livsnødvendige medisiner. Uten denne hjelpen ville pasientene fått alvorlige lidelser og plager. Vi har også sett flere eksempler på at pasienter har omkommet fordi de ikke får nødvendig helsehjelp i tide.

Det er et helt klart udekket behov for helsehjelp blant papirløse og EØS-borgere uten helsetrygdkort i Norge, og Røde Kors mener at denne gruppen må få rett og tilgang til nødvendig helsehjelp, medisiner og tannbehandling basert på helsefaglig vurderinger. For å sikre tilgang til helsehjelp for alle, er det nødvendig å gjøre endringer både i regelverk og praksis.

Røde Kors støtter derfor forslagene fra SV om å endre forskriftens § 5, opprette en finansieringsordning og gi papirløse tilgang til fastlegeordningen.

Manglende tilgang til helsehjelp er et stort humanitært problem som enkelt kan løses gjennom politisk vilje. Det vil ha stor verdi for enkeltmenneskene som rammes, men også for samfunnet.

 

Dagens ordning bryter med menneskerettighetene

Røde Kors mener at flere menneskerettighetskonvensjoner som Norge har sluttet seg til, innebærer at det må gis et bedre helsetilbud til papirløse enn vi har i dag, herunder retten til liv og retten til helse. Det følger av Grunnloven § 92 at myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene. De rettighetene som er omtalt under er også gjort til norsk lov og skal gjelde foran annen lovgivning dersom det er motstrid.

I FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12 står det at enhver har rett til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk. Selv om det skal tas hensyn til forhold både ved den enkelte og ved samfunnet i vurderingen av hva som er oppnåelig, kan rettighetene etter denne konvensjonen bare innskrenkes når formålet er å fremme den generelle velferden i et demokratisk samfunn (artikkel 4).

Røde Kors mener at forskriften om helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket gir en så snever tilgang til helsehjelp at kravet om den høyst oppnåelige helsestandard ikke møtes. Vi mener også at innføringen av denne forskriften innebar en svekkelse av helserettigheter som det ikke var adgang til.

Argumentene som er brukt for å opprettholde dagens ordning er ikke tilfredsstillende. I behandlingen av representantforslaget om helserettigheter for papirløse på Stortinget i 2017 (Dokument 8:106 S (2016-2017), Innst. 402 S (2016-2017)) finner vi blant annet argumenter om at papirløse ikke har rett til å være i landet, at generøse helsetjenester kan føre til økt innvandring og at helsehjelp vil være kostbart. Dette er ikke argumenter som støtter opp under å fremme den generelle velferden, og er derfor ikke argumenter som kan brukes for å innskrenke retten til helsehjelp.

Forskriften som gjelder idag er i tillegg utformet på en sånn måte at papirløse ikke får reell tilgang til den helsehjelpen forskriften faktisk gir adgang til. Vilkåret om «helt nødvendig helsehjelp som ikke kan vente» er uklart, og Helsesenteret for papirløse erfarer at det varierer hva slags helsehjelp som blir vurdert at faller innenfor og utenfor ordningen.

Røde Kors mener på bakgrunn av dette at forskriften og praktiseringen av denne kan innebære at retten til helsehjelp for den enkelte blir brutt. Til støtte for disse synspunktene er ØSK-komiteens (FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter) uttalelse fra 2020, som det også er vist til fra forslagsstillerne. ØSK-komiteen kritiserte både i 2013 og 2020 norske myndigheter for å gi for snevre rettigheter og manglende retningslinjer for hvordan forskriften skal tolkes, og nå altså gitt staten en spesifikk frist for å følge opp. Selv om uttalelsene fra komiteen ikke er rettslig bindende for norske myndigheter er de definitivt relevante. I tillegg bør uttalelsene om helsehjelp til papirløse tillegges stor vekt fordi de er rettet direkte mot Norge og er helt konkrete om forskriften som begrenser helsehjelpen.

I FNs barnekonvensjon er barns rett til helsehjelp gitt et særlig vern. Det står i artikkel 24 at barn har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering.

Barn uten lovlig opphold har, ifølge forskriften, rett til nødvendige helsetjenester og har dermed bedre rettigheter enn voksne papirløse. De har imidlertid ikke rett på fastlege og må basere seg på helsehjelp fra legevakten. Helsesenteret for papirløse i Oslo har til sammen hatt 121 barn som pasienter, noe som viser at helsetjenesten ikke er tilstrekkelig tilgjengelig for barn når de ikke har rett til fastlege. Røde Kors mener derfor at praksisen i dag kan føre til brudd på barnekonvensjonens artikkel 24.

 

Regjeringens argumenter om «pull-effekt» og økt innvandring er ubegrunnet

Røde Kors ser at argumentet om at økte helserettigheter vil føre til økt tilstrømning av migranter til Norge har blitt løftet i flere sammenhenger, blant annet av helseministeren og statssekretæren sist gang helserettigheter for papirløse ble fremmet som et representantforslag til Stortinget, og i media (NRK Dagsrevyen 23. mai 2020). Røde Kors har bedt departementet om dokumentasjon på påstanden, men svaret vi fikk tilbake i brevs form inneholdt ingen gode begrunnelser eller konkrete kilder som dokumenterer en såkalt «pull-effekt». Våre egne undersøkelser tyder på at påstanden mangler belegg. Vår erfaring er at det er vanskelig å finne kilder som understøtter at helserettigheter til papirløse vil ha noen effekt på migrasjon. Tilgjengelig forskning på forhold som påvirker migrasjonsstrømmer viser at særlig forhold i hjemlandet, samt nettverk eller familie i destinasjonslandet kan påvirke valgene, men at slike sammenhenger uansett er vanskelige å fastslå.

Da Sverige innførte helserettigheter til papirløse på samme linje som for asylsøkere ble den såkalte «pull-effekten» (økt innvandring) vurdert (SOU 2011:48 s. 279-286). Konklusjonen i denne utredningen var at helsehjelp ikke har hatt noen større innvirkning på migrasjon da det er mange andre forhold som spiller inn. I 2016 analyserte det svenske Statskontoret regelverket som trådte i kraft i 2013 og drøftet også den såkalte pull-effekten av helserettigheter (Statskontoret 2016:11). Statskontoret beskrev at det var sosiale nettverk som hadde størst betydning for valg av destinasjon og at det var svak støtte i forskning for at helserettigheter har en effekt.

Røde Kors mener at tilgangen til helsetjenester må ses på som et helsepolitisk spørsmål, ikke et innvandringspolitisk spørsmål. Tilgangen til helsehjelp er et så grunnleggende og viktig spørsmål at politikk knyttet til dette bør bygges på fakta, ikke myter.

Vi må hjelpe de som sitter på venterommet og lider. Norge har mulighet til å gi god helsehjelp til de som trenger det. Det er kun politisk vilje som gjør at det ikke settes en stopper for disse unødvendige lidelsene.

Vennlig hilsen

Inga Laupstad
Juridisk seniorrådgiver
Norges Røde Kors

 

Håvard Therkelsen
Politisk seniorrådgiver
Norges Røde Kors