Industri Energi støtter opp om de forpliktelsene Norge har for å gjennomføre utslippsreduksjon slik at vi bidrar til å begrense den globale temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen.

Forbundet er tilfreds med at klimaplanen legger opp til omfattende utslippskutt i alle sektorer basert på grønn omstilling. Dette er i tråd med industriens egne mål om utslippskutt med økning i verdiskapingen.

Det såkalte grønne skiftet skjer hver eneste dag i norsk næringsliv. Vår utgangspunkt er endringene og viljen til endring som finnes i landindustrien og olje- og gassindustrien. Våre medlemmer og tillitsvalgte bidrar til denne omstillingen ved blant annet ved å ta i bruk nye teknologier, energisparende prosesser, organisasjons- og arbeidsendringer, mm.

Våre medlemmer produserer verdens reneste varer med ren kraft og energi, og vår offshore olje- og gassvirksomhet er i toppsjiktet når det gjelder sikker og effektiv klima- og miljøvennlig produksjon. Flyttes virksomhetene ut av landet, mister vi denne muligheten. Industri Energi mener at alle klimatiltak må ha en reell positiv klimaeffekt i en global kontekst. Enten direkte gjennom utslippskutt, eller mer indirekte gjennom teknologiutvikling. Tiltak som iverksettes må vurderes mot eventuell karbonlekkasje og redegjøre for globale virkninger.

Industri Energi oppfordrer partiene om å fremforhandle et bredt forlik om klimapolitikken i Stortinget. Et forlik som sikrer et grønt skifte med flere nye jobber og økt eksport. En forutsetting for at det tas investeringsbeslutninger til et grønt skifte i næringslivet er at det er forutsigbarhet i klimapolitikken.

Det norske virkemiddelapparatet og EUs virkemidler må virke sammen og forsterke hverandre. Forbundet vil fremheve at utslippsreduksjoner gjennom avtaler mellom myndigheter og industrien har vist seg å være et svært styringseffektivt virkemiddel. Vi trenger målrettede tiltak som gir stor klimaeffekt i Norge og globalt, og som samtidig bygger/sikrer lønnsomme eksportarbeidsplasser.

Derfor vil vi som et utgangspunkt peke på de forskjellige vegkart og klimamål næringene selv har utarbeidet, som eksempel «Veikart for prosessindustrien» og «Veikart for norsk sokkel». Disse veikartene og målsetningene er et resultat av partsammensatt arbeid. Derfor peker vi også på viktigheten av godt partsamarbeid på alle nivå, det vil være helt nødvendig for å komme frem til riktige planer, virkemidler, tiltak og målsetninger.

Med klimaplanens hovedsatsing på å øke CO2-avgiften til 2000 kroner er det samtidig viktig at en økning av CO2-avgiften skjer gradvis og at staten bidrar som risikoavlaster gjennom virkemiddelapparatet og anskaffelser til å drive utviklingen. CO2 avgiften bør ikke overstige kvoteprisen og inntekter fra CO2 avgifter bør brukes til utvikling og investeringer som skal til for å nå klimamål og da bør et CO2 fond vurderes.

Industri Energi er glad for at det ble tatt investeringsbeslutning knyttet til karbonfangst og -lagring (CCS) før jul. Uten CCS er det urealistisk å nå målene i Parisavtalen. Norsk prosessindustri har punktutslipp fra Lista i sør til Hammerfest i nord. Neste fase av CCS-prosjekter bør starte opp, slik Klimakur også legger opp til. En offensiv satsing på CCS som inkluderer Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud samt punktutslipp vil de neste årene bli et viktig klimatiltak, lagringsinfrastrukturen er avgjørende å få på plass først, samt et forpliktende samarbeid mellom næringsliv og stat videreføres.

Klimautfordringen gir nye industrielle muligheter. Økt ressursknapphet og fokus på gjenvinning har aktualisert sirkulærøkonomien stadig mer. Når vi går inn i sirkulærøkonomien blir fokus på effektiv ressursutnyttelse, produktdesign og gjenvinning stadig viktigere. Industri Energi mener myndighetene må ha et økt fokus på gjenvinning som en industriell mulighet. De som setter seg i førersetet på dette området vil komme til å ha et konkurransefortrinn. Forbundet har store forventninger til den nasjonale strategien for sirkulærøkonomi som er lovet lagt frem i løpet av våren 2021

Enova skal stimulere til og løfte fram utvikling av teknologier og produksjon i Norge som kan ha en global utslippsreduserende effekt. I mandatet er risikoavlastning for tiltak i kvotepliktig sektor som tar i bruk tilgjengelig teknologi nedprioritert. Dette gjør det vanskeligere å få gjennomført smarte klimatiltak som gir rask effekt, samtidig som det styrker norsk industris konkurranseevne. Tilskudd og annen risikoavlastning må stimulere til kvalitet og seriøsitet i arbeidslivet.

Norge må i større grad få gevinster av å investere i forskning, innovasjon, test og piloter. Da må vi ha nye virkemidler som bidrar til at vi får realisert de store industriprosjektene i Norge. Her er det mye å lære av den tilnærmingen EU velger for oppfølging av Green Deal og ikke minst hvordan vi selv har bygget en verdensledende olje- og gassnæring. Konkrete mål og tiltak for industriell verdiskaping i sektorer hvor Norge har særlige komparative fortrinn må følges av målrettede virkemidler for å sikre realisering av verdiskapingspotensialet.

I EU tas det nå i bruk offentlig-privat samarbeid på område etter område, blant annet i form av såkalte IPCEI-samarbeid. Norge bør delta i IPCEI-samarbeid hvor vi har særlige forutsetninger for å lykkes, slik som hydrogen, lavkarbonindustri og CCS. Bruk av differansekontrakter for ny kraftproduksjon og CO2 tiltak, kombinert med kvalitetskrav, krav til HMS og ringvirkninger vil gi forutsigbarhet og sette fart i investeringene for å bygge nye lønnsomme verdikjeder i Norge.

Norsk industri er verdensledende på klima- og miljøteknologi, at industriproduksjon foregår i Norge er i seg selv med på å redusere verdens klimagassutslipp. Fra prosessindustrien har utslippene av klimagasser blitt redusert med mer enn 40 % siden 1990, samtidig som produksjonen har økt med nær 40 %. Produksjon av olje- og gass på norsk sokkel har blant verdens laveste utslipp.

Norsk industri er en del av klimaløsningen. Vi mener en industripolitikk som sikter på å øke produksjonen i Norge, også er god klimapolitikk. Industrien må derfor gis rammevilkår som legger til rette for vekst i norsk industriproduksjon.

Både produkter og klimatiltak bør vurderes i et livssyklusperspektiv for å bidra til faktabaserte beslutninger.