Viken fylkeskommune vedtok «Veien til et bærekraftig Viken. Regional planstrategi 2020-2024» i desember 2020. Viken vil være et lavutslippssamfunn der det ikke slippes ut mer klimagasser enn det tas opp gjennom karbonlagring og naturlige prosesser. Omleggingen skal skje på en rettferdig og sosialt inkluderende måte.

Viken fylkeskommune mener at Klimaplanens virkemidler på sektorer som industri- og avfall, jordbruk, skog- og arealbruk og transportsektoren må være mer ambisiøse enn det regjeringen legger opp til.

Vi trenger ikke flere påbud – nå trenger vi forutsigbare virkemidler som stimulerer til handling og omstilling til lavutslippssamfunnet, samt en konkret virkemiddelplan.

• Et klimavennlig Norge i 2030 ikke må øke de sosiale og økonomiske ulikhetene i samfunnet
• Enova må brukes til å stimulere til rask og inkluderende omstilling til lavutslippssamfunnet
• Klimasats må videreføres og få betydelig økt ramme for klimatiltak i kommunal sektor
• Støtteordning for ladeinfrastruktur for hele landet
• Biogass er et drivstoff med god klimaeffekt som bør tas i bruk umiddelbart
• Bruke offentlige innkjøp for null- og lavutslippsløsninger i transportsektoren for å redusere utslipp fra anleggsplasser i transportsektoren
• Jord- og skogbruk er en viktig del av løsningen på klimautfordringene og viktige for sirkulærøkonomien
• Arealplanlegging og plan- og bygningsloven er verktøy for klimatiltak

Viken fylkeskommune mener meldingen burde vært tydelig på at et klimavennlig Norge i 2030 ikke skal øke sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet.

For å nå klimamålene må det gjennomføres storskala omstilling av hele samfunnet. Det holder ikke å legge til rette for forskning, innovasjon og pilotfase. Vi må sikre at hele samfunnet er med på en omfattende og rettferdig endringsprosess. I støtteordninger må både miljømessig og sosial bærekraft være et kriterium. Dette forutsetter en aktiv stat, med vilje til å prioritere grønne næringer. Næringsnøytralitet vil ikke kunne bidra til at nye næringer blir kommersialisert, og vi trenger en bro fra pilotfase til markedet fungerer for disse løsningene.

Regjeringens klimaplan legger ikke til rette for omlegging til lavutslippssamfunnet i tilstrekkelig grad. Viken fylkeskommune mottar mange tilbakemeldinger, særlig fra de små aktørene, om at dagens støttesystem oppleves unødvendig vanskelig og ressurskrevende.

Enova må støtte omstilling for alle

CO2-avgiften skal utløse den ikke-innovative omstillingen, mens Enova skal innrettes mot innovasjon. Mange små kommuner og SMB erfarer at de ikke har anledning til å søke støtte fordi Enova har regler for hvor små tiltak det kan søkes om. Det er uheldig at kun de største aktørene kan få tilgang på disse midlene.

Klimasats må videreføres og få betydelig økt ramme for klimatiltak i kommunal sektor

Klimasats gir støtte til merkostnader for innkjøp av klimaløsninger. I tillegg åpnes det for innovative prosjekter. Dette åpner for innovasjon i kommunesektoren, slik Enova uheldigvis ikke gjør. Klimasats må videreføres som en permanent ordning og styrkes med betraktelig økt ramme.

Støtteordning for ladeinfrastruktur i hele landet

På tross av tydelige behov og løfter i Granavolden, har regjeringen ennå ikke etablert støtteordning for lading i borettslag og sameier. Viken har i en periode videreført en slik ordning fra tidligere Akershus, og har i 2020 støttet 9500 ladestolper i borettslag i hele fylket. Det er fortsatt et stort behov for en slik ordning, men fylkeskommunen har ikke økonomi til å bære dette ansvaret alene.

Biodiesel og biogass

Regjeringen foreslår, på tross av mange protester, å beholde veibruksavgiften for biodrivstoff. Som følge av denne avgiftsøkningen har allerede Brakar gått over fra biodiesel til fossil diesel. Ruter vurderer nå å gå tilbake til fossil diesel for å håndtere den økte kostnaden. Dette gjør det utfordrende å nå regjeringens krav om at bybusser og en stor del av langdistansebussene skal være utslippsfrie eller lavutslippsbusser innen 2025 og 2030. Viken fylkeskommune mener biogassens rolle må løftes. Bærekraftig biogass, el og hydrogen er alle prioriterte drivstoff i nullutslippssamfunnet. Det trengs mer målrettede virkemidler for å få i gang norsk produksjon av biogass til drivstoff basert på avfallsfraksjoner som i dag ikke blir utnyttet.

