Innspill fra KS til komiteens høring om Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030

1.

Klimasats er en ubyråkratisk og effektiv støtteordning for kommunesektorens klimaarbeid. Den dekker et manglende ledd i det øvrige virkemiddelapparatet og har på den måten utløst både store lokale utslippskutt, nye verdifulle initiativer, som fylkeskommunenes hurtigbåtprosjekt og flere kommuners arbeid med en veileder for klimabudsjettering, og økt samarbeid mellom kommuner. Nytten av ordningen er også blitt tydelig dokumentert gjennom flere uavhengige evalueringer.

Midlene i ordningen ble halvert i statsbudsjettet for 2021. Samtidig gis det ingen signaler i klimaplanen om videreføring av ordningen etter 2021. Etter KS’ oppfatning er det lite samsvar mellom denne manglende oppfølgingen av Klimasats og den viktige betydningen som kommunesektoren tillegges i klimaplanen for oppnåelsen av felles klimamål. For mange kommuner er dette deres viktigste støtteordning for klimaarbeid.

KS oppfordrer derfor Stortinget til å beslutte at Klimasats skal videreføres utover 2021 og styrkes.

2.

I løpet av året vil det være rundt 60 el-ferger i drift her i landet. Dette er dermed en av de største suksesshistoriene for norsk klimapolitikk, også omtalt av statsministeren i forbindelse med lanseringen av klimaplanen. Majoriteten av disse fergene er bestilt av et fåtalls fylkeskommuner, som har fått betydelige, godt dokumentere merkostnader. Disse kostnadene ligger fast i ti år framover.

Med henvisning til nye krav om lav- og nullutslippsferger fra 2023 og tilsvarende hurtigbåter fra 2025, slås det i klimaplanen fast at fylkeskommunene vil bli kompensert for merutgifter som følger av slike krav og at det vil bli gitt konkrete forslag om dette i de årlige budsjettene.

Slik kompensasjon vil være helt avgjørende for om regjeringens krav kan oppfylles. Med beregnede merkostnader på nesten 500 millioner kroner årlig for allerede inngåtte kontrakter, må kompensasjonen også omfatte disse kontraktene.

KS oppfordrer derfor Stortinget til å be regjeringen legge til rette for at kommunesektoren får dekket sine merkostnader ved innfasing av el-ferger og utarbeide en plan for dette.

3.

I Klimakur 2030 påpekes det at kommunenes bruk av plan- og bygningsloven for å redusere klimagassutslipp kan styrkes. Derfor oppfordrer Klimakur statlige myndigheter til å tydeliggjøre hvordan reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningsloven kan stille konkrete krav ut fra klimahensyn.

En slik hjemmel vil utvilsomt kunne være et kraftfullt verktøy for kommunene. Blant annet vil den kunne gi et tydelig grunnlag for å stille krav i reguleringsplaner om fossil- eller utslippsfri anleggsdrift. Den vil også gi et tilsvarende grunnlag for å stille krav til materialbruk.

KS oppfordrer derfor Stortinget til å be regjeringen legge fram forslag til hjemmel i plan- og bygningsloven som gjør at kommuner kan stille klimabegrunnede krav i reguleringsplaner.

4.

Ifølge Klimakur 2030 kan det kuttes utslipp på fire millioner tonn CO2 innen 2030 fra ikke-veigående maskiner. Utslipp fra anleggsmaskiner utgjør en viktig del av dette. Regjeringen signaliserer i klimaplanen at den vil stille krav om fossilfrie offentlige anleggsplasser innen 2025 og den skal sette i gang statlige pilotprosjekter for slike anleggsplasser.

Flere kommuner har i flere år gjennomført slike prosjekter og er nå godt i gang også med krav om utslippsfri drift, som må være målet. Det er nå økende interesse i anleggsbransjen for utslippsfrie løsninger. Samtidig er bransjen avhengig av et større markedsgrunnlag for å kunne gjøre de nødvendige investeringer. Det finnes også uavklarte spørsmål om dette, først og fremst om framføring av tilstrekkelig el-kraft. Norske kommuner ligger langt fremme på dette feltet. Samtidig er dette en betydelig utslippskilde også i internasjonal sammenheng. Derfor vil det ha stor betydning om også staten vil utlyse anbud med krav utslippsfrie anleggsdrift.

KS oppfordrer derfor Stortinget om å be regjeringen legge til rette for at statlige aktører igangsetter prosjekter med utslippsfri anleggsdrift.

5.

I klimaplanen vektlegges offentlig innkjøpsmakt som en viktig driver for grønn omstilling. I Klimakur 2030 og i regjeringens lavutslippsstrategi for 2050 er også samarbeidstiltak mellom offentlige og private aktører – staten, fylker og kommuner, næringsliv, forskning og organisasjoner – løftet fram som avgjørende for å lykkes med bred klimaomstilling i samfunnet. Dette kommer dette mindre til syne i klimaplanen.

Det viktigste virkemiddelet for å sikre grønne og innovative løsninger gjennom offentlige anskaffelser finnes i partnersamarbeidet Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP). Programmet eies i dag av KS, NHO, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og DFØ. Det har også et bredt partnerskap av kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Dette likestilte samarbeidet mellom kjøper, selger og virkemiddelapparatet har vist seg å ha stor effekt, og det har også har vakt internasjonal oppmerksomhet. Når vi vet at omstilling og klimakutt i stor grad er en innovasjonsutfordring, er det avgjørende for kommunesektoren å ha tilgang til slik tilrettelegging, koordinering og kompetanse.

KS oppfordrer derfor Stortinget til å vektlegge Leverandørutviklingsprogrammet som en viktig struktur å bygge på i arbeidet med å realisere ambisjonene i Klimaplan.