Høringssvar til Dok.8:85 S (2020-2021) Et krafttak mot lærermangel i skolen

KS er kommunesektorens organisasjon, herunder arbeidsgiverorganisasjon som forhandler og inngår avtaler om arbeidsvilkår med arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor KS mener det er behov for å videreutvikle en rekke tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde et tilstrekkelig antall lærere med godkjent kompetanse.

SSB LÆRERMOD har fremskrevet et underskudd på grunnskolelærere med om lag 4000 årsverk i 2030, mens det for øvrige kategorier av lærere er en bedre balanse mellom tilbud og behov. Det er avgjørende at kapasiteten i høyere utdanning er dimensjonert slik at behovet kan dekkes fremover. KS mener det er særlig viktig å sikre et desentralisert utdanningstilbud.

Rekrutteringsutfordringene varierer betydelig mellom ulike regioner, med overskudd av lærere i enkelte deler av landet og mangel på lærere i andre. KS arbeidsgivermonitor viser blant annet at om lag 45 % av kommunene i Midt Norge ikke har utfordringer med å rekruttere lærere i grunnskolen, mens ca 5 % av kommunene i regionen oppgir at dette er svært utfordrende. I Nord Norge oppgir om lag 10 % store utfordringer med rekruttering, og andelen som ikke har utfordringer med rekruttering er i underkant av ca 20 %. Fylkeskommunene har særlige utfordringer med å rekruttere yrkesfaglærere.

Flere undersøkelser at lærere i stor grad er tilfredse med sin arbeidssituasjon. TALIS – undersøkelsen fra 2018 viser eksempelvis at 95 prosent av ungdomsskolelærerne liker å jobbe ved skolen sin og 93 % er fornøyd med jobben. En del lærere, særlig yngre, oppgir likevel at de opplever stress i arbeidet. Turnover i undervisningssektoren er om lag 10 pst, lavere enn i de fleste andre deler av kommunal sektor.

GSI tall som viser at andelen lærere uten godkjent utdanning i skoleåret 2019/2020 utgjorde 3,6 % av samlende antall årsverk. Tall fra KS sitt PAI- register viser en andel på 3,9 %. Det er viktig å merke seg at mange av disse lærerne likevel kan ha høyere utdanning og høy faglig kompetanse.

Det samlede kunnskapsgrunnlaget tilsier at tiltak for rekruttering av lærere må ta høyde for regionale variasjoner og ulike utfordringer for ulike grupper av lærere.

KS vil vise til Nasjonalt Forum for Lærerutdanning og Profesjonsutvikling som er opprettet som en del av strategien Lærerutdanning 2025. Forumet består av representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Universitets- og høyskolerådet og regjeringen. Forumet arbeider med rekruttering til lærerutdanning og læreryrket med en bred innfallsvinkel som omfatter rekruttering til og gjennomføring av lærerutdanning, overgang utdanning – yrke, veiledning, etter- og videreutdanning og seniorpolitikk med sikte på å rekruttere, beholde og videreutvikle lærere og lærerprofesjonen. Forumet skal arbeide med praksisdelen av lærerutdanningen ut fra en partnerskapstenkning med klar oppgave- og ansvarsfordeling mellom praksisfeltet og lærerutdanningsinstitusjonene. KS mener dette samarbeidet mellom partene er svært verdifullt og vil bidra til å styrke muligheten for å rekruttere og beholde lærere fremover. KS vil advare mot statlig detaljstyring av tiltak i arbeidslivet som best løses gjennom samarbeid mellom partene.

KS vil særlig understreke at veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere er viktig i overgangen fra utdanning til yrke. KS har derfor sammen med regjeringen, lærerorganisasjonene, pedagogstudentene, friskolenes kontaktforum, PBL og Universitets- og høyskolerådet forpliktet seg til å arbeide for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole, ut fra noen omforente prinsipper for veiledning.  For øvrig har nyutdannede lærere, etter ønske fra KS, fått en egen bestemmelse i arbeidstidsordningen som gir dem rett til redusert undervisningsomfang slik at de skal få bedre tid til å forberede god undervisning.

KS mener samarbeidstiltak som nevnt ovenfor er en bedre tilnærming enn en forskriftsfesting av en nasjonal veilederordning, jfr forslag 10. En forskriftsfesting har konsekvenser for forslagsstillernes ønske om mer tillit og mindre byråkrati i skolen. Mengden lov- og forskriftsfesting har direkte konsekvenser for tidsbruken til oppfølgingen av dem. Kommunedirektøren har ansvar for internkontrollen som skal sikre at lover og forskrifter etterfølges. Dette forutsetter igjen at ansatte i kommunal sektor, herunder lærere, må dokumentere og rapporteres på en måte som både ivaretar internkontrollbestemmelsen i kommuneloven og grunnlaget for statsforvalterens tilsyn. KS vil derfor advare mot ytterligere rettsliggjøring som også vil skape mer byråkrati og tidstyver i lærernes daglige arbeid.

KS viser videre til at det under koronapandemien er inngått gode lokale samarbeidsavtaler mellom lærerutdanningsinstitusjoner og kommuner, som viser hvordan studenter både kan få en tilpasset praksis og samtidig avlaste lærere i en krevende situasjon. KS er positiv til en videreutvikling av denne formen for samarbeid mellom kommunal sektor og Universitets- og høyskolesektoren, og mener dette best ivaretas lokalt. Videre vil KS påpeke at det allerede er en utbredt praksis med at lærerstudenter tar vikartimer i skolen. KS viser til at dette reguleres gjennom ordinære avtaler mellom partene i arbeidslivet, og ser ikke behov for statlige tiltak på dette området.