Landbruk

Viken fylkeskommune ber om at jordbruket sikres en totaløkonomi som gjør små og store jordbruksbedrifter økonomisk i stand til å legge om drift og ta i bruk klimavennlig teknologi. Fylkeskommunen påpeker at rammene for Regionale Miljøtilskudd-tiltak bør økes betydelig for å følge opp bøndenes interesse for å forbedre ytelser, miljø og klimastatus på egen gård.  Landbrukets Klimaplan skisserer hvordan jordbruket kan innfri sin klimaforpliktelse uten at det går på bekostning av matproduksjon og arbeidsplasser. Viken fylkeskommune understreker at kostnadene ved omstilling i landbruket ikke kan bæres av jordbruksoppgjørene alene.  Landbruket er, i likhet med andre næringer, avhengig av ekstraordinære midler for å stimulere klimaarbeidet og redusere risiko for produsentene.

Det er viktig å følge opp rapportering og videreutvikling av bokføringsreglene i klimaregnskapssystemene. Regjeringen signaliserer støtte til forskning og utvikling, og landbrukssektoren vil kunne få gevinster av en slik satsing. Arbeidet med å ta tiltakene til jordbruket inn i det offisielle arbeidet må intensiveres. De reelle utslippsreduksjonene må telles med i hele perioden.

Skog og myr 

En aktiv og bærekraftig skognæring er viktig for klimaarbeidet, og Viken fylkeskommune er tilfreds med at regjeringen vektlegger skogens rolle. Det trengs tiltak for å sikre kvalitet og karbonbinding, plante tilstrekkelig skog eller sørge for naturlig foryngelse og styrke ungskogpleien.

Regjeringen påpeker uheldige konsekvenser ved nedbygging av myr, men foreslår ingen nye tiltak. Viken fylkeskommune mener man bør vurdere en ordning for frivillig vern av myr etter modell av frivillig skogvern.

Arealbruk

Nedbygging av karbonrike areal må reduseres. Staten må forsterke dette hensynet som et samfunnsmål for konseptvalgutredninger for samferdselsinfrastruktur og i statlig utbygging. Staten må også legge vekt på ikke-prissatte konsekvenser som nedbygging av matjord og andre karbonrike arealer ved valg av infrastrukturløsninger. Fylkeskommunens regionale rolle i planleggingen er ikke nevnt i regjeringens melding, og det mener vi er uheldig. Regionale planer for areal og mobilitet blir svært viktige for å nå klimamålene. Klimaplanen burde også adressere plan- og bygningsloven og kommunenes adgang til å stille klimakrav i reguleringsplaner.

Industri og avfallsforbrenning

De foreslåtte tiltakene er ikke tilstrekkelig for å sikre den nødvendige omstillingen av kvotepliktig industri og energiproduksjon. To store avfallsforbrenningsanlegg i Viken faller mellom to stoler; FREVAR og Sarpsborg avfallsenergi. Begge er kvotepliktige, men omtales ikke sammen med avfallsforbrenningsanlegg i kvotepliktig sektor. Vi antar at det forutsettes at kvoteprisen og eventuelle EU-midler skal bidra til at de, sammen med partnerne sine i CCS/U-samarbeidet Borg CO2, realiserer CO2-fangst og lagring. Dette vil ikke være tilstrekkelig. Det må utformes støtte for en bredde av CCS-anlegg i kjølvannet av Langskip, inkludert industri og avfallsforbrenningsanlegg på tvers av kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

Karbonfangst og lagring av biogent CO2 (BECCS) nevnes kort, uten at virkemidler presenteres. Siden slike negative utslipp ikke er inkludert i det europeiske kvotesystemet, er det behov for ytterligere virkemidler. Borregaard  og Norske Skog Saugbrugs står for betydelige utslipp av biogent CO2. Karbonfangst og -lagring vil kunne gi klimabidrag tilsvarende utslippsreduksjonen fra Norcems fangstprosjekt som mottar statsstøtte, dersom de lykkes i nevnte Borg CO2. I tillegg kommer fangsten av fossil CO2 i Borg CO2-prosjektet som kan utgjøre om lag 200 000 tonn CO2.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

fylkesråd for plan, klima og miljø