Transportsektoren bidrag til oppfyllelse av klimamålene

I 2030 – når det er tre år igjen av kommende NTP-periode – skal klimagassutslippene fra transport være halvert. For 2025 og 2030 har regjeringen fastsatt en rekke måltall for salg av nye kjøretøy uten at det foreligger en analyse av virkemidler for å nå målene.

• Stortinget bør be regjeringen i statsbudsjettet for 2022 legge fram en plan for hvordan NTP-målene for salg av nye personbiler, varebiler, lastebiler og busser skal nås.

Nødvendig med fremdrift for byvekstavtaler

KS har flere ganger etterlyst fremdrift i arbeidet med byvekstavtaler til byområdene Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø. Det er derfor svært positivt at regjeringen nå legger opp til økt samarbeid med kommunesektoren gjennom å trappe opp byvekstavtalene. Samtidig savner vi fortsatt en klar tidsplan for gjennomføringen av de forskjellige avtaleforhandlingene og også en nærmere beskrivelse av hva som vil være hovedelementene i de forskjellige ordningene. Vi merker oss også at styringsmodellen for de nest største områdenes byvekstavtaler legger opp til at lokale politikere kun skal forholde seg til de administrative vegmyndighetene, slik at det allerede i utgangspunktet legges opp til mindre politisk dialog om disse avtalene.

• Også for de fem byområdene som nå kan starte forhandlinger med staten må det sikres at lokale politikere har en politisk dialog med staten.
• I løpet av NTP-perioden bør det vurderes om rammene for byvekstavtalene bør økes, og om midler til drift av kollektivtransport bør kunne innarbeides i ordningen som bidrag til at nullvekstmålet nås.

Uavklart om porteføljestyring

I stortingsmeldingen går det fram at Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane Nor SF og Kystverket skal jobbe videre med investeringsporteføljen. Porteføljestyring er et godt prinsipp, men metodikken inkluderer ikke de mange synergiene et tiltak kan ha for by- og næringsutvikling og utløse andre tiltak for effektiv reduksjon av klimagassutslipp og reduserte miljøulemper. Dagens metode er i også mindre grad egnet til å vurdere prosjekter ut fra et byutviklings- og klimaperspektiv. Det gjør at viktige prosjekter i byer systematisk nedprioriteres, til tross for at de har gode samfunns- klima- og bymiljøvirkninger, utover selve infrastrukturtiltaket.

• I det videre arbeidet med en årlig porteføljeoversikt bør det spesifiseres hvem denne rettes mot og hvilken innflytelse fylkeskommunene vil få i arbeidet.
• Ved statens porteføljestyring av  prosjekter må synergier for byutvikling, reduserte klimagassutslipp og miljøulemper inkluderes i de samfunnsøkonomiske beregningene.

Kollektivtransporten som avgjørende for det grønne skiftet

I løpet av 2020 har vi sett markante endringer i reisemønster som følge av pandemien. Restriksjoner, tiltak og kompensasjonene vil vare en stund til framover. Det er stor usikkerhet om hva som skjer når dette er slutt.

I tiden som kommer vil styrken av kollektivtilbudet derfor være delvis avhengig av politisk styring. Det vil spesielt kunne gjelde etter at samfunnet har gått tilbake til en mer mobil hverdag etter pandemien og kollektivtilbudet må bygges opp igjen.

Regjeringen har satt klare mål for omstillingen til fossil- og utslippsfri fylkeskommunal kollektivtrafikk. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke har sett nødvendigheten av en langsiktig satsing for å kompensere noe av merkostnadene en omlegging av fergeflåten. De nærmeste årene skal det inngås et stort antall hurtigbåtkontrakter. Samtidig er det viktig at offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt til å skape grunnlag for utvikling av nye, konkurransedyktige grønne løsninger, slik maritime næringer etterlyser. Ikke minst på denne bakgrunn er det viktig at Stortinget gir tydelige signaler om at de reelle merkostnadene ved utslippsfrie ferge- og hurtigbåtløsninger skal kompenseres i en overgangsperiode.

• Stortinget bør sørge for at regjeringen opprettholder et tilstrekkelig kompensasjonsnivå for tapte billettinntekter også etter at reiserestriksjoner er opphevet.
• Kystfylkene må kompenseres for sine merutgifter ved innføring av nullutslippsfartøy for sjøtransport.

Fossilfrie anleggsplasser

Regjeringen skal ha ros for at det nå skal avsettes 75 millioner kroner årlig i seks år til pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Av stortingsmeldingen kan det se ut som midlene skal gå til statlige pilotprosjekter. Selv om kommunesektoren gjerne skulle ha hatt adgang til midlene, vil de bidra til en markedsutvikling som også vil komme oss i kommunesektoren til gode.

• Stortinget bør be regjeringen sørge for at alle prosjekter som får statlig finansiering gjennom NTP bygges fossilfritt og etter hvert utslippsfritt.