28.01.2021 /02.02.2021

Stortingets høring om St.mld. 13 – Klimaplanen

Sjømatklyngen Senja avgrenser oss til å kommentere nivået på CO2-avgift for fiskeflåten.

Stortinget må be om Regjeringens beregning av effekter for fiskeflåten og næringa.

Tiltak med for store kostnader for fiskeflåten, på kort tid i lys av tiden det tar å fornye fiskeflåten, må unngås.

Stortinget bør bringe klarhet i hvilket nivå naboland vurderer i tidsrommet.

Andre tiltak som kan gi tilsvarende klimaeffekt må vurderes.

Sjømatklyngen Senja har tidlig vedtatt at Sjømatregionen Senja skal være verdens mest bærekraftige sjømatregion, og flere medlemsbedrifter har allerede tatt grep for å bidra i denne retning. Det er derfor viktig å understreke at Sjømatklyngen Senja stiller seg bak bærekraftsmålsettingene. Vi ser bærekraft som et salgsargument i vårt arbeid for å bidra til å levere mer sjømat av høy kvalitet til verdensmarkedene og skape arbeidsplasser i distriktene.

Når vi likevel finner å måtte advare mot dette konkrete tiltaket er det fordi tidshorisonten er for kort, i lys av tiden det tar å fornye flåten, alternativer finnes ikke og utslagene for fiskeriene vil bli for dramatisk, og ramme distriktene, arbeidsplasser og norsk sjømateksport, uten at den samlede klimagevinsten er sikker.

I klimameldingen slås fast at Regjeringen står fast på ambisjonen om en halvering av utslipp fra innenlandsk sjøfart og fiske fra 2005 til 2030 (side 85). Videre slås fast at (side 86) at

forventet levealder for fiskefartøy ligger på 25-30 år. Videre slås fast at innenriks skipsfart er dekket av CO2-avgiften, og det er stor variasjon mellom fartøysegment, næringsgrunnlag og operasjonsmønster.

Sjømatklyngen Senja har ikke selv beregnet kostnadsøkningen for fiskerfartøyene, men har sett at organisasjonen Fiskebåt har pekt på en økning på 5,32 per liter drivstoff mot slutten av perioden.

Flåtefornying er bra, men fortsatt er diesel eneste alternativ i kombinasjon med energibesparende tiltak. Problemet er at det ikke finnes noe alternativ til diesel som energibærer. Gass er et alternativ, men for betydelig større fartøy da det kreves store volum. 

Hva avgiften blir i våre naboland for fiskeflåten er også interessant; i verste fall går de største båtene i en stor bue utenom Norge til og fra fiskefeltene i Barentshavet. 

En konsekvens kan bli at marginale fiskerier blir begrenset og fiskeriene konsentrerer innsatsen om toppsesongene. Sannsynligvis vil det føre til nedbemanning og slutt på skift/avløserordning. 

Noen fartøy har investert betydelig i energibesparende tiltak uten at det hensyntas, med noe differensiering. Noen fiskerier krever mye kjøring over lange avstander (sild, makrell) og for reketråling er det vanskelig å se for seg lønnsomhet utenom aller beste tiden i Barentshavet. 

For rekenæringen som er svært energiintensiv vil åpenbart en kraftig økning i CO2 avgiften slå meget uheldig ut. I denne næringen er det p.t. i realiteten ingen alternative drivstoffkilder tilgjengelig.

For havgående rekeflåte er nok forbruket rundt 15 000 liter diesel pr. dag i forbruk. Med andre ord økes driftskostnadene på hver båt med over 80.000 kroner pr. dag. På en reketur på ca 30 dager utgjør dette nær 2,5 mill. kroner.

Ser vi litt annerledes på det så brukes det ca. 1 liter diesel for å fange 1 kg reker. Med andre ord vil råstoffet til fabrikkene måtte koste nær 5,5 kroner mer pr. kg for at fartøyet skal ha samme driftsmargin. Norsk rekenæring er sterkt konkurranseutsatt når 95 prosent går til eksport.

Ettersom det i dag ikke er mulig å komme opp med et skifte i drivstofftype for rekeflåten vil dette kunne være en reell trussel mot næringa, både flåte og landindustri.

Om Sjømatklyngen Senja

Sjømatklyngen Senja er en næringsklynge med om lag 50 medlemsbedrifter i sjømatregionen Senja innenfor fangst og fiskeri, havbruk, fiskeindustri, marin ingrediensindustri og leverandørnæring, samt salg, eksport og transport av sjømat. Omsetningen til bedriftene i Sjømatklyngen Senja ligger på om lag 10 milliarder kroner og det pågår for tiden investeringer i sjømatbedriftene på Senja for om lag to milliarder kroner som vil gi flere arbeidsplasser.

Sjømatklyngen Senja fikk 3. desember fra konsulent- og analyseselskapet Menon sammenstilt verdiskapningen samlet av fiskeri, oppdrett og fiskeindustrien i Senja kommune og andre.

Sammenstillingen viser at Senja i 2019 hadde den største samlede verdiskapningen i landet av alle kommuner med disse tre sidene av sjømatvirksomheten. 

Dette reflekterer først og fremst at det er gjort en formidabel innsats av aktører innen fiskeri, havbruk og fiskeindustri på Senja over mange år. Det er første gang Senja er Norges største